Tirsdag 8. mai 2018
FRIR TIL SKOLENE: Regjeringen går inn for at blant annet film, musikk og sangtekster skal kunne strømmes gratis i klasserom over hele landet. Her er statsminister Erna Solberg på besøk på Jar skole i Bærum i fjor høst. FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB SCANPIX
Regjeringen mener klasserommet er en privat arena, og at skolene derfor ikke skal betale for strømming:
Kamp om klasserommet
I dag avgjør Stortinget om man fritt skal kunne strømme film og musikk i norske klasserom. Kunstnerne frykter et tap på minst 20 millioner kroner.

opphavsrett

Skal skoler betale for å strømme film og musikk i klasserommet?

Det er et av de store stridsspørsmålene når innstillingen til en ny åndsverklov leveres i dag.

I dag betaler kommuner for at skoler skal få kopiere fra bøker, gjøre opptak av film og tv- og radioprogrammer og for å bruke musikk i egne opptak. Pengene går til kunstnere som har opphavsrett til verkene som benyttes.

Spørsmålet er nå om strømming eller digital framstilling av blant annet film, musikk og sangtekster skal omfattes av den nye loven.

Regjeringen mener at skolene bør kunne strømme fritt, og skriver i sitt lovforslag at klasserommet må regnes som en privat, ikke offentlig, arena.

Rettighetsorganisasjoner og kunstnerorganisasjonene protesterer.

– I dagens mediemarked er det stadig vanskeligere å leve av å være utøvende og skapende kunstner. Regjeringen legger nå opp til at vi skal miste en inntektsstrøm, sier Hans Ole Rian, forbundsleder i Musikernes fellesorganisasjon (MFO).

Fakta

Ny åndsverklov:

• Åndsverkloven fra 1961 regulerer opphavsretten, den rett en skapende kunstner har til sine åndsverk.

• I fjor la regjeringen fram et forslag til ny åndsverklov for Stortinget.

• Kulturkomiteen leverer sin innstilling i dag, og tirsdag 15. mai behandles loven på Stor­tinget.

• Et av stridsspørsmålene på Stortinget er den såkalte klasseromsregelen. Regjeringen vil lovfeste at klasserom skal regnes som privat område. Det vil blant annet innebære at filmframvisning er tillatt i klasserommet uten å klarere bruk med rettighetshaver.

20 millioner på spill

Sju kunstnerorganisasjoner, deriblant MFO og Norsk filmforbund, fastslår at de vil tape minst 20 millioner kroner i året hvis regjeringens forslag går gjennom.

I dag har omtrent halvparten av norske kommuner avtaler med rettighetsforvalteren Norwaco om bruk av tv- og radioprogrammer, spillefilm og musikk i undervisning. Pengene deles ut til kunstnerne ut fra en fastsatt fordelingsnøkkel.

Avtalen utgjorde i fjor 20 millioner kroner totalt, men Norwaco merker at kommunenes interesse for å inngå disse avtalene er synkende.

– Det blir mindre og mindre bruk for disse avtalene fordi ting er tilgjengelige på nett. Skolene benytter seg i stadig større grad av strømming av tv-program i stedet for å ta opp programmet først og vise opptaket seinere, sier Elin Urkedal, direktør i Norwaco.

Norwaco er klare til å utvide avtalen til også å gjelde strømming. Men det forutsetter at Stortinget ikke lovfester den såkalte klasseroms­regelen, som sier at «fremføring i klasserom anses som fremføring innenfor det private området».

– Det er veldig ulogisk å regne klasserom som en privatsfære. Elevene er pliktig til å møte opp og læreren får betalt for å være der, sier Hans Ole Rian i Musikernes fellesorganisasjon.

Færre inngår avtale

Elin Urkedal i Norwaco mener at kunstnerne taper langt mer enn 20 millioner kroner dersom Stortinget lovfester klasse­romsregelen. På det meste hadde Norwaco avtaler om film og musikk i undervisning med 300 kommuner, mens tallet i år er om lag 220 kommuner, forteller Urkedal.

Hun sier at kommunenes interesseorganisasjon KS brukte klasseromsbestemmelsen som argument allerede for fem år siden i forhandlinger om Norwaco-avtalen.

Tariffen som den gang ble framforhandlet, tok høyde for at skolene bruker opptak mindre enn før.

– Rettighetshaverne har allerede i flere år tapt penger på grunn av den ulovfestede regelen om at klasserom regnes for å være privat, sier Urkedal.

I sitt lovforslag argumenterer regjeringen med at klasseromsregelen er en videreføring av gjeldende rett. I forarbeidene til dagens åndsverklov står det at klasserom skal regnes som privat område. Det innebærer blant annet at man fritt skal kunne vise film i klasserommet.

Regjeringen mener samtidig at kopiering og opptak av åndsverk til bruk i undervisning fortsatt skal klareres med rettighetshaverne.

– Loven er ikke teknologi­nøytral. Det gjøres et skille mellom opptak og strømming, selv om det i praksis er den samme bruken som vil gjelde, sier Elin Urkedal.

Ikke enige på Stortinget

Regjeringen skriver i lovforslaget at Kulturdepartementet har merket seg rettighetshavernes bekymring for at det vil bli mindre behov for rettighetsklarerte eksemplarer på grunn av strømming.

Men «det er for tidlig å si om utviklingen vil gå i den retning som rettighetshaverne skisserer», heter det i forslaget. Det stusser Elin Urkedal over.

– Jeg er veldig uenig. Denne utviklingen har vi sett gradvis over tiår, og det er åpenbart at det går i den retningen. Når vi snakker med skolefolk, sier de at de ikke tar opp lenger og at de har gode bredbånd. Det er strømming som gjelder, sier hun.

Stortingspartiene forhandlet fremdeles om klasse­romsregelen da Klassekampen snakket med Freddy André Øvstegård i SV i går formiddag.

– SV er veldig opptatt av å fjerne eller endre regelen slik at kunstnerne får betalt for bruken av åndsverk i utdanningsinstitusjonene. Dette har vært et av de aller vanskeligste punktene, og vi er ikke kommet til enighet i snakkende stund, sier Øvstegård.

Han forteller at partiene prøver å få på plass et forlik om åndsverkloven.

– Denne loven skal stå seg over tid, og da bør den gå gjennom Stortinget med så stort flertall som mulig, sier han.

Kulturkomiteen leverer sin innstilling klokka 13 i dag, og Stortinget skal etter planen vedta den nye loven førstkommende tirsdag.

mariv@klassekampen.no

Torsdag 24. mai 2018
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.
Onsdag 23. mai 2018
Etter én uke med journaliststreik i NRK har nærmere halvparten av seerne og lytterne forsvunnet.
Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.
Lørdag 12. mai 2018
Norske elever vil få en fattigere undervisning hvis kommunene må betale for strømming av film og musikk på skolene, sier KS.
Fredag 11. mai 2018
Universitetets­rektor Svein Stølen, er kritisk til å skille ut universitetene fra staten. – Jeg har ingen tro på at foretaksmodellen vil gjøre oss mer selvstendige, sier han.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk