Fredag 4. mai 2018
STEMMER IKKE: – Vi er på ingen måte partipolitiske i vår tilnærming. Selv stemmer jeg ikke ved presidentvalget, fordi jeg vil unngå all form for personlige bindinger, sier Cameron Barr, redaktør for The Washington Post, som deltar på mediekonferansen Nordiske Mediedager i Bergen.
Washington Post-redaktør mener anonyme kilder er veien til sannheten om president Donald Trump.
Forsvarer anonyme kilder
The Washington Post-redaktør Cameron Barr mener anonyme kilder er et nødvendig onde. – Spørsmålet er om vi vil rapportere historien slik den faktisk er, eller la være å fortelle det som er sant, sier han.

MEDIER

President Donald Trump har gjort liberale mediehus til skyteskive i mange av sine Twitter-tirader. Bortsett fra The New York Times er det ingen redaksjoner som har måttet tåle like mange angrep fra USAs president som The Washington Post.

I går var avisas nyhets- og featureredaktør Cameron Barr i Bergen på scenen under Nordiske Mediedager for å fortelle om hvordan det er å bedrive undersøkende og kritisk journalistikk under en president som har utropt mediene til fiende av det amerikanske folk. Fra scenen ville VGs Anders Giæver vite om det virkelig stemmer at Trump bare har bidratt til å gjøre «journalism great again».

– Trump har ikke bare gjort det mer spennende å drive med journalistikk. Han har også bidratt til økt bevissthet blant folk flest om at journalistikk virkelig betyr noe, og at det er viktig å få fram sannheten, fortalte Barr bekreftende.

Fakta

The Washington Post:

• USAs eldste avis, grunnlagt i 1877.

• Ble verdenskjent for Watergate-avsløringene, som førte til president Richard Nixons avgang i 1974.

• Mottok i år Pulitzerpris for å ha påvist koblinger mellom russiske tjenestemenn og Donald Trumps valgkampanje.

• Deres faktasjekk-redaksjon holder løpende telling med Donald Trumps falske eller villedende påstander. Tirsdag passerte antallet 3000.

Forsvarer anonyme kilder

The Washington Posts gravejournalistikk har gitt avisa to Pulitzer-priser i år, én om avsløringen av Trump-kampanjens forbindelser til russiske myndigheter og én om metoo-skandalen til den republikanske politikeren Roy Moore.

Etter at Trump ble innsatt som president, har avisa gjort Trump og hans administrasjon til sin førsteprioritet, med sju dedikerte journalister som bare graver fram saker fra Det hvite hus.

Men avisa har også blitt kritisert for sin utstrakte bruk av anonyme kilder, som kan svekke avisas troverdighet. Overfor Klassekampen forsvarer Barr arbeidsmetodene.

– Bruken av anonyme kilder er noe vi diskuterer hele tida internt i redaksjonen. Anonyme kilder er i utgangspunktet noe vi forsøker unngå, og vi gjør alt vi kan for å overbevise kilder om å uttale seg åpent. Men skal vi være realistiske, er vi helt avhengige av anonyme kilder for å fortelle om viktige saker, sier han.

– Spørsmålet vi må stille oss, er om vi vil rapportere om det som er sant, eller la være å fortelle fordi noen ikke vil stå fram og dermed risikere hele karrieren sin.

Strammet inn reglene

Cameron Barr har jobbet i Washington Post i 14 år og erkjente tidlig at organisasjonskulturen var altfor opptatt av å hvile på laurbærene etter Watergate-avsløringene på 1970-tallet. Selv om han mener det er all grunn til å være stolt av avisas meritter, har det skjedd store endringer i måten avisa jobber på. Blant annet er de interne rutinene og reglene for bruk av anonyme kilder blitt strammet inn.

– Ofte velger vi å ikke publisere noe dersom informasjonen vi har fått av anonyme kilder blir imøtegått eller benektet av ledelsen i institusjonen eller virksomheten det gjelder, forteller han.

– Når vi ber om en kommentar eller tilsvar, så er det ikke et spørsmål om å være høflig. Det er essensen i vårt regelverk at ingen skal bli overrasket over det de leser om seg selv eller sin egen virksomhet i The Washington Post. Derfor legger vi også fram alt det vi vet, i detalj før vi publiserer, sier Barr.

Opplever vekst

The Washington Post har opplevd inntektsvekst de siste årene, ikke minst fra digitale abonnenter. Mange av de mest leste sakene handler om president Trump. Seinest i går var hovedsaken i avisa at Trump har innrømmet å ha betalt 130.000 dollar til sin advokat for å få prostituerte Stormy Daniels til å tie om en affære med presidenten.

Cameron Barr er ikke bekymret for at mengden av negative avsløringer om Trump bidrar til å befeste inntrykket blant Trumps tilhengere om at avisa har en fiendtlig holdning til presidenten.

– Det er ingen tvil om at det er mange kommentarer og lederartikler i The Washington Post som kritiserer Trump. Men vi har et tydelig skille mellom nyhetsavdelingene og kommentaravdelingen. Det er mulig leserne ikke er så klar over dette, men vi gjør alt vi kan for å sørge for at våre journalister ikke skriver meninger om Trump og hans administrasjon, forteller Barr.

Lytter til grunnplanet

En av lærdommene The Washington Post og flere andre mediehus i det såkalte «mainstream media» trakk etter Trumps overraskende valgseier i 2016, var at de hadde mislyktes i å fange opp den populistiske høyrebølgen som sveipet over hele USA. Barr forteller at avisa har gjennomført flere tiltak som skal forhindre en gjentakelse ved neste presidentvalg.

– Jeg tror vi er blitt bedre på dette etter valget. Vi lytter i større grad til den jevne amerikaner og forteller om deres problemer og sorger. Blant annet har vi nylig lansert en serie som heter «The Other America». En reporter har fulgt Trumps tilhengere over hele USA og forsøker å få dem til å snakke om hvordan de ser på verden og om viktige politiske temaer, sier Barr.

Likevel er det fortsatt mye som tyder på at medievirkeligheten i USA er like polarisert som under valgkampen i 2016. En fersk undersøkelse fra Oxford Institute viste at tilliten til amerikanske medier i USA har økt siden forrige måling. Problemet er at det i hovedsak er amerikanere som stemmer på Demokratene som har fått økt tillit til mediene. Republikanere er fortsatt like skeptiske.

– Hva hjelper det om dere lytter til folket på grunnplanet, hvis de ikke leser The Washington Post eller om de stoler på Trumps anklager om at dere er «fake news»?

– Det er ikke så mye mer vi kan gjøre enn å gjøre jobben vår best mulig. Kanskje vinner vi ikke tillit hos Republikanere før vi får igjen får en president fra Demokratene, og kan vise at vi er like aggressive og kritiske i vår nyhetsdekning som vi har vært mot Trump.

jonasb@klassekampen.no

Lørdag 20. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde prioritere «Gjerdeløa» over dyr utenlandsk kunst, mener kritikerne. Men skal et nasjonalmuseum alltid sette den nasjonale kultur­arven først?
Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk