Klassekampen.no
Mandag 30. april 2018
FROMME HERSKERE: Det eneste portrettet man har av dronning Theodora vis er både henne og keiseren som guddommelig velsignede. Men opprør og regelbrudd var hennes kjennetegn. 8MOSAIKK FRA SAN VITALE-KIRKEN I RAVENNA (500-TALLET), WIKIMEDIA COMMONS
Hvilket ettermæle gir man en kvinne som startet som akrobat og p rostituert og endte som from dronning?
Theodoras mange ansikter
PIKANT: Sex og makt er hovedingrediensene når historien om Theodora gjen- fortelles, som i denne filmen fra 1954.
Femme fatale, helgen eller revolusjonær: dronning Theodora var alt sammen.

De få kvinnene fra antikken som har fått et ettermæle, blir nesten alle knyttet til seksualitet, som Sapfo og den lesbiske kjærligheten. Ofte blir navnet deres i tillegg knyttet til makt, som Kleopatra. Den pikante kombinasjonen sex og makt kjennetegner også historien om dronning Theodora, antakelig den antikke kvinneskikkelsen vi vet mest om. Allerede i antikken sirkulerte det utallige rykter og historier om henne. I ettertiden er fortellingen stadig blitt hentet opp og nytolket og hun er blitt fremstilt som alt fra femme fatale til helgen og revolusjonær. Eller med den norske tittelen på filmen Theodora, Slave Empress fra 1954: «Fra gatepike til dronning.»

Alt som er fremmed

Eller antikk? Theodora var gift med den østromerske keiseren Justinian (som satt ved makten fra 527 til 565), den siste i rekken av latinspråklige keisere med sete i Konstantinopel. Både Justinian og Theodora var kristne, og det eneste portrettet man har av henne er en mosaikk fra San Vitale-kirken i Ravenna som viser både henne og keiseren som guddommelig velsignede og fromme herskere. Theodora levde og hersket med andre ord i overgangen mellom antikk og bysantinsk tid.

De mange fremstillingene av henne i ettertiden, i litteratur, teater og film, viser hvordan hun i stadig sterkere grad er blitt tolket som en orientalsk skikkelse. I den sammenhengen blir ikke koblingen mellom makt, kjønn og seksualitet mindre virkningsfull, tvert imot. Fra slutten av 1700-tallet har Theodora representert alt som er fremmedartet og østlig; luksus, uberegnelighet, en fremmedartet og mystisk form for kristendom, og ikke minst en utøyelig seksualitet. Denne orientaliserte versjonen av henne lever i beste velgående: Så sent som i 2011 var Theodora gjennomgangsfigur i Karl Lagerfeldts høstkolleksjon med temanavn Byzance, som spilte på referanser til østlig luksus og mystikk.

Den umettelige kvinnen

Men det som har fascinert både antikkens historikere og ettertidens fortolkere aller mest er at Theodora kom fra samfunnets absolutte laveste sjikt. Ferden fra et marginalt filleproletariat til det jordiske hierarkiets absolutte topp sikret hun angivelig ved hjelp av sex og beregnende maktbegjær. Theodora er blitt kroneksemplet på en kvinne som var umettelig på de fleste områder.

Fortellingen om hennes seksuelle eskapader og før­ekteskapelige virksomhet er hoffsladder på det saftigste, samtidig har hun fått et ettermæle som velgjører, og som dronning var hun ivrig engasjert i religionsspørsmål og oppbyggelig virksomhet, hun grunnla klostre, kirker og rehabiliteringshjem for prostituerte. Tiaraen og glorien på portrettet i San Vitale-kirken forteller oss at hun ble ansett som en fortjent dronning, altså at hun hersket med Guds hjelp og velsignelse.

Forvrengt Askepott

Theodora var en kvinne av folket, tidligere prostituert og akrobat, Hun var en viktig rådgiver for keiseren, hun skal blant annet ha spilt en sentral rolle i nedkjempingen av «Nika-opprøret» som startet blant tilskuerne på veddeløpsbanen. Theodora skal også ha trukket i trådene ved flere omstridte politiske avsettelser. Men nettopp siden hun på kvinnevis handlet i kulissene, er det vanskelig å vite hvilken rolle hun faktisk spilte.

Dette har også gitt etter­tidens fortolkere stort spillerom: I nyere tid er hun blitt fremstilt som alt fra tidenes femme fatale (som i Victorien Sardous stykke Théodora fra 1884, skrevet spesielt for Sarah Bernhardt) til forbilde for Evita Peron. Både Theodora og Evita Peron er en slags forvrengt Askepott. De får prinsen og halve riket, men fortellingene om dem understreker at de så absolutt hverken var uskyldige eller uvillige. De vant makten ved å bruke sex og kvinnelist.

Hun som trakk i trådene

Justinian møtte Theodora mens hun var omreisende prostituert. Han falt pladask og tok henne først som elskerinne og overøste henne med alle slags gaver og rikdommer. Etter hvert sørget han for å få endret ekteskapslovgivningen som forbød en mann med senators rang å gifte seg med en hetære eller prostituert og fikk forholdet inn i anstendige former. Og når hun hadde fått denne posisjonen, visste hun å utnytte den.

For flere av de antikke kildene legger vekt på at det egentlig var hun som styrte Justinians rike, at hun drepte og torturerte motstandere og tilrettela for allianser ved å arrangere tvangsekteskap. I hennes tidligere liv hadde handlingene og utfoldelsen hennes i høyeste grad vært synlig – hun hadde tross alt opptrådt på scener og arenaer i store deler av Romerriket – nå fortsatte hun å være aktiv og handlekraftig, men inne i keiserpalassets og hoffets lukkede verden.

Regelbrytersken

Både i samtiden og i moderne fremstillinger har man vært fascinert av overgangen fra Theodoras ekstreme synlighet da hun opptrådte med sine seksualiserte kunster og til den gåtefulle tilværelsen som dronning. Det handler om roller: Theodora hadde opprinnelig ikke annet å selge enn seg selv og levde hinsides sosiale konvensjoner og normer. Hun kom til en herskerklasse som i stadig større grad brukte hoffseremonier og pompøse selvfremstillinger for å legitimere maktposisjoner. Ved hoffet som ble bygd opp i det kristne Konstantinopel var hemmelighold et maktmiddel. Dermed ble Theodora en representant for ytterlighetene da hun først brøt alle regler for hvordan en kvinne skulle te seg, deretter foretok en klassereise av astronomiske dimensjoner og så fortsatte å manipulere og agere, men på en scene som knapt noen hadde tilgang til.

Fremstillingene av Theodora har ost av skrekkblandet fascinasjon. Men de moralske fordømmelsene har rammet Justinian vel så hardt som henne. Hva slags mann er det vel som lar seg herse med av en sånn kvinne?

christine.amadou@ifikk.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 15. mai 2018 kl. 13.19

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk