Klassekampen.no
Tirsdag 8. mai 2018
Folk som har vært skitne på hendene bør utforme mer av politikken.
Vår kunnskap
HELTENE: De vanlige folka i arbeiderbevegelsen. ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

Jeg er industrimekaniker og jeg er en kunnskapsarbeider. Det er kunnskapssamfunnet som holder maskinene i gang. Det er kunnskap som gjør at du vet hvordan du videreforedler aluminiumsoxyd til metallet aluminium.

Det snakkes om kunnskapssamfunnet i fremtiden. Vi lever allerede av kunnskap. Vi har alltid levd av kunnskap. Jeg er så utrolig lei av maset fra dem som mener at kunnskap er noe som er forbeholdt konsulentbransjen og folk som kan jobbe fra data på kafé i Oslo.

Hvor hadde norsk industriproduksjon vært uten kunnskapen til de som kjenner pulsen i maskinene de operer og reparerer? Eller vernepleieren som sørger for at de som er ekstra fine – eller psykisk utviklingshemma som vi andre sier – får et liv fylt med verdighet og mening? Eller sykepleieren som vet nøyaktig hvilke ord som skal til for å trøste en liten gutt som gråter av redsel for han er redd for å dø?

Det er vanlige arbeidsfolk som sitter på denne kunnskapen. Som kjenner elektorlysecellene på Karmøy, prosessanlegget på Kårstø, borestrengene i Nordsjøen og hva som er styrkene og svakhetene i utstyret. Som kjenner hjerterytmen i produksjonen, som vet hva som skal til for å forbedre den. Og det er fagarbeiderar sine hender vi holder i når de vi bryr oss mest om ligger på sykehus, og vi er redde. Det er verdt å huske på – uten arbeidsfolks kunnskap, da stopper Norge opp.

Et liv i arbeid gir også erfaringer som er viktig for å styre landet vårt. Politikk er alt for viktig til å overlates til politikere. Jeg tror ikke det lenger holder å ta til takke med politikere som ikke leverer og håpe at de prioriterer litt annerledes neste gang. På toppen er de rett og slett for like. Har gått på de samme skolene, kjenner de samme folkene og har de samme erfaringene.

Politikken trenger arbeidsfolk og arbeidsfolk trenger politikken. Jeg tror det er på tide at folk som har vært dretne på hendene – eller som kjæresten min, kommet hjem fra jobb i kommunen med blåveiser og utrevet hår – er de som utformer mer av politikken. Som står for prioriteringene og forvalter tillit. Jeg tror tiden er inne for en fagbevegelse som tar et større politisk ansvar, fremfor å håpe at andre gjør jobben.

Vår bevegelse er full av mennesker det ikke vil bygges statuer av. Mennesker som jobber hardt hver eneste dag, bruker ettermiddagen på å ordne i huset og kjører unger på fotballtrening, men allikevel har dedikasjonen og overskuddet som trengs for å kjempe for en mer rettferdig verden når de er ferdige. Som er tillitsvalgte, sitter i kommunestyrer eller er verneombud på jobben sin. Som vet at om alle bidrar litt – blir det til sammen et resultat for oss alle.

For meg er det disse som er heltene i arbeiderbevegelsen. Og klarer vi gjennom fellesskap og hardt arbeid å overlate et bedre Norge til de som kommer etter oss, håper jeg det er disse menneskene som takkes.

ommund.stokka@industrienergi.no

«Vi lever allerede av kunnskap. Vi har alltid levd av kunnskap»

Artikkelen er oppdatert: 15. mai 2018 kl. 10.46

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk