Klassekampen.no
Lørdag 5. mai 2018
I dag feirer Bokmagasinet Marx’ 200-årsdag i et essay – og med en sonettkrans.
Etter Karl Marx
ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

«Å, gode Horatio, jeg satser tusen pund på gjenferdets ord», sier Hamlet til sin venn. Gjenferdet har manet Hamlet til å styrte den utspekulerte onkelen som har tilranet seg tronen. Stykket ender i forferdelse, og i fire hundre år har både gjenferdet og den vankelmodige unge prinsen i Shakespeares drama hjemsøkt vestlig litteraturhistorie.

Ikke minst henger skyggen av gjenferdet over de berømte åpningsordene i Karl Marx og Friedrich Engels «Det kommunistiske partis manifest»: Et gjenferd går omkring i Europa – kommunismens gjenferd.

Den siste norske utgaven av manifestet kom i 2016 i Leif Høghaugs oversettelse. I dag er det to hundre år siden Marx (1818–1883) ble født, og Bokmagasinet markerer jubileet med en nyskrevet sonettkrans, signert netopp Høghaug. En sonett er en fjortenlinjers verseform i et fast rimmønster, men dette rimskjemaet varierer mellom ulike dikttradisjoner. I sine «Kommunistiske sonettar 2018» griper Høghaug naturlig nok til den shakespearske sonetten og presenterer en full krans: fjorten sonetter pluss en «mestersonett», bestående av førstelinjene fra de foregående: en shakespearsk hyllest til Marx, skrevet på landsmål i Aasmund Olavsson Vinjes ånd, for – som en mindre systematisk og mindre systemkritisk tenker enn Marx en gang sa: Alt henger sammen med alt. Vinje ble født samme år som Marx.

Ifølge Høghaug selv kan sonetten betraktes som en dikterisk argumentasjonsform, og dermed som en lyrisk slektning av manifestet, men kanskje også av essayet. En norsk mester i denne sjangeren er Kjartan Fløgstad, som i ukas bok­essay, «Etter Kapitalen», tar utgangspunkt i den korte teksten ‘Maskinfragmentet’ hentet fra Marx’ notatbøker, som inneholder utkast til det som skulle bli hovedverket «Kapitalen».

Fløgstad, som slett ikke betegner seg som kommunist, understreker betydningen i vår tid av å være anti-antikommunist: Når nyliberalismen skjerper klassekampen, er det viktigere enn noensinne å kunne bruke arven etter Karl Marx til å forstå tids­ånden. Marx’ analyser av kapitalismens virkemåter er fortsatt dypt relevante, og har en virknings­historie som har gjort dem godt kjent også for de av oss som slett ikke har greid å pløye oss gjennom hele «Kapitalen».

Fløgstad utlegger hvordan Marx i ‘Maskinfragmentet’ skriver at det menneskelige intellektet kommer til syne i maskinen som en kollektiv kunnskap som over­skrider klokskapen til maskinisten som betjener den.

I vår tid, skriver Fløgstad, er det fristende å tro at datamaskinen og sosiale medier er stedet der denne kollektive klokskapen kommer til syne, men han skeptisk: Informasjons­teknologien er kanskje like gjerne et forvaltningsorgan for middelklassens ideologi, og bidrar til å usynliggjøre arbeidet og arbeiderne i enda større grad enn før. Hvem ser arbeidet som ligger bak produksjonen av de blanke mobiltelefonene og data­maskinene?

Fløgstad advarer mot en «forhasta revolusjonær optimisme» på vegne av informasjons­teknologien, som han mener gjør oss friere, men på samme tid også mer utnyttbare.

«Også i velferds­statane på toppen av kapitalismen blir Marx stadig meir uomgjengeleg», skriver Fløgstad, og hadde jeg hatt pengene, skulle jeg glatt satset tusen pund på gjenferdets ord.

bjorn.ivar.fyksen@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 15. mai 2018 kl. 11.11

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk