- De tradisjonelle nyhetsmediene er under press fra alternative medier, samtidig som metoo-kampanjen har stilt pressa overfor vanskelige valg, som for eksempel om når det er riktig å navngi personer som det rettes anklager mot. Forfatteren Kaj Skagen har i Dag og Tid påpekt at når mediene i ukevis offentliggjør mistenktes navn og bilder, glir journalistikken over i noe som likner en domstol. Samtidig viser en undersøkelse, omtalt i Klassekampen i forrige uke, at det store flertallet mener metoo har vært viktig for å begrense seksuell trakassering. Likevel mener to av tre at mediene har vært for opptatt av enkeltsaker. Redaktør av nettstedet broen.xyz Hilde Sandvik sier at pressa må utvise «følsomhet for hvor grensen går for hva som har offentlig interesse».
Det er vanskelig å definere Karl Marx som en totalitær tenker.
Strid for demokrati
Karl Marx har vært behørig markert ved 200-årsjubileet. Det som har vært mindre belyst, er forholdet mellom Marx’ analyser og de totalitære samfunnssystemene som oppsto i vårt århundre, som alle hevdet at de virkeliggjorde hans teorier. Når man leser Marx, kan man finne det meste, men slik jeg ser det, er det ingen holdepunkter for å definere ham som en totalitær tenker. Det som er viktig å huske på, er at han levde i en tid da det store folkeflertallet var fratatt enhver innflytelse på samfunnsutviklingen. Selv den franske revolusjonen i 1789, med unntak av jakobinernes radikale forfatning fra 1793, utelukket det store, store folkeflertallet fra enhver form for makt og innflytelse. Det som gjensto som arena, var gatekamper og revolusjon, slik borgerskapet allerede hadde gjennomført med suksess. Tidas løsning var rett og slett revolusjon.