Klassekampen.no
Fredag 4. mai 2018
PLASTHAV: I morgen arrangeres den årlige strandryddedagen. Det hadde vært en god idé også i Hellas, som har Europas lengste strandlinje, men dårlig søppelhåndtering. Dette bildet fra januar i år er tatt rett utenfor Aten.foto: ap/ntb scanpix
PLAST
I hvalfiskens buk
TRIST SYN: Gåsenebbhvalen som ble skutt på Sotra i fjor, var helt tilstoppet av plastposer – mer enn 30. 8foto: Christoph Noever, Universitetet i Bergen
ØDELEGGER: Engangskrus.
Livet

Vi tar for oss moderne fenomener, historie og vitenskap.

I 2050 vil det være mer plast enn fisk i havet hvis dagens utvikling fortsetter. Hva kan vi gjøre?

Husker du Trine-posen? I innspurten til stats­budsjett for 2015 ble det forhandlet fram en avgift på handleposer som verken regjerings­partiene eller støttepartiene ville ta ansvar for. Næringslivets Hoved­organisasjon (NHO) kalte den «meningsløs», mens kommentator i Dagens Næringsliv Kjetil Alstadheim kalte den en «pysepose». Han mente det ikke fantes gode miljø­argumenter for avgiften. Det hele endte med at regjeringen droppet avgiften rett før den skulle tre i kraft.

Så, i januar 2017, skylte en hval i land på Sotra i Hordaland, som viste seg å ha 30 plastposer i magen. Plutselig var ikke plastproblemet noe som skjedde på den andre sida av jorda, men noe som angikk oss, og som også skyldtes oss.

Fakta:

• I morgen arrangeres den store strand­ryddedagen, med organiserte ryddeteam av frivillige over hele landet.

• Dugnaden ble etablert i 2011 og er Norges største kollektive ryddedugnad.

• I løpet av 2017 deltok 48.702 frivillige i 2845 ryddeaksjoner og ryddet 1374 tonn avfall.

Kilde: Hold Norge rent

Et billig produkt

Plast er en av de mest brukte industri­materialene i verden og finnes i alt fra båter og bildekk til klær, sminke, emballasje og bind. Teknologiutvikling og lavere priser på 1940- og 50-tallet satte i gang masseproduksjonen og masse­konsumet. Her i Norge vokste det fram en storstilt industriproduksjon og god tilgang på rimelige plast­produkter i takt med oljeeventyret i Nordsjøen på 1960- og 70-tallet.

Det er lett å bli motløs av plast­problemet, for plasten er jo overalt rundt oss i hverdagen. Ifølge Silje Ask Lundberg, leder i Naturvern­forbundet, har plasten blitt en så integrert del av livene våre fordi den har vært så billig og tilgjengelig – noe som også henger sammen med billig og tilgjengelig olje, plastens råstoff.

Det er nemlig langt billigere for produsenter å bruke nyprodusert plast enn gjenvunnet plast, og inntil nylig har få skjønt hvor omfattende problemer plastforsøplingen faktisk fører til. Det som gjør plast til et så attraktivt stoff å bruke, at det har lang holdbarhet og i liten grad brytes ned, er nettopp det som skaper problemer når det hoper seg opp i naturen, i havet, i fugl, fisk og hval.

En mikroplastdråpe i havet

Sotra-hvalen ble en mediesensasjon både i Norge og internasjonalt, og siden har mediene flommet over av fortellinger om smarte oppfinnelser som kanskje kan fikse plast­forsøplingen en gang i framtida. Gode tips blir gitt til hvordan hver og en av oss kan redusere plast­forbruket, fra å kutte ut engangs­kaffekoppen til å bruke handlenett og menskopp eller bli plastfri og samle opp den lille plasten du forbruker i et syltetøyglass. Her kan enhver miljøbevisst forbruker plukke opp tips og triks.

Men akkurat som i klimasaken skal det godt gjøres å løse problemet gjennom framtidig teknologi eller det hver og en av oss gjør – og i alle fall få flertallet til å kutte ut plasten om det ikke legges til rette for at det miljøvennlige valget er det enkleste og beste. Så hvem skal legge til rette for mindre plastforbruk?

På flere områder går næringen foran å kutte i plasten. Blant annet vil matvarekjeden Kiwi snart tilby papirposer, mens fruktprodusenten Bama nylig annonserte at de skal redusere plastemballasjen på produkter som jordbær og avokado. Fra politisk hold ser det derimot ut til å skje mindre.

Mange løsninger

Stortinget behandlet nylig regjeringens stortingsmelding om avfalls­politikk. Her går regjeringen inn for å styrke innsatsen til opprydning i strandsonen og å utrede tiltak for å redusere forsøpling fra fiskeri- og oppdrettsnæringen. I tillegg krevde Stortinget at regjeringen skal sikre oppsamling av mikroplast rundt alle kunstgressbaner.

Utover det ble det vedtatt få konkrete tiltak for å redusere forbruk og spredning av plast fra husholdninger og næringsliv. Naturvernforbundet var lite imponert over regjeringens plasttiltak og trekker fram de mange effektive verktøyene politikerne kan ta i bruk i møte med plastproblemene før plasten havner i havet. Grovt sett kan de deles i tre kategorier:

Forbud: Den aller mest forsøplende plasten, deriblant engangsprodukter som sugerør, engangskaffekopper og q-tips av plast, helt unødvendig emballasje og mikroplast i sminke, må fases ut og forbys.

Land som Frankrike og Storbritannia har alt vedtatt slike forbud, og også EU vurderer forbud mot en rekke engangsplastprodukter i sin plaststrategi. Her hjemme har ikke regjeringen ønsket å gå inn for noe forbud.

• Avgifter: Det er fortsatt mye billigere å bruke nyprodusert plast enn gjenvunnet plast. Det er en viktig grunn til at lite av plasten vi bruker, gjenvinnes: Bare om lag 20 prosent av plasten fra norske husholdninger, og i underkant av 40 prosent fra næringslivet gjenvinnes, ifølge tall fra Miljødirektoratet.

Hvis det innføres avgifter på nyprodusert plast, vil det drive fram miljøvennlige alternativer og gjøre det mer attraktivt å bruke gjen­vunnet plast. Ved hjelp av klima­avgifter kan man også redusere bruken av fossile råvarer i plast­produksjon.

Forskrifter: Det må utarbeides forskrifter som begrenser mengden plastemballasje som er tillatt, forskrifter som stiller krav til plastprodusenter om bruk av resirkulert plast i nye produkter, og det må innføres pant på flere emballasje­produkter for å sørge for at mer plast gjenvinnes.

Den aller minste plasten – mikroplasten og nanoplasten – virker enda vanskeligere å gjøre noe med. Den fins for eksempel i kosmetikk og i syntetiske klær som polyester. Når vi vasker av oss sminken eller vasker klærne i vaskemaskinen, forsvinner mikroplasten ut i vannet. For å få bukt med spredningen må rense­anleggene få bedre teknologi til å samle opp mikroplasten, og alle vaskemaskiner må få mikroplast-oppsamlere. Her kan myndighetene stille krav til produsenter og utbyggere.

To tanker i hodet

Hovedkilden til spredningen av mikroplast er likevel veitrafikken. Også her kan man redusere spredningen ved å innføre krav om oppsamlingskummer ved veganlegg, men det mest effektive tiltaket vil være å redusere biltrafikken, som vi jo likevel bør gjøre av hensyn til klimaet.

I dag går om lag 13 prosent av den globale oljeproduksjonen til petrokjemisk industri, altså plast, syntetiske fibre, maling og lignende. Ved å innføre avgifter på nyprodusert plast og stille krav til plastprodusenter om at de må bruke en viss andel gjenvunnet plast, vil det både redusere mengden plast som er i omløp og etterspørselen etter olje.

Naturvernforbundet er opptatt av at vi må ta se de ulike miljø­problemene i sammenheng. Plastforurensning er ikke det samme som klimaendringer, men plasten er også skapt av fossilt råstoff – et råstoff vi ikke kommer til å ha i fornybar­samfunnet.

Det er nok en grunn til å utvikle alternative løsninger der vi i dag er avhengige av plast, og til å gi bedriftene som bruker og produserer plast sjansen til å omstille seg.

Dugnad mot plasten

Det mangler altså ikke politiske verktøy for å gjøre noe med plastforurensningen, men foreløpig ser det ut til å stå på politisk vilje. For dem som blir utålmodige, er det nok av tiltak å sette i gang på hjemmebane eller ute i naturen. De sporty kan prøve seg på det voksende fenomenet plogging – kombinert jogging og plastplukking i naturen. Eller man kan ta seg en tur ut på nærmeste strand og bli med på ryddedugnaden i morgen, når den store strandryddedagen går av stabelen.

modernetider@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 15. mai 2018 kl. 13.01

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk