Onsdag 9. mai 2018
LUKSUSPROBLEM: Hvis ikke Dagbladet hadde gått så bra de siste årene, kunne sjef­redaktør John Arne Markussen ha innkassert 33 millioner i pressestøtte i år. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Snart er det bare «for gode» driftsresultater som hindrer Dagbladet fra å motta pressestøtte:
Kan få milliongevinst
Undersak

Vil se nærmere på ordningen

Geir Bekkevold, mediepolitisk talsperson i KrF, mener det er grunn til å se på pressestøtten på nytt dersom Dagbladet skulle kvalifisere seg for ordningen.

– Dagbladet vil jo få en stor andel av potten, og da må vi se nærmere på ordningen og eventuelt tilføre mer penger. Produksjonstilskuddet skal ikke bare ivareta lokalavisene og de meningsbærende avisene. Det handler også om å sikre et mediemangfold, sier han.

Han presiserer at det er Medietilsynet som avgjør om Dagbladet blir støtteberettiget eller ikke. Bekkevold er derfor spent på hva regjeringen, med kulturminister Trine Skei Grande i spissen, vil ha å si om innretningen på pressestøtten i den varslede stortingsmeldingen om pressestøtte og mediemangfold.

– Jeg tror vi må ha en overordnet diskusjon om hvordan vi skal innrette mediestøtten i åra framover, sier Bekkevold.

Også Freddy André Øvstegård, kulturpolitisk talsperson i SV, mener det er nødvendig med et nytt blikk på pressestøtteordningen om Dagbladet også blir innlemmet.

– Da bør vi nok undersøke dette nærmere, sier han.

Dersom Dagbladet kommer inn i pressestøtteordningen, kan avisa komme til å stikke av med 33 millioner kroner av den samlede potten.

medier

De siste tiårene har papiropplaget til Dagbladet falt jevnt og trutt. I fjor endte det på 39.000 eksemplarer. Den tradisjonsrike tabloidavisa har derimot fått sving på sine digitale løsninger.

Mandag uttalte avtroppende sjefredaktør John Arne Markussen til Dagens Næringsliv at de nå har 55.000 digitale abonnenter. Som abonnementsavis kan Dagbladet også kvalifisere seg til pressestøtte.

Etter Klassekampens beregninger betyr det at Dagbladet kan stikke av med 33 millioner kroner av den samlede pressestøttepotten på 313 millioner.

Fakta

Dagbladet og pressestøtte:

• Den tradisjonsrike løssalgsavisa Dagbladet har de siste årene opparbeidet seg mange digitale abonnenter.

• Det gjør at avisa kan kvalifisere seg som mottaker av produksjonstilskudd, også kalt pressestøtte.

• Avtroppende sjefredaktør John Arne Markussen uttalte denne uka at Dagbladet har 55.000 digitale abonnenter.

• Avisa oppgir også at gjennomsnittsprisen på et årsabonnement på Dagbladet Pluss ligger «godt over» 600 kroner.

• Det betyr at avisa kan få opptil 33 millioner kroner i pressestøtte om de kvalifiserer seg for ordningen.

– Løpende vurdering

– Det er mye penger, sier en ordknapp John Arne Markussen når han blir presentert Klassekampens regnestykke.

Markussen understreker samtidig at de selv ikke har gjort liknende regnestykker.

– Spørsmålet om Dagbladet vil søke om pressestøtte kommer nå og da. Jeg har ikke noe mer å si til dette annet enn at det er noe vi har til løpende vurdering.

Det er åpenbart at det kan bli større kamp om den direkte pressestøtten etter at den ble gjort plattformnøytral. Og at det melder seg interessenter fra flere hold.

Klassekampen har tidligere skrevet om Morgenbladet, som ved å legge ut saker på nett gjennom hele uka kan gjøre seg kvalifisert til mer pressestøtte. Etter det Klassekampen erfarer, kan ukeavisa få tolv millioner kroner mot dagens 4,9 millioner.

Medieforsker Sigurd Høst påpeker at den plattformnøytrale ordningen er ny og nokså uprøvd.

– Det er klart enkelte aviser vil få problemer om Dagbladet blir en del av denne ordningen. Det sier seg selv når de kan få 33 millioner av en pott på 313 millioner kroner, sier Høst.

«Sliter» med overskudd

De største mottakerne av pressestøtte er meningsbærende riksaviser som Klassekampen, Vårt Land og Nationen.

I 2017 mottok disse tre avisene til sammen over 100 millioner kroner i tilskudd. I tillegg er det mange norske lokalaviser som mottar støtte fra ordningen.

Dagens Næringsliv kunne tidligere denne uka melde at Dagbladet har skilt ut den heldigitale tjenesten Dagbladet Pluss i et datterselskap. Spørsmålet er om dette gjøres for at avisa lettere skal kunne kvalifisere seg til pressestøtteordningen.

I dag er det slik at for å kunne motta pressestøtte må antallet abonnementer utgjøre minst halvparten av det totale opplaget.

I 2017 utgjorde abonnementsopplaget til Dagbladet 46 prosent av totalen.

Spørsmålet er om Dagbladet nå ønsker å overføre alle sine digitale abonnenter til det nye selskapet Dagbladet Pluss og søke Medietilsynet om støtte med utgangspunkt i dette selskapet. På den måten vil avisa ikke trenge å ta hensyn til papiropplaget.

Det er imidlertid flere krav som må innfris dersom Medie­tilsynet skal betale ut produksjonsstøtte.

Medieselskap som har en gjennomsnittlig driftsmargin på over 10 prosent siste tre år, vil få en avkorting i tilskuddet.

• Det gis ikke tilskudd dersom mediehuset har et overskudd på mer enn to millioner kroner eller er mer enn seks millioner kroner i løpet av de siste tre årene.

Det er en maksgrense på betaling av utbytte eller konsernbidrag per år på én million kroner.

For å gjøre seg berettiget til støtte må mottakeren ha oppfylt kravene i et helt kalenderår. I fjor hadde for eksempel Dagbladet et overskudd på 80 millioner kroner, noe som er et klart brudd med kravene.

Og det nytter ikke å omgå reglene om overskudd og utbytte ved å skille ut Dagbladet Pluss i et eget selskap, forteller Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.

– Vi følger nøye med på transaksjonene mellom ulike selskaper i et mediekonsern. Dersom det skulle vise seg at et datterselskap betaler for mye inn til hovedselskapet, kan Medietilsynet trekke tilbake støtten, sier hun.

dageivindl@klassekampen.no

Torsdag 24. mai 2018
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.
Onsdag 23. mai 2018
Etter én uke med journaliststreik i NRK har nærmere halvparten av seerne og lytterne forsvunnet.
Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.
Lørdag 12. mai 2018
Norske elever vil få en fattigere undervisning hvis kommunene må betale for strømming av film og musikk på skolene, sier KS.
Fredag 11. mai 2018
Universitetets­rektor Svein Stølen, er kritisk til å skille ut universitetene fra staten. – Jeg har ingen tro på at foretaksmodellen vil gjøre oss mer selvstendige, sier han.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk