Skulpturelt: Roy Jacobsens essay om moren og Vigelandsanlegget er høydepunktet i en sterk antologi om offentlig kunst.

Språklig granitt

AnmeldelseTom Egil Hverven28. april 2018

Utvekslingen mellom billedkunst og litteratur er like gammel som skrifttegn. Malerier lekker mening, i litteraturen flyter bilder. I nyere tid ser vi en oppvurdering av litteratur om kunst, seinest ved at Cecilie Løveids diktsamling «Vandreutstillinger» (2017) vant både Brageprisen og Kritikerprisen.

Uforlignelig: Samuel Beckett fortsetter å fascinere.

Ta bort, ikke legge til

AnmeldelseKjersti Bale28. april 2018

SPENN: Et nytt utvalg av Samuel Becketts tekster er nå oversatt til norsk av Jon Fosse. FOTO: AFP/NTB SCANPIX FRAN CAFFREY

Hva er det som gjør at så mange fascineres av Samuel Becketts forfatterskap? Blant litterater berømmes han for mistillit til språket, for formoppløsning og for å skrive metalitterært, og han regnes som en av etterkrigstidens store avantgardister.

Krigslitteratur: Krigens påvirkning går så langt. Derfor må vi fortsette å skrive om den.

Hemmelige minner

Nordisk rådSIRPA KÄHKÖNEN28. april 2018

DET UKJENTE: Forfatteren Väinö Linna åpnet rommet for å snakke om tapernes side i den finske borgerkrigen. Her fra en finsk oppsetning av Linnas «En ukjent soldat» («Tuntematon sotilas», 1954). FOTO: LEENA KLEMELÄ, WIKIMEDIA

I Finland stilles det ofte spørsmål ved hvorfor man fortsatt må skrive om krigen. Da rettes kritikken gjerne mot dem som skriver om andre verdenskrig. I en offentlig diskusjon jeg deltok i for noen uker siden, ble det konstatert at det i Finland er blitt skrevet mer om borgerkrigen (1918) enn om vinterkrigen (1939–1940), som tradisjonelt anses som den viktigste og mest ukontroversielle av krigene våre.