Klassekampen.no
Mandag 7. mai 2018
CHERRY RED I 1982: Med Iain McNay, fortsatt sjef i plateselskapet, nest lengst til høyre og med kaffen klar. FOTO: CHERRY RED
Cherry Red: Suksessen de siste årene har vært basert på noen lekre samle-utgivelser.
Uavhengig kvalitet
Undersak

Cherry Red-bokser i utvalg

«I’ll Give You My Heart: The Cherry Red Records Singles Collection, 1978-83»

Som tittelen antyder – en komplett reise gjennom de første syv årene til Cherry Red, med bl.a. Dead Kennedys, The Monochrome Set, Eyeless in Gaza, Everything but the Girl og Robert Wyatt.

«Revolutionary Spirit: The Sound Of Liverpool, 1976-1988»

Fem cd-ers boks med 56-siders hefte. Sentrale låter og mer ukjent materiale med band som Echo & the Bunnymen, Teardrop Explodes, OMD, The La’s, Frankie Goes to Hollywood, Dead or Alive og Big in Japan. En enda større boks tar for seg musikkscenen i Manchester.

«Night Comes Down: 60s British Mod, R&B, Freakbeat & Swinging London Nuggets»

Flott samleplate med kjent og ukjent musikk fra 60-tallet, inkludert The Spencer Davis Group, Arthur Brown og The Moody Blues. Oppfølger til samlingene «Looking Back» (2011) og «Keep Lookin’» (2014).

«To the Outside of Everything: A Story of UK Post-punk 1977-1981»

Crème de la crème-samling med Joy Division, Pil, Wire, Gang of Four, The Slits, Killing Joke, The Pop Group, Human League, The Fall, Throbbing Gristle etc. Fem cd-er om fremveksten til indie-selskaper som Rough Trade, Zoo, Factory og ... Cherry Red.

«Scared To Get Happy: A Story of Indie Pop 1980-1989»

Den første boksen som tok for seg utviklingen til britisk indie-pop på 80-tallet. Med Pulp, Inspiral Carpets, House of Love, The Shamen og mange flere. Interesserte bør også sjekke ut samleboksene «C-86», «C-87» og «C-88».

John Reed
Det engelske plateselskapet Cherry Red feirer 40 år, i en tid da musikkbransjen prøver å omstille seg.

Jubileum

I 1978 var den engelske musikkbransjen i kraftig utvikling. Do it yourself-tankegangen til punken ble grunnlaget for en hel alternativ industri, med klubber og fanziner, arrangører og uavhengige utgivere. Den nye bølgen av musikk fant en rekke uttrykk, og inspirerte mange til å starte sine egne foretak ved kjøkkenbordet.

Iain McNay var en av dem. Han hadde tidligere jobbet på Magnet, Bell og Arista Records, og ga i juni 1978 ut den første singelen på sin egen Cherry Red-label.

– Når du starter et prosjekt, vet du aldri hvor det ender. Jeg tenkte kanskje vi kunne holde på et år eller to. I begynnelsen drev jeg alt fra min egen leilighet, med litt hjelp av noen venner. Etter hvert kunne jeg skaffe meg et ordentlig kontor, og begynne å ansette folk på frilans-basis.

Et vendepunkt for Cherry Red ble «Fresh Fruit for Rotting Vegetables» av det amerikanske punkbandet Dead Kennedys i 1980. Iain McNay var med på å finansiere dette klassiske debutalbumet, som skaffet Cherry Red deres første Topp 40-plassering i England.

– Vi har alltid bygd stein for stein, og levde i begynnelsen fra hånd til munn. Vi greide oss uten investorer, og tok aldri opp banklån. Men vi klarte å vokse og holde selskapet gående. Cherry Red var nok aldri så trendy som enkelte andre indie-selskaper, men vi klarte å gi ut interessante plater, samtidig som vi behandlet artistene skikkelig.

Fremveksten av indie

I første halvdel av 80-tallet var det etablert en lang rekke indie-selskaper i Storbritannia. Det var foretak som Beggars Banquet, Mute, Factory, Rough Trade og Some Bizarre, som ofte ga ut spennende og nyskapende utgivelser på denne tida. Cherry Red kom i 1982 med samlealbumet «Pillows & Prayers» med artister som Felt, Everything but the Girl og The Monochrome Set. Den ble trykket med slagordet «Pay no more than 99p» på omslaget, og lå som nr. 1 på de britiske indie-listene i nesten et halvt år.

– Vi tjente aldri noen penger på den, siden utsalgsprisen var satt så lavt. Men det var ok, for det var en helt annen mentalitet den gangen. Det var ikke utsiktene til penger og rask suksess som var det avgjørende.

Kanskje er nettopp det noe av grunnen til at Cherry Red fremdeles holder det gående. I dag gir selskapet ut mer enn 30 titler i måneden, der mye av materialet er reutgivelser og samleplater. Og den aller første gjenutgivelsen deres var faktisk delvis norsk: Protopunk-bandet Hollywood Brats med Casino Steel fra Trondheim spilte i 1972-1973 inn et debutalbum som ikke kom ut før Audun Tylden og norske Mercury ga det ut i svært begrenset opplag i 1975. I 1980 kom det endelig ut på Cherry Red i England, omdøpt fra «Grown up Wrong» til «The Hollywood Brats»

– Jeg husker Casino godt. Han fortsatte vel med The Boys, ikke sant? Selv om vi som regel tar utgangspunkt i britisk musikk, prøver vi å følge med på hva som skjer rundt om i verden. To tredjedeler av utgivelsene våre går faktisk til eksport, sier Iain McNay.

Alternative samleplater

I dag er det som nevnt samlebokser som utgjør mye av utgivelsene til Cherry Red. Det er svært forseggjorte produkter, gjerne utstyrt med hele bøker med bilder, biografier og historiske artikler. Musikkmagasinet har også pratet med John Reed, som de siste årene har hatt mye av ansvaret for disse utgivelsene, som spenner fra samlinger med klassiske mod- og psykedelia-låter til punk, post-punk og elektronisk musikk.

– Å sette sammen gode samleplater handler grunnleggende om å finne frem til kjernen av musikken, samtidig som man forhåpentlig skal fortelle en sammenhengende historie. Det er også litt som å legge ut på en reise, der du møter folk underveis som endrer planene dine.

Bare de siste månedene har Cherry Red kommet ut med samlebokser som «Burning Britain: A Story of UK Independent Punk 1980-83» og «Manchester North of England: A Story of Independent Music Greater Manchester 1977-1993», i tillegg til omfangsrike reutgivelser med artister som The Fall, The Residents og Procol Harum.

– Jeg starter ofte med å skrive ned et sett regler, som at låtene skal være fra en viss tidsepoke, eller være begrenset til et geografisk område. Det blir ofte britisk musikk, siden det er det mest praktiske for oss å jobbe med. Samtidig er det viktig at boksene skal ha et visst kommersielt potensial, slik at vi kan fortsette å gi ut nye samlinger, forteller Reed.

– Ut over det er det egentlig få begrensninger. Rent praktisk må låtene være tilgjengelige for oss. Noen ganger finnes det originalbånd, men ofte må vi overføre musikken fra andre kilder. Det kan være en kassettkopi som en av musikerne har tatt vare på, eller en originalplate i best mulig stand. Rettighetsarbeidet er som regel det som tar lengst tid.

Kvalitet hele veien

Om Cherry Red gir ut en tre CD-ers samleplate med kvinnelige britiske popsangere fra 1960-tallet, eller et relativt obskurt boks-sett med europeisk støymusikk, er det én ting som gjelder, uansett: Det ligger mye arbeid bak hver eneste utgivelse.

– Vi ga nylig ut en 111 låters boks med post-punk kalt «To the Outside of Everything». Det er en tittel som kanskje ikke gir så konkret mening, men som likevel sier en del om atmosfæren og ambisjonsnivået som preget denne musikken. Det er vel ellers også nokså ambisiøst å gi seg ut på å fortelle den musikalske historien til en hel by, slik vi har gjort med Liverpool og Manchester, mener John Reed.

– Du må som nevnt forsøke å treffe tidsånden, samtidig som du må akseptere at det er mange måter å fortelle historien på.

De aller fleste av samleboksene går med overskudd. Ikke alltid så veldig mye, men nok til at John og kollegene hans får lyst og lov til å gå videre til neste prosjekt.

Retro-opptur

Men de har også opplevd sine tilbakeslag i løpet av førti år. Iain McNay forteller om dramatiske runder knyttet til at distributører har gått over ende. I dag er Cherry Red langt på vei en paraplyorganisasjon, der mer enn 20 selskaper er samlet under samme navn. De forskjellige plateselskapene under paraplyen gir ut mer enn 400 album i året.

– I dag er musikkbransjen ekstremt låtdrevet. Folk hører ofte bare hitsangene, og ikke hele albumet. Der prøver vi å gå motsatt vei. Vi vil at det visuelle skal være vakkert, vi legger ned masse arbeid i research og innpakking – og ikke minst de store heftene som følger med, sier McNay.

– Den syvdoble Manchester-boksen er ett eksempel på det. Eller boksen som vi nylig har gitt ut med Procol Harum, med fem CD-er og tre DVD-er. Jeg synes den ser helt fantastisk ut.

– Vi får stadig litt bedre omsetning, selv med alle strømmetjenestene. For vi skjønte ganske tidlig at det lå store, ubenyttede muligheter i katalog-markedet.

musikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 15. mai 2018 kl. 10.55

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk