Fredag 27. april 2018
SKEIV BØNNELEDER: Thee Yezen Al-Obaide jobber for at homofile muslimer skal få et trygt sted å be. Det er et av formålene med organisasjonen Salam, som jobber for å integrere skeive i innvandrermiljøene.
• Thee Yezen Al-Obaide leder organisasjonen Salam • Jobber for skeive muslimers trosfrihet
Han vil lede homofile i bønn
Undersak

– Alle de ønsker oss døde

Kaltham Alexander Lie mener han ikke har hatt for harde utfall mot konservative muslimer. Lie mener han ikke har tillagt konservative muslimer meninger de ikke har, slik Thee Yezen Al-Obaide kritiserer ham for.

– Det er ikke sant. Vi vet alle at de ønsker å se oss døde, sier han til Klassekampen.

Han mener heller ikke at han har gått for hardt ut, eller at det er noe galt å skrive på nettsteder som Human Rights Service eller Resett:

– Jeg har ytringsfrihet. Når etablerte medier ikke vil ha min mening, så får jeg skrive andre steder, sier Lie.

Klassekampen har spurt styreleder i Rabita-moskeen Basim Ghozlan om Al-Obaide er trygg nå som han står fram som homofil. Ghozlan besvarer i en e-post: «Al-Obaide har vært åpen lenge, og jeg ser ikke noe nytt i bildet. Jeg velger å tro at han er like trygg som alle andre.»

– Ønsker du initiativet om et skeivt muslimsk fellesskap velkommen?

«Jeg støtter alle tiltak som bringer mennesker nærmere Gud og nærmere hverandre.»

Ghozlan sitter også i styret for paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk, som har tatt over store deler av medlemsmassen fra Islamsk Råd Norge. På spørsmål fra Klassekampen på om de ønsker dialog med Al-Obaides organisasjon Salam, svarer Ghozlan: «Jeg vil ha dialog med alle fredelige mennesker.»

TVANGSGIFTE: Foreldrene forsøkte å gifte ham bort, men Thee Yezen Al-Obaide rømte hjemmefra etter den andre mislykkede forlovelsen.
FELLES: Thee Yezen Al-Obaide sammen med Islamsk Råds Mehtab Afsar under demonstrasjon mot Pegida. FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB SCANPIX
ÅPEN: Thee Yezen Al-Obaide er et kjent fjes i moskémiljøet i Norge. Nå står han fram som homofil.

norsk islam

– Jeg klarer ikke å skjule meg mer. Jeg klarer ikke å passe på hva jeg sier eller forsøke å holde en fasade lenger. Det tapper meg for krefter. Jeg vil bare få dette fjellet av en bør kastet vekk fra skuldrene mine, sier Thee Yezen Al-Obaide.

Han har tatt kontakt med Klassekampen fordi han ønsker å stå fram som homofil. Al-Obaide er ikke den første med minoritetsbakgrunn som snakker åpent om sin legning.

Aktivisten Kaltham Alexander Lie, forfatter Amal Aden og NRK-profil Noman Mubashir er andre med muslimsk bakgrunn som har stått fram før ham.

Fakta

Thee Yezen Al-Obaide:

• Født i 1983 i Irak som Zeinaldin Al-Obaide.

• Leder den nystiftede organisasjonen Salam, som skal fremme et inkluderende og trygt miljø for LHBT-personer med minoritetsbakgrunn.

• Al-Obaide jobber som barnehagelærer. Han er politisk aktiv i SVs inkluderingsutvalg. I tillegg har han laget dokumentarfilmen «The Future of Iraq», som skal vises under kortfilmfestivalen i Grimstad. Den er nominert til gullstolen for beste kortdokumentar.

Mobiliserer muslimer

Det som gjør Al-Obaide spesiell, er at han i motsetning til de andre har en brei kontaktflate og nyter tillit i moskémiljøene. I 2014 fikk han med seg en lang rekke muslimske menigheter og organisasjoner på å delta i en marsj mot terrororganisasjonen Den islamske staten (IS) og ekstremistgruppa Profetens Ummah. Han har også mobilisert moskeer og antirasistiske organisasjoner til marsj mot høyreekstreme Pegida.

I tillegg til behovet for å være åpen om legningen sin, gir Al-Obaide dette intervjuet fordi han ønsker et trygt sted hvor skeive muslimer kan møtes i bønn. Det finnes ikke i dag.

– Du må gjerne skrive at vi trenger hjelp til å finne et lokale, sier han.

Ønsker å be i fred

Oppmerksomme lesere kjenner kanskje igjen det skjeggete ansiktet til Thee Yezen Al-Obaide fra et intervju i fjor sommer der han og Maryam Trine Skogen lanserte en feministmoské.

Da hadde tysk-kurdiske Seyran Ates fått internasjonal oppmerksomhet for å ha åpnet Tysklands første moské for LHBT-personer (lesbiske, homofil, bifile og trans). Hun mottok mer enn hundre drapstrusler på tre uker, og måtte gå med konstant politibeskyttelse.

– Det var sinnssyke reaksjoner og veldig skremmende, sier Al-Obaide.

Han forteller at den lille gruppa bak feministmoskeen hadde trusselbildet i bakhodet da de skulle registrere trossamfunnet i Brønnøysundregistrene.

– Det var ikke mange som våget å stå med navn og adresse av opplagte årsaker. Vi vet ikke hvordan vårt miljø vil reagere, sier Thee Yezen Al-Obaide til Klassekampen.

Feministmoskeen ble aldri registrert som trossamfunn. De holdt bønn i et privat hjem under høytida Id al-adha i fjor høst. Så skjedde det ikke noe mer. Men for en måned siden så organisasjonen Salam dagens lys med Thee Yezen Al-Obaide som daglig leder og kunstneren Hanan Benammar som styreleder.

– Vi er en frivillig organisasjon som jobber for å fremme trygge rom for skeive med minoritetsbakgrunn. Vi er hovedsakelig muslimer, men ønsker å være åpne for skeive som slutter opp om Salams visjon og verdier, forteller Al-Obaide.

Et lokale hvor de som er muslimer kan praktisere sin tro, vil være et slikt rom.

Den lille gruppa av skeive muslimer vil ikke være i noe register, men fungere som en undergruppe av organisasjonen Salam. Al-Obaide forteller at de håper å kunne komme i gang med bønn og samlinger på en hemmelig adresse allerede når høytida Ramadan starter 17. mai. Da vil han eller andre lede bønnen.

– I islam er det ikke nødvendig med formelle kvalifikasjoner for å lede en forsamling i bønn, sier Al-Obaide, som anslår at mellom 50 og 80 personer vil delta.

Stoler på moskélederne

– Er dere i dialog med politiet?

– Nei. Jeg føler at norske muslimer er annerledes enn andre steder. De tåler mer. De forstår mer. Men det er alltid noen som kan reagere på feil måte, eller overreagere, sier Al-Obaide, som velger å stole på at det norske moskémiljøet vil møte ham med respekt.

Han frykter ikke konservative muslimske lederskikkelser, men vanlige «hverdags-muslimer» som er fordomsfulle og kan bli aggressive. Men mest av alt frykter han den nazistiske organisasjonen Nordfront.

– De er hovedfienden. Vi er tre mål i ett for dem. Vi er alt det de hater: Innvandrere, muslimer og homofile, sier Al-Obaide og legger til:

– Fra muslimsk side har jeg alltid noen som kan gi meg ryggen. Men nazistene, hvem skal gi meg ryggen der?

Ytre høyre, blant annet organisasjonen Pegida, har de seinere årene vært ivrige etter «å gi ryggen», eller alliere seg med LHBT-personer. Thee Yezen Al-Obaide er veldig oppmerksom på dette fenomenet, som han kaller homonasjonalisme.

– Høyrepopulister, Fremskrittspartiet og deres omland har tatt homofrigjøringskampen og gjort den til en kjerneverdi i deres ideologi. Denne kjerneverdien er ikke et oppriktig ønske om å forbedre livskvaliteten til skeive, men snarere et strategisk trekk for å slå hardt ned på innvandring, og diskriminere de innvandrerne som allerede eksisterer i landet, sier Thee Yezen Al-Obaide.

Han mener homonasjonalismen griper om seg også blant norske LHBT-ere.

– Det er ikke så høylytt som i Frankrike, Tyskland, England og USA, men det kan ta av også her. Homonasjonalismen i Norge trenger bare en lederskikkelse.

Al-Obaide vet at gruppen hans av skeive muslimer er sårbare for infiltrasjon. Derfor er han tydelig på at de er antirasister, hører til på venstresida, og er et fellesskap for troende, ikke eks-muslimer.

– Det jeg personlig ønsker å vise, er at det går an å være homofil samtidig som man anser seg selv som en del av det islamske miljøet.

Forvirrer og provoserer

Dette ståstedet forvirrer og provoserer andre LHBT-ere. At han er homofil er en «offentlig hemmelighet» i det skeive miljøet, og han har måttet tåle hets for å ha langt skjegg og bønnelue.

Den homofile aktivisten Kaltham Alexander Lie har gått lengst i å angripe Al-Obaide. Blant annet skrev han et leserinnlegg i avisa Dag og Tid der han ytret bekymring for en «skaphomse» med sympatier for Islamnet, som kunne være en «tikkende bombe» og true homoparaden i Oslo. At det var Thee Yezen Al-Obaide han siktet til, var tydelig for alle som fulgte debatten på Facebook. Lie har seinere beklaget innlegget på sin blogg.

Al-Obaide mener Lie ødelegger for en konstruktiv debatt med å komme med harde utfall mot konservative muslimer og tillegge dem meninger de ikke nødvendigvis har fra høyreradikale plattformer som Human Rights Service og Resett.

– Han gikk for hardt ut da han kom ut av skapet. Muslimer rakk ikke å bli kjent med oss homofile før det ble konfrontasjon. Vi gikk fra å være skjulte til å framstå som aggressive aktivister, sier Al-Obaide og legger til at han ikke vil gå med på at hans legning skal brukes som våpen mot muslimer.

– Det finnes mange som slår seg på brystet og sier de skal beskytte skeive muslimer, men vil de beskytte meg? En skeiv muslim med islamistskjegg som ikke snakker om hvordan han lider under islamsk undertrykkelse?

Lider under sosial kontroll

Også i det muslimske miljøet er det flere som kjenner til hans legning.

– Hvordan har responsen vært der?

– Jeg har fått både negative og positive reaksjoner. Noen hijabkledte konservative kvinner har sendt meg meldinger: «Er du offisielt åpen nå? Vil du bli sammen med min fetter?»

Al-Obaide ler og opplyser at han nok er opptatt. Han er samboer med en norsk mann.

De negative reaksjonene handler om blikk og stygge kommentarer i moskeene. En gang han fikk stygge blikk og tilrop, stilte den profilerte konservative muslimen Qasim Ali seg bak ham for å beskytte ham slik at han fikk be i fred. Etterpå fulgte han Al-Obaide ut. Ali bekrefter historien overfor Klassekampen. Han er en av dem som kjenner til Al-Obaides legning. Slike episoder har vært viktige for at Al-Obaide nå våger å ta skrittet helt ut i offentligheten.

– Tror du moskémiljøene er klare for å akseptere skeive? Er de modne for det?

– Det handler ikke om modenhet. Det handler om at vi er her i dag, og de må forholde seg til oss. Jeg ønsker å overbevise muslimer om at jeg er en del av deres fellesskap, et fellesskap som er en viktig del av meg, og som jeg ikke kunne levd uten. Vi trenger hverandre i en felles kamp mot høyrepopulismen, sier Al-Obaide.

– Hvor stort steg er det for deg personlig å komme ut, som du gjør nå?

– Det er et stort steg, særlig på familieplan. De har visst det i noen år nå, men de skammer seg over det. Det kan du skrive. Det er ikke deres feil. Det handler om den sosiale kontrollen i det irakiske, arabiske, muslimske miljøet.

– De er redde for hva folk vil si?

– Ikke bare det. Det er en bekymring for mamma at dette kan bidra til å ødelegge for søsknene mine og deres ekteskap. Hun er redd for at familienavnet blir dratt ned i søla. Men jeg orker ikke at det skal være skjult lenger. Det sliter meg sånn psykisk, forteller Al-Obaide.

Ble forsøkt giftet bort

Det har vært en lang reise, bokstavelig talt. Den startet i et krigsherjet Irak. Lille Zeinaldin, som etter hvert fikk kallenavnet Thee Yezen (den rettferdige) han nå har folkeregistrert seg som, ble vitne til grusomme krigshandlinger, bombing og stabler med forkullede lik.

Faren var advokat som vendte seg mot Saddam og ble fengslet. Da faren kom ut av fengselet, levde familien på sju et liv på flukt i Irak, Kurdistan og Tyrkia. Samtidig som livet var kaotisk, var det også frirom. Som tenåring eksperimenterte Thee Yezen seksuelt med andre gutter.

– I den arabiske verden er det fritt for gutter å eksperimentere med hverandre, sier Al-Obaide.

Etter hvert skjønte han at dette ikke var noe han gjorde fordi han ville øve seg før ekteskap med en kvinne. Han fikk også følelser for menn. Som 20-åring forsto han at han var homofil.

– Jeg skjønte at jeg kom til å knuse alle mammas drømmer om et heterofilt ekteskap. Da raste verden rundt meg.

På det tidspunktet var familien kommet som flyktninger til Norge, og Al-Obaide savnet hjemlandet.

– Jeg var desperat etter å finne hjem. For å gjenskape det livet jeg hadde i Irak, oppsøkte jeg islam.

Al-Obaide søkte dypt i religionen fordi han ville bli kvitt homofilien og fremmedfølelsen.

– Jeg ble veldig homofob. Jeg hatet meg selv. Jeg hatet Homo-Yezen.

Da foreldrene ville gifte ham bort, trodde han at han skulle klare å slutte å være homofil. Etter den andre mislykkede forlovelsen, stakk han av.

– Jeg hadde så dårlig samvittighet for den jenta at jeg rømte til Oslo.

I Oslo forsøkte han å leve ut sin legning, men opplevde også å bli avvist og diskriminert av norske homofile.

– Jeg sleit med selvmordstanker og rus. Jeg har vært på sykehuset og blitt pumpet et par ganger, forteller han.

Da han var som lengst nede, ble han satt i kontakt med forstander i Rabita-moskeen Basim Ghozlan. Han fungerte som en sjelesørger.

– Han hjalp meg ut av situasjonen: «Hva er det du driver med? Homo eller ikke. Muslim eller ikke: Du skal ikke skade kroppen din!». Sånne ting sa han til meg, og så ble vi venner, sier Al-Obaide.

Behovet for en flokk

Al-Obaide tror at å bekjempe ekstremisme også handler om å gi personer som opplever identitetskrise muligheten til å bli møtt og anerkjent.

– Ta for eksempel Omar Mateen, som drepte en hel masse mennesker på en homseklubb i Orlando. Han handlet ikke ut ifra en islamistisk terrorideologi. Det var en homofob handling som sprang ut fra selvhat. I debatten som fulgte var det ingen som stilte det viktigste spørsmålet av alle: Hva har han gått igjennom for å begå noe så forferdelig mot seg selv, sin familie, sitt eget miljø, vennene sine og det stedet han pleide å henge, sier Al-Obaide, som håper foreningen Salam kan forhindre at flere blir som Mateen.

– Det handler om å bli sett av flokken, av sine egne, sier han.

aseb@klassekampen.no

christophero@klassekampen.no

Lørdag 18. august 2018
DYRT: 40.000 kroner i året. Det er forskjellen på foreldrebetalingen ved den aller billigste og den aller dyreste SFO-en i landet. – Uakseptabelt, mener foreldre­utvalg.
Fredag 17. august 2018
OFFENSIVE: Heroinbehandling er bare starten. Nå krever rusorganisasjoner straffefrihet for narkotikabruk samt rusbehandling med narkotika for alle grupper tunge rusavhengige.
Torsdag 16. august 2018
STAB: Linn Beathe Esborg var i den norske staben som klargjorde F-16-jagarfly til tokt over Libya. No krev ho fleire svar om kva ho var med på.
Onsdag 15. august 2018
VERRE: En fersk forskningsrapport viser at innvandrere er langt mer utsatt for opphopning av levekårsproblemer. Men de som bor i distriktene, klarer seg jevnt over bedre.
Tirsdag 14. august 2018
ADVARER: Frps Jon Helgheim sier rommet for hva som er greit å si som politiker blir mer snevert. I går måtte enda en frittalende Frp-statsråd gå av.
Mandag 13. august 2018
SINNA: Den russiske ambassaden er djupt misnøgd med forsvarsministerens grunn for at Vladimir Putin ikkje er invitert til Finnmark i 2019.
Lørdag 11. august 2018
AP STØRST: Jonas Gahr Støre (Ap) trur sharia-bråket rundt Per Sandberg er ein hovudgrunn til at Frp går tilbake på dagens måling.
Fredag 10. august 2018
BLI HJEMME: Hege Storhaug i Human Rights Service og Hans Rustad i Document er forferdet over Per Sandbergs feiring av den iranske nasjonaldagen.
Torsdag 9. august 2018
REFS: Frank Bakke-Jensen vil utsette 22. juli-komiteens terrorsikringsfrist for Forsvaret med ti år, uten å spørre Stortinget. Nå får han refs av komiteens leder, KrFs Knut Arild Hareide.
Onsdag 8. august 2018
JUBILEUM: Neste år skal vi feire at det er 75 år siden soldater fra Sovjet startet frigjøringen av Norge. – Da må sanksjonene overfor vår nabo i øst være avsluttet, sier stortingspolitiker fra Frp.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk