Klassekampen.no
Fredag 27. april 2018
RYNKER: Dyre hudpleieprodukter lover å gjøre oss yngre. Men det er først og fremst genene som påvirker hudens aldring. FOTO: SMUDGE 9000/Creative Commons
HUDPLEIE
Bruk solfaktor!
DYRE DRÅPER: Beauty Crema Nera Extrema Reviving Cream fra Armani skal «øke hudens forsvarsverk».
Livet

Vi tar for oss moderne fenomener, historie og vitenskap.

Det finnes neppe noen krem i verden som motvirker aldring. Eller?

Begynner bekymrings­rynkene å bekymre deg? Hva med en Beauty Crema Nera Extrema Reviving Cream – Light Texture til 2700 kroner? Eller en luksuriøs dagkrem proppet med liposomalt C-vitamin og anti­oksidanter? Herligheten skal tilføre intens fuktighet, samtidig som antioksidantene øker hudens forsvarsverk mot miljømessige påvirkninger og frie radikaler.

Vi får sjelden informasjonen vår om hudpleieprodukter fra skolen eller fagfellevurderte tidsskrifter, men utsagn som det over, er det flust av i blogger og skjønnhetsspaltene i moteblader. Begge disse gruppene tjener penger på å anbefale produkter, og det er ikke så mange andre som skriver om feltet.

Fakta:

• Nordmenn brukte ti milliarder på kosmetikkprodukter i 2016, nesten to milliarder på hudkremer alene.

• Mange leverandører hevder at produktene deres kan motvirke aldring, men det finnes lite dokumentasjon.

Kilde: Kosmetikkleverandørenes forening

Milliardindustri

Ifølge Kosmetikkleverandørenes forening var forbruket på kosmetiske produkter ti milliarder kroner i 2016, med nesten to milliarder på hud­kremer alene. Samme år brukte nordmenn fire milliarder kroner på alternativ behandling, en bransje som i større grad har blitt kikket i kortene de siste årene. I likhet med alternativ medisin treffer skjønnhetsindustrien oss midt i tvilen og optimismen vår: Selv om du risikerer at det ikke virker, virker det jo i alle fall ikke hvis du ikke prøver det.

I jakten på attraktivitet, bruker vi både krefter, bekymringer, tid og penger. Hva er det så vi kjøper for disse pengene? Som oftest et løfte om at vi kan bli en bedre versjon av oss selv. Enten målet er glansfullt hår, mindre synlige porer eller endelig å bli kvitt de ubeleilige kvisene. Et nærmest ubegrenset antall produkter tilbys, og tilsynelatende minst like viktig: ritualer å følge.

Virker det? Er huden din tørr, hjelper det å ta på fuktighetskrem. Men hva med mer ambisiøse mål: Et av de mest forlokkende løftene fra flasker og krukker handler om å stoppe aldringsprosessen. Aldring av huden er til dels uunngåelig, men UV-stråling bidrar ytterligere til aldringsprosessen. Derfor er solkrem det viktigste rådet som gis mot rynker. Så hva med alle disse andre kremene, de som lover anti-aging eller rejuvenation?

Spør du en søkemotor om «rynke­kremer virker», får du mange treff. De mer seriøse nettstedene skriver gjerne om retinoider, AHA-syrer og vitaminer. Det skal altså finnes stoffer som har en effekt. Vi spør Jon Anders Halvorsen, overlege ved hudavdelingen på Oslo universitetssykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, om det viten­skapelige grunnlaget. Retinoider er vitamin A-syrestoffer, eller nære slektninger av stoffet. Disse har vært brukt mot ulike hudproblemer i mange år. Halvorsen kan fortelle at tretinoin, en type retinoid, er stoffet som har den best dokumenterte effekten på rynker. Dette foregår ved at kollagenproduksjonen økes, og at hudcellene fornyes raskere.

Ubehagelige bivirkninger

Skal retinoider ha effekt, må de brukes jevnlig, og det kan ta mange måneder før noen effekt inntreffer. Dessuten kan retinoider gi bivirkninger som rødhet, flassing og kløe i huden. Tretinoin er altså det best dokumenterte stoffet, men ubehagelige bivirkninger av bruk er også godt dokumentert. Mange kosmetiske produkter inneholder derfor andre retinoider, som retinol, retinol-palmitat, retinol-acetat og retinaldehyd. Disse skal gi mindre hudirritasjon, og ifølge Halvorsen kan disse stoffene ha en effekt på rynker og solskadd hud. Det finnes imidlertid lite vitenskapelige studier på disse stoffene, men et par små studier kan tyde på at både retinol og retinaldehyd har effekt.

Et annet hett tips fra internett er AHA-syrer. Dette er fruktsyrer som melkesyre, eplesyre og sitronsyre. Disse skal fjerne døde hudceller og restrukturere hudceller. Halvorsen mener disse trolig har en viss effekt på rynker, men at dokumentasjonen er sparsom.

De fleste kosmetiske produkter vil til en viss grad binde vann i ytterste lag av huden, slik at det blir en liten hevelse, og dette glatter rynkene litt ut.

Mange hudprodukter markedsføres med ingredienser som har virket i et laboratorium, men det betyr ikke at de vil gi samme virkning i en krem. For eksempel vet vi at vitamin C og E kan virke som antioksidanter, som bekjemper skadelige frie radikaler. Men at et stoff virker i en petriskål i et laboratorium, er slett ikke det samme som at den vil virke i en krukke du kjøper på butikken. Slike stoffer er nemlig svært følsomme for både luft og lys, og det er slett ikke sikkert at man kan få dem til å bevege seg gjennom hudlagene ved ytre påføring. Antioksiderende stoffer, som vitamin C-kremer, kan altså også ha en mulig effekt, men det er svært svakt dokumentert.

Næring, peeling og boosting

Her er kontrasten stor til språket som brukes i skjønnhetsbransjen: «Bruk en rens morgen og kveld, og følg opp med en ansiktskrem tilpasset din hudtype for å tilføre fukt, fett og næring. Bruk gjerne serum under kremen om du ønsker en dypere effekt. Bruk en mild ansiktspeeling to ganger i uken for å fjerne døde hudceller, sånn at huden lettere tar opp næring og får mer glød. Bruk også en ansiktsmaske tilpasset din huds behov to ganger i uken. Huden trenger et ekstra boost», forsikrer reklamen oss om.

Vi spør Halvorsen om det finnes vitenskapelig belegg for at huden trenger næring, peeling eller boosting? Han svarer at kjemisk peeling man får utført ved hud­klinikker, kan hjelpe mot rynker og solskadd hud. Ellers er huden selvforsynt med både næring og oksygen, som kommer fra blodårene i huden. Ifølge Halvorsen trenger vanlig sunn hud liten pleie, selv om noen har behov for fuktighetskrem og solkrem. Han påpeker derimot at riktig hudpleie kan være nyttig hos personer med akne.

Kviser er et irritasjonsmoment for mange, og det finnes mange produkter som lover finere hud, uten dokumentasjon. Men her er det hjelp å få. Stoffene benzoylperoxid og til dels salisylsyre har dokumentert effekt og fås på apotek uten resept. Halvorsen forteller at det imidlertid kan være et problem at personer kommer for sent til medisinsk behandling mot arrdannende akne, fordi de har for stor tiltro og håp til disse og andre reseptfrie kremer.

Finnes en fasit?

Problemet er altså ikke nødvendigvis at alt er juks og ingenting virker, men snarere at informasjonen er vanskelig tilgjengelig og kan være vanskelig å forstå. Som forbruker kan man vanskelig konkludere med at et produkt ikke virker, selv om kremen ikke ga noen synlig effekt. Kanskje du brukte feil produkt for din hudtype, eller kanskje du påførte den feil eller for sjelden. Eller er det renserutinene dine som saboterer deg? Hva med den dyrere kremen? Den må jo bare virke – ingen kan vel ta 1995 kroner betalt for humbug? Som så ofte ellers i livet, har vi bare én forsøksperson, og ingen kontrollgruppe: Du vet jo aldri hvor mye rynker du ville hatt hvis du ikke hadde brukt den dyre kremen de siste fem årene, eller sluttet å røyke i fjor.

For de fleste er det uansett genene som har størst påvirkning på hudens aldring, selv om det er langt mindre vanlig å skrive om. Men er det én ting hudpleiere og kreftleger er enige om, er det følgende: Husk solbeskyttelse i sommer.

feature@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 15. mai 2018 kl. 14.09

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk