Klassekampen.no
Mandag 30. april 2018
FRAMSKRITT: 25. mai stemmer irene over endringer i det grunnlovsfestede forbudet mot abort. Ja-sida ser ut til å få et klart flertall. Her fra en demonstrasjon i Dublin. FOTO: PAUL FAITH, AFP/NTB SCANPIX
Norge feirer 40 år med selvbestemt abort. Kampen fortsetter verden over.
Kontroll over kroppen

«Women on waves» heter en nederlandsk organisasjon som reiser rundt som globale aktivister for å sette søke­lyset på abortrettigheter, eller rettere sagt mangelen på disse. De aksjonerer der de kan, sender abortpiller i posten til kvinner i land som ikke har tilgang til legale aborter, eller i noen tilfeller med droner til Polen. De ankrer opp og tar kvinner om bord, før de reiser ut i internasjonalt farvann for å utføre aborter.

Det blir ofte mye oppstyr når båten ankommer, med politi og demonstrasjoner. I februar i fjor var det ikke engang nok med politi, myndighetene i Guatemala satte likeså godt inn hæren for å stoppe dem. det klarte de, men hendelsen, og diskusjonen etterpå, styrket mobiliseringen for kvinners rettigheter over hele Sør-Amerika.

De siste årene har det meste som har blitt rapportert om reproduktive rettigheter rundt om i verden, vært en endeløs serie av dårlig nytt. Abortrettigheter har blitt angrepet på globalt nivå, med USA i spissen. The gag rule – å nekte organisasjoner som har forbindelser til informasjon eller utførelser om abort noe som helst økonomisk støtte – har fått store konsekvenser, spesielt i Afrika og Sør-Amerika. Retten til trygge, legale aborter har også blitt angrepet i land etter land. Det er lenge siden vi har sett noen framskritt. Men nå skjer det endelig noe å glede seg over.

25. mai skal Irland ha folkeavstemning om hvorvidt landets fundamentalistiske abortlovgivning skal mykes opp, og meningsmålingene viser foreløpig et klart flertall for å innføre selvbestemt abort. Og i et annet katolsk land, Argentina, mobiliseres det kraftig for å endre en nokså likelydende lov. Et lovforslag om selvbestemt abort blir nå behandlet i nasjonalforsamlingen i Buenos Aires, og kvinneaktivistene er optimistiske.

Hvis kampen vinnes i ett eller begge land, vil seieren også være en høyst nødvendig vitamininnsprøyting for de polske aktivistene, som i demonstrasjon etter demonstrasjon kjemper mot å miste de få reproduktive rettighetene de har igjen.

16. juni i år er det 40 år siden Stortinget stemte gjennom loven som ga norske kvinner retten til å bestemme over sin egen fruktbarhet. Fram til 1978 bestemte abortnemndene over skjebnen til 16.000 abortsøkende kvinner hvert år. Dobbeltmoralen var også påfallende: Nemndene eksisterte i det samme medisinske system som tvangssteriliserte tatere og andre «mindre verdige» kvinner. Noen ble tvunget til å få barn de ikke ønsket seg, andre ble hindret i å få barn.

Globalt ser vi i mange land det samme skje i dag. Kvinners seksualitet er ikke bare eid og kontrollert av den enkelte mann, men av familien, klanen og storsamfunnet.

Årsaken(e) til at det er så vanskelig for kvinner å oppnå retten til å bestemme over egen kropp og barnefødsler, er ikke bare kvinners underordnede posisjon i familien og samfunnet. Det er mange områder i politikken som griper inn i og har innflytelse over svangerskap og fødsler. En faktor vi kjenner godt til, er hvor stor makt religionen har, også over politikken.

I Russland framheves militære hensyn for å styrke herredømmet over kvinners reproduksjon. Generalene og politikerne trenger soldater, spesielt hvis de har imperialistiske ambisjoner, det kan det jo være verdt å tenke over i disse krigshissende tider. Mange er med god grunn skeptiske til Donald Trump, men den amerikanske visepresidenten Mike Pence er ikke mindre skummel. Han har proklamert at han vil fjerne retten til abort fullstendig i løpet av sin levetid. Det er altså ikke bare Polens kvinner som står foran store prøvelser i den industrialiserte delen av verden.

Retten til abort er et klassespørsmål. Det gjelder kunnskap om og tilgang til prevensjon, helsetjenester for gravide, og ikke minst tilgang til trygge aborter. Tilgangen til abortpiller er vanskelig, for ikke å si umulig, i store deler av den fattige verden. Over store deler av verden er abortrettighetene vi har kjempet oss til under angrep. Mens vi i Norge kan feire 40 år med selv­bestemt abort, mobiliseres det til forsvar, eller kamp for de samme rettighetene verden over på 1. mai.

Når vi i morgen går i tog landet over, er det også for alle kvinners rett til å bestemme over egen reproduksjon.

asta.haaland@lyse.net

Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton, Kristina Leganger Iversen og Sumaya Jirde Ali skriver i Klassekampen mandager.

Artikkelen er oppdatert: 15. mai 2018 kl. 13.19

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk