Klassekampen.no
Onsdag 9. mai 2018
Penger er en sosial konstruksjon. Det kan vi utnytte.
Enheter av tillit
ARKIVILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Neste gang en finanskrise treffer, bør folk flest vite hvordan penger skapes. Da vil vi ha et bedre grunnlag for å kreve en «folkevennlig» pengepolitikk.

For å forstå hvordan dagens moderne pengesystem fungerer, er det nyttig å se på hva de europeiske myndigheter valgte å gjøre da finanskrisen slo inn med et sjokk for ti år siden. Først var økonomer og politikere flest opptatt at landene var i ferd med å gå konkurs og at det var et stort behov for å kutte i offentlige utgifter, men ikke lenge etterpå begynte den europeiske sentralbanken (ECB) å pøse 60 milliarder kroner inn i finansmarkedene, i måneden, gjennom såkalte kvantitative lettelser.

Men hvor kom disse pengene fra? Kunne de samme pengene blitt brukt på andre mer fornuftige tiltak, som for eksempel offentlige investeringer eller økt velferd?

«Kvantitative lettelser» er et begrep som benyttes når sentralbanker skaper nye «penger» elektronisk og bruker dem til å kjøpe ulike typer verdipapirer av bankene. Bankene sitter igjen med friske midler og blir mer solide. Håpet er at dette øker utlånene. Hvis folk låner mer penger, blir det mer penger i omløp i økonomien. Målet er økonomisk vekst, og inflasjon. Du finner ikke igjen denne pengebruken på noe statsbudsjett. Pengene «tas» ikke fra noe sted. De skapes, og du finner dem ved å se på balansen til sentralbanken.

Ute i finansverden har sentralbankens massive oppkjøp av verdipapirer gitt oppgang på børsene, skyhøye bonuser og positive framtidsutsikter for finanssektoren. Mange frykter nå en ny boble. Den økonomiske veksten i EU har så vidt tatt seg opp, men resultatet er ikke veldig imponerende gitt den enorme pengebruken.

Er det kun finanssektoren som kan nyte godt av sentralbankens evne til å skape penger? Åpenbart ikke. Et annet verdipapir sentralbanken kan kjøpe opp er statsobligasjoner, eller statsgjeld. I teorien kan dermed myndighetene bruke mer penger enn de får inn i skatteinntekter, og hvis sentralbanken kjøper opp gjelda, skylder landet ikke penger til andre enn seg selv. Dette er et virkemiddel økonomene nødig vil la populistiske og uansvarlige politikere få kloa i, ofte med god grunn. Det må finnes en begrensning på offentlig pengebruk, ellers kan myndighetene gi penger til alle gode formål, sies det. Og dersom det ikke er ledig kapasitet i økonomien (arbeidsledighet), vil dette gi inflasjon. Slike kjøp av statsobligasjoner direkte fra staten til sentralbanken er derfor strengt forbudt i de fleste land.

Men med den gjeldskatastrofen som herjer i EU nå, har faktisk den europeiske sentralbanken begynt å kjøpe opp medlemslandenes obligasjoner (riktignok i andrehåndsmarkedet). For alle unntatt Hellas, vel å merke.

Men selv om regjeringen ikke bør bruke ubegrenset med penger i normale tider – er offentlig pengebruk åpenbart et godt virkemiddel i krisetider. Istedenfor å la økonomiene kollapse gjennom kutt i pensjoner, lønninger og velferdstjenester, ville det vært fullt mulig for Europa å håndtere finanskrisa på samme måte som Norge gjorde, ved å øke pengebruken. De hadde ikke trengt et oljefond, de kunne rett og slett brukt mer penger enn de hadde og solgt gjelda til sentralbanken. På samme måte som private banker fikk lov å selge sine råtne gjeldspapirer til sentralbanken.

Når arbeidsløsheten er stor, er det ikke fornuftig å kutte i offentlige budsjetter. Og erfaringene etter krisen har vist at tradisjonell pengepolitikk ikke er tilstrekkelig for å få folk i arbeid igjen. I dårlige tider bør det være handlingsrom for en mer ekspansiv finanspolitikk. Det er ingen grunn til å la barn sulte, institusjoner gå i oppløsning og infrastruktur forfalle. Det er rett og slett meningsløst. Det er lett å lure folk som ikke forstår hvordan penger fungerer.

Ann Pettifor, forfatteren av boka «Just Money: How Society Can Break the Despotic Power of Finance», mener det er avgjørende at vi forstår penger som den sosiale konstruksjonen de er. Moderne penger skapes ved at noen utsteder et lån og noen andre lover å betale tilbake. Tillit er et stikkord her, og ECB sine tiltak kan nettopp forklares med et ønske om å opprettholde «tilliten i markedet». Men en sentralbank kan også opparbeide seg tillit fordi den gjør jobben sin og jobber for full sysselsetting og et trygt pengesystem for alle.

eaboye@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedhaug, Ebba Boye og Marie Sneve skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 15. mai 2018 kl. 10.39

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk