Tirsdag 8. mai 2018
EU-LOKOMOTIVET: Frankrike og Tyskland er EUs lokomotiv. Men EU-motstand stikker kjepper i hjulene for Emmanuel Macron og Angela Merkel. FOTO: MICHAEL KAPPELER, 8AP/NTB SCANPIX
• Fortsatt tysk motvilje mot Macrons EU-reform • Eksperter: Ender med mer symbolpolitikk
– Macron gir opp EU-plan
VISJONÆR: Emmanuel Macron skulle få Angela Merkel med på storstilt EU-reform. Men ifølge økonom og Macron-tilhenger Patrick Artus har presidenten allerede gitt opp.

EU

Frankrikes president Emmanuel Macron gjorde storstilt reform av et kriserammet EU til en sentral del av sin suksessvalgkamp i fjor.

Han skulle få en motvillig Angela Merkel i Tyskland med på koordinering av skattenivåer, et eget budsjett for alle euroland, etablering av et permanent krisefond og styrking av EUs bankunion.

Men ett år inn i presidentperioden tror også folk blant hans egne støttespillere at presidenten har gitt opp slike renoveringsplaner.

– Når man ser på alle løftene Macron ga, må vi innse at ingenting av dette har gått framover. Vi kommer ikke til å se noe av den økonomiske koordinasjonen som Macron ønsket seg, sier den franske sjeføkonomen og Macron-tilhenger Patrick Artus til Klassekampen.

Fakta

Macrons EU-plan:

• Emmanuel Macron ble valgt til president i Frankrike 7. mai i fjor. En stor del av valgkampanjen hans kretset rundt ideen om tettere økonomisk integrasjon mellom euroland.

• Macrons ønsker seg blant annet felles budsjettrammer for landene i eurosonen, et felles budsjett styrt av en felles EU-finansminister og harmonisering av skattenivåene i EU.

• I tillegg har Macron løftet fram ideen om en felles europeisk intervensjonsstyre og tettere samarbeid i asyl- og migrasjonspolitikken.

• Skepsisen i Tyskland er stor. Macrons ambisiøse planer var tema da han møtte Tysklands forbundskansler Angela Merkel 19. april i Brussel.

– Vil ikke være nok

Artus er sjeføkonom i investeringsbanken Natixis og kjenner Macron fra tida da presidenten var økonomisk rådgiver og senere finansminister for ekspresident François Hollande.

Han mener Macron for lengst har skjønt at han må droppe sine planer i et EU der det «ikke er stemning for samarbeid».

– Det er tvert imot stemning for at hvert enkelt land verner om sin egen politikk og økonomi, sier Artus.

Også tyske Julian Rappold ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center mener Macrons EU-plan neppe ser dagens lys.

Han peker på at EU-toppmøtet i juni kan bli siste sjanse til å nærme seg reformer før EU-valget i 2019.

– Mange tror møtet vil ende med en enighet som først og fremst vil være symbolsk?

– Ja, spørsmålet er virkelig om det vil være mer enn noe symbolsk. Jeg tror det som kommer ut av dette, ikke vil være substansielt nok til å takle utfordringene EU fortsatt står overfor, sier Rappold.

Berlins motvilje

Rapold sier Macrons møte med virkeligheten skyldes EU-stormakten Tysklands «motvilje til å gi substansielle innrømmelser til Macron».

– Det er Tyskland som er den store utfordringen for Macron, sier Artus.

Etter Macrons valgseier i mai i fjor ble EU-reform satt på vent i påvente av Tysklands valg i september. Deretter ble tyskerne kastet ut i en seks måneder lang koalisjonsbygging.

Merkel har ønsket Macrons store reformer i Frankrike velkommen. Hun har også uttrykt seg positivt om Macrons ønske om å pusse opp EU.

– Men på tross av all retorikken har Frankrike og Tyskland fortsatt ulike syn på hvordan eurosonens framtidige design skal se ut, og slike hindre er veldig vanskelige å komme over, sier Rappold.

Merkel under press

Han sier tysk motvilje handler om «langvarige problemer mellom Frankrike og Tyskland», ikke minst knyttet til eurosonen og deling av økonomisk risiko.

Selv om man skulle få på plass et fransk-tysk kompromiss, er det ikke gitt å få på plass enighet blant alle EUs 27 medlemmer.

Artus peker på at også land som Nederland, Belgia, Finland og Østerrike motsetter seg et mer integrert EU. Han mener også Merkel har skiftet mening i spørsmålet om politikken for eurosonelandene.

– For et par år siden godtok hun ideen om mer integrasjon. Men nå setter de innenrikspolitiske forholdene i Tyskland en stopper for det.

Rappold sier «intern politiske begrensning i Tyskland» gjør Merkel ute av stand til å støtte Macrons EU-plan.

Den nye generalsekretæren i hennes eget parti CDU sa i forkant av Macrons tysklandsbesøk den 19. april at «Tysklands politikk alltid vil være å bevare tyske interesser». I tillegg presses Merkel fra det bayerske søsterpartiet CSU, som har stilt seg kritisk til euroen og økt økonomisk samarbeid på EU-nivå.

Heller ikke det nye lederskapet i sosialdemokratiske SPD, det tredje partiet i Merkels storkoalisjon, er særlig reformentusiastisk i dag.

I forkant av besøket skrev den tyske næringslivsavisa Handelsblatt at Macron «må føle seg som en frier som prøver igjen og igjen å gjøre kur på sin utkårede, og som til og med synger under balkongen hennes, men som bare avfeies med plattheter».

«Smittsom EU-entusiasme»

Torsdag mottar Macron den internasjonale Karlsprisen (Charlemagne Prize), som årlig deles ut til «mennesker som har bidratt til europeisk samarbeid».

I juryens begrunnelse heter det at Macron får prisen grunnet «hans visjon av et nytt Europa og for reetableringen av det europeiske prosjektet».

Macron promoterer, ifølge Karlsprisen, «den riktige formen for smittsom entusiasme som trengs for å overvinne den europeiske krisa».

Artus tror de økonomiske reformplanene vil munne ut i symbolpolitikk og samarbeid om enklere ting.

– Ingen protesterer om Frankrike og Tyskland bygger et militærfly sammen, men mange vil protestere om de harmoniserer skattenivåer, sier Artus.

Rappold sier «den tyske regjeringen skjønner at de må gi Macron noe som han kan selge til sine velgere».

– Han kjørte en veldig pro-EU-valgkamp og i Tyskland skjønner man godt at om Macron feiler, så kan det slå tilbake politisk.

yngvildt@klassekampen.no

eirikgs@klassekampen.no

Mandag 20. august 2018
PLAN B: Britene håper på en avtale med EU, men har lagd planer for en utmelding uten. Regjeringen er altfor seint ute, mener juristen Martin Howe.
Lørdag 18. august 2018
RØD KLUT: Sosialdemokratene bør ikke ta statsministerposten for gitt, varsler Enhedslistens Pernille Skipper. – Vi må vise at vi er klare til å gripe makten, sier hun til Klasse­kampen.
Fredag 17. august 2018
VALG: Valgkampen i Brasil er i gang. Titusener har de siste dagene demonstrert til støtte for Lula da Silva, som er dømt til tolv års fengsel.
Torsdag 16. august 2018
HETT: En fersk forskningsrapport varsler om høy sannsynlighet for hetebølger også de neste fire åra.
Onsdag 15. august 2018
ILLSINTE: Politikere reagerer kraftig etter at nær 100 biler ble påtent i Sverige. Brannene fyrer opp politikere og kommentatorer fra høyre til venstre.
Tirsdag 14. august 2018
VALUTARAS: Markedet overhørte sentralbankens forsikringer. Tyrkiske lira styrt­dykker på børsene.
Mandag 13. august 2018
ÅPENT: Få uker før valget i Sverige strever høyresida med å forholde seg til Sverigedemokraterna. – Vi skal vinne valget, sa Jimmie Åkesson på partiets valgkamp-åpning.
Lørdag 11. august 2018
FØLSOMT: En nasjonal venstrebevegelse kjemper for makt i USA og sikter høyt i høstens amerikanske valg. Primær­valget i Michigan bød på tårer og håp.
Fredag 10. august 2018
GAZA: Mens Sverige kritiserer Israel for brudd på folkeretten da de bordet en svensk båt, venter Norge fortsatt på «forklaring» fra Israel. – Fryktelig svakt, sier Audun Lysbakken (SV).
Torsdag 9. august 2018
SPENT: President Nicolás Maduro ­anklager opposisjonen og Colombia for attentatforsøk. Opposisjonen mener Maduro selv står bak.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk