Onsdag 9. mai 2018
REKORDLAV: Bare 33,7 prosent av de stemmeberettigede deltok i mandagens lokalvalg. – Folket sender et sterkt signal, sier Mouldi Jendoubi. FOTO: HASSENE DRIDI, AP/NTB SCANPIX
Sju år etter opprøret i 2011 fører mistillit til politikerne til boikott av lokalvalg:
Demokratiet presses
TRENGER UNGE: Beji Caid Essebsi (91) avgir sin stemme. Bakhairy krever unge ledere. FOTO: SLIM ABID, TUNISIAN PRESIDENCY/AP/NTB SCANPIX
GUVERNØR? Ennahdas Souad Abderrahim (54) kan bli guvernør i Tunis. FOTO: HASSENE DRIDI, AP/NTB SCANPIX
FRUSTRASJON: – Politikerne må forstå at løftebrudd og feilslått økonomisk politikk hindrer den demokratiske utviklingen i Tunisia, sier tidligere fag­foreningstopp.

Tunisia

Mandag holdt Tunisia sitt første lokalvalg siden revolusjonen i 2011, da landets mangeårige diktator Zine El Abidine Ben Ali ble avsatt. Sju år etter den arabiske vårens eneste vellykkede opprør, sprer misnøyen og frustrasjonen seg. Bare i underkant av 34 prosent av velgerne deltok i lokalvalget i mai.

Det offisielle valgresultatet kommer i kveld, men islamistiske Ennahda har erklært seg som valgets vinnere. Det sekulære Nidaa Tunis har også erkjent at de kommer på andre plass 3 til 5 prosentpoeng bak Ennahda. Ennahda og Nidaa Tunis gikk i allianse med hverandre etter parlaments- og presidentvalget i 2014. Valgdeltakelsen var da på 69 prosent og 65 prosent.

Da Klassekampen gikk i trykken, hadde uavhengige kandidater sikret seg flere stemmer enn Ennahda.

– Folk er lei av løftebrudd og en totalt feilslått økonomisk politikk. De fleste hevder i dag at det var lettere å overleve økonomisk under Ben Ali, sier Mouldi Jendoubi, tidligere vise-generalsekretær for L’Union Générale Tunisienne du Travail (UGTT), som er Tunisias svar på LO.

Fakta

Tunisia:

• I 2011 startet den arabiske våren med opprør i Tunisia.

• Mandag holdt landet sitt første lokalvalg siden 2011.

• Ennahda erklærte seier med 27,5 prosent av stemmene, mens Nidaa Tunis ligger an til å få 22,5 prosent.

• Uavhengige kandidater lå an til å få mest stemmer.

• Valgdeltakelsen var på 33,7 prosent. Valgresultatet offentliggjøres i kveld.

Et sterkt budskap

UGTT var en av fire tunisiske organisasjoner som sammen dannet Rådet for nasjonal dialog. Rådet fikk i 2015 Nobels fredspris for sitt arbeid med å bygge opp et tunisisk demokrati og for å ha navigert landet ut av kaos og politisk vakuum.

– De uavhengige kandidatene sikret seg flere stemmer enn Ennahda. Budskapet er klart: Folk har ikke tillit til de politiske partiene i landet. Det er et budskap partiene bør ta innover seg, sier han.

Ifølge ham trenger folk «mat på bordet og en jobb å livnære seg av». Arbeidsledigheten i Tunisia er på 34 prosent.

– Prisstigningen er svært høy. Den økonomiske situasjonen truer den demokratiske utviklingen i landet. Et demokrati er helt avhengig av politisk deltakelse, og lokalvalget viser oss at deltakelsen er farlig lav, sier han.

Mohamed Bakhairy (28) var medlem i Nidaa Tunis, men meldte seg ut i 2015. Han vurderte å boikotte valget, men ombestemte seg.

– Politikerne har lojalitet til sine partier, ikke til Tunisia. De er blitt en elite som kjemper for egne interesser. Jeg deltok i valget i håp om å få inn nye krefter. Vi må stemme inn unge som kan kjempe for oss og gjennomføre reelle endringer, sier han.

Det var ikke dette han drømte om da han deltok i revolusjonen i 2011. Den gang drømte han om et demokrati som sikret en politisk ledelse som gjorde folks hverdag bedre. Han drømte om frie demokratiske valg, som ikke handlet om at de med mest penger vinner.

– Idag vinner store partier som Ennahda og Nidaa Tunis fordi de har store ressurser og driver med velferdsprogram for å sikre seg stemmer, sier han over telefon fra Tunis.

Godt gjennomført valg

Jendoubi deler hans syn: Først og fremst Ennahda, men også Nidaa Tunis driver med virksomhet som «ligner kjøp av stemmer», sier Jendoubi. Internasjonale observatører besøkte 50 valglokaler og hevder valget var godt organisert.

De har bare notert noen få organisatoriske feil og tilfeller av valgfusk på et individuelt plan.

I januar i år var det store demonstrasjoner i flere byer i landet mot regjeringens økonomiske politikk med skatteøkning, innføring av merverdiavgift og prisøkning på en rekke varer. Jendoubi frykter at ting kan bli verre.

– Dersom regjeringen fortsetter sin økonomiske kurs, kan nye og langt større demonstrasjoner finne sted, og den demokratiske oppbyggingen kan bli satt på hold. Det ønsker ingen, sier han.

amalw@klassekampen.no

Mandag 22. oktober 2018
BEKLAGER: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) beklager at INF-avtalen ryker – og legger skylden på Russland.
Lørdag 20. oktober 2018
KRIGSSPILL: Den største Nato-øvelsen etter den kalde krigen begynner neste uke. 50.000 Nato-soldater skal øve på å komme Norge til unnsetning.
Fredag 19. oktober 2018
RAID: Styrtrike finansfolk har i årevis unndratt milliarder i utbytteskatt i over ti europeiske land. En avhopper kaller opplegget «djevel­maskinen».
Torsdag 18. oktober 2018
OLJE: Om to uker planlegger USA å stanse all olje­eksport fra Iran. Planen er avhengig av støtte fra Saudi-Arabia. Det kan nå bli vanskelig.
Onsdag 17. oktober 2018
LÅST: Theresa May hevder å se «reell framgang», men trues med en avtaleløs brexit. Flere briter foretrekker imidlertid en «no deal»-løsning foran andre alternativer.
Tirsdag 16. oktober 2018
ADVARER: Saudi-Arabia lover å svare enhver reaksjon på Khashoggi-saken med «enda sterkere tiltak». Det kan få følger for verdens­økonomien.
Mandag 15. oktober 2018
GA OPP: Ulf Kristersson gir opp første forsøk på å danne regjering. Nå får trolig Stefan Löfven sjansen. – Ligger an til en Löfven-regjering, sier statsviter.
Lørdag 13. oktober 2018
BOM: Regjeringspartiet CSU har skjerpet retorikken på asyl- og inn­vandringsfeltet foran søndagens valg i Bayern. En feilkalkulering, tror professor Ursula Münch.
Fredag 12. oktober 2018
ILLE: Den tøffe menneskeretts­situasjonen danner et dystert bakteppe for det topptunge norske statsbesøket til Kina. Ikke minst gjelder det muslimer i Xinjiang-provinsen.
Torsdag 11. oktober 2018
DUELL: USA vil tvinge fram konsesjoner fra Kina før G20-møtet i november ved å skjerpe frontene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk