Fredag 27. april 2018
STORFINT BESØK: Azra Gilanis bok «En muslimsk mors kamp» har fanget Erna Solbergs oppmerksomhet, men er så langt bare å finne i én av Deichmanns 23 bibliotekfilialer i Oslo. FOTO: STATSMINISTERENS KONTOR
Forlagsredaktører kritiserer Kulturrådet for ikke å kjøpe inn flere kritikerroste sakprosabøker:
Ros fra Erna, ris fra råd
Undersak

Disse ble avslått

I fjor ble to av tre sakprosa­bøker avslått av Kulturrådet, mens 52 av 76 bøker så langt ikke er kjøpt inn i år. Dette er noen av dem:

• Anne Bitsch: «Går du nå, er du ikke lenger min datter»

Boka om en alkoholisert og psykisk syk mor vant Kritikerprisen for beste sakprosa for voksne i 2017. «Årets prisvinner skiller seg ut med en bok som føles tvingende nødvendig, så vel for forfatteren som for samfunnet hun skriver i – og mot», heter det i juryens begrunnelse.

• Alfred Fidjestøl: «Nesten menneske»

Biografien om apen Julius var nominert til Kritikerprisen for beste sakprosa for voksne i fjor. «En god, medrivende og innsiktsfull biografi om en sjimpanse», skrev VGs anmelder.

• Øystein Morten: «Norske ødegårder»

Boka forteller historien om forlatte gårder i Norge gjennom tekst og bilder. «En usedvanlig samling anekdoter blir til spenstig norgeshistorie», skrev Espen Søbye i Morgenbladet.

• Azra og Maria Gilani: «En muslimsk mors kamp»

Gilani forteller sin historie som arbeidsinnvandrer til Norge i 1971. «En fascinerende fortelling om integritet, åpenhet og flid», skrev Dagens Næringsliv om boka. Denne uka ble Gilani invitert til statsminister Erna Solberg for å snakke om sine erfaringer.

Unni Eikeseth: «Jakten på stedsansen»

Boka forteller om forskningen til Edvard og May-Britt Moser, som ga dem Nobelprisen i medisin i 2014.

Denne uka kom Erna Solberg på hjemmebesøk til den kritikerroste forfatteren Azra Gilani. Men boka hennes om muslimske mødres kamp ble avvist av Kulturrådet.

Litteratur

«Lytt gjerne til Azra Gilani. Hun kom til Norge på 70-tallet og har oppdratt fire barn i Norge», sa Erna Solberg i sin nyttårstale. Forfatteren fra Pakistan fikk ros av statsministeren for å fortelle om utfordringene ved å komme til Norge som innvandrer på 1970-tallet. Denne uka fulgte Solberg opp med et hjemmebesøk hos Gilani, i anledning utgivelsen av boka «En muslimsk mors kamp».

«(…) din historie kan være en inspirasjon for dem som kom senere, og vise at de kan velge annerledes», sa Solberg til Gilani under kaffe­besøket, ifølge nettstedet Bok365.

Men selv om Gilanis bok har fått mer medieomtale enn de fleste sakprosaforfattere kan drømme om, har hun ikke kommet gjennom Kultur­rådets nåløye for innkjøp av bøker til landets biblioteker.

Konsekvensen er at «En muslimsk mors kamp» så langt bare er tilgjengelig i ett bibliotekeksemplar i hele Oslo – på Torshov filial.

Fakta

Innkjøpsordningen:

• Norsk kulturråd har fem innkjøpsordninger for litteratur.

• Gjennom ordningen kjøper rådet inn nye boktitler for å sende dem videre til norske biblioteker.

• Innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa sikrer forlagene et minstesalg på 773 eksemplarer av bøkene som kjøpes inn.

• Budsjettet for innkjøp av sakprosa for voksne er i år på 23 millioner kroner, mens det er på 51 millioner kroner for skjønnlitteratur for voksne.

• I fjor ble to av tre søknader i ordningen for sakprosa avslått.

Etterlyser begrunnelse

Det er ikke bare Gilanis bok som lider denne skjebnen. Det siste året er flere kritikerroste sakprosabøker blitt avvist av Kulturrådets vurderingsutvalg (se sidesak).

Tirsdag var det slutt på tålmodigheten for forlagsredaktør Frode Molven i Forlaget Vigmostad & Bjørke. I et brev til Kulturrådet viser han til utvalgets avvisning av seks sakprosautgivelser fra forskjellige forlag som han mener er soleklare forbigåelser.

«Disse er blant de aller beste sakprosatitlene i fjor blant kritikerne, og burde definitivt vært å finne på bibliotekene», skriver Molven, og etterlyser en nærmere begrunnelse.

«Om ordningen ikke kjøper inn velskrevet og kunnskapsformidlende sakprosa til bibliotekene, kan vi like gjerne se bort fra den», skriver han videre.

–Ble sjokkert

Til Klassekampen utdyper Molven sin kritikk av utvalgets vurderinger.

– Jeg forstår selvsagt at det er krevende for utvalget å vurdere så mange titler som gis ut innen sakprosa hvert år. Men når noen av de aller mest interessante og velskrevne bøkene som utgis av sakprosa på norsk, ikke blir kjøpt inn, bør vi få en debatt om hvordan ordningen kan forbedres, sier Molven.

Han får støtte av flere redaktører Klassekampen har snakket med. Forlagssjef Håkon Kolmannskog i Samlaget uttrykker stor forståelse for at oppgaven som Kulturrådets sakprosautvalg skal forvalte er krevende.

– Men da Anne Bitsch og Alfred Fidjestøls prisnominerte bøker ikke ble kjøpt inn i fjor, ble jeg faktisk sjokkert. Selvsagt er det hard konkurranse, men dette er eksempler på to bøker av forfattere som skriver på et så høyt litterært nivå at utvalgets avgjørelse framstår som uforståelig. Det er ikke bra for tilliten til ordningen når så åpenbart gode bøker for allmennmarkedet ikke blir kjøpt inn, sier Kolmannskog.

Gyldendals redaksjonssjef for sakprosa Cathrine Sandnes mener at det bør være tydeligere kriterier for hvilke sakprosabøker som kjøpes inn:

– Den økonomiske risikoen er veldig høy innenfor de aller fleste sakprosaområder. Jeg hadde ønsket meg en ordning som var mer forutsigbar. Da kunne den hatt en mye bedre virkning på lang sikt når det gjelder å bygge sakprosaforfatterskap.

– Skjønnsvurderinger

Utvalget for innkjøp av sakprosabøker til innkjøpsordningen består av fem medlemmer. I år er innkjøpsbudsjettet 23 millioner kroner, noe som betyr at drøyt 90 bøker kan bli kjøpt inn i 773 eksemplarer hver og distribuert videre til folkebiblioteker over hele landet. Ida Berntsen, leder for vurderingsutvalget, har ingen problemer med å forstå at det er ulike vurderinger av konklusjonene utvalget treffer.

– Det sier seg selv at utvalgets arbeid alltid vil bero på skjønnsvurderinger innenfor disse kriteriene. Vi kan gjør gode og mindre gode vurderinger, det må vi som utvalg være ydmyke overfor. Derfor har jeg på generelt grunnlag stor forståelse for forleggere og forfattere som mener deres bøker burde vært innkjøpt.

I retningslinjene for ordningen står det blant annet at utvalget skal legge vekt på om bøkene framstår som helhetlige litterære verk, om de er egnet til å tilføre kunnskap og berike samfunnsdebatten, og om de henvender seg til et allment publikum.

– Er det noen av bøkene i brevet fra forlagsredaktør Molven som du mener utvalget burde kjøpt inn, Berntsen?

– Jeg kan kun uttale meg på generelt grunnlag og ikke kommentere enkeltutgivelser. Utvalget begrunner heller ikke sine avgjørelser, sier hun.

Ønsker ankemulighet

Nettopp mangelen på begrunnelse er noe som forlagsredaktørene også trekker fram i sin kritikk. Forlagssjef Per Nordanger i Spartacus Forlag forstår at det vil være svært ressurskrevende å begrunne hver enkelt avgjørelse for de om lag 300 sakprosa­bøkene som blir sendt inn til vurdering årlig.

– Sakprosabøker er også vanskeligere å vurdere enn skjønnlitteratur, fordi de må vurderes etter flere komplekse kriterier. Samtidig er det et rettssikkerhetselement i dette, når det verken gis noen begrunnelse eller er mulig å anke, sier han.

Arne Vestbø, leder for fagseksjonen for litteratur i Kulturrådet, mener det også er andre argumenter for at utvalget bør unngå å gi begrunnelser, ut over merkostnadene dette ville ha medført.

– På den ene sida har søkerne et legitimt krav på tilbakemeldinger. Men på den andre sida ville det ikke vært en ønsket utvikling dersom Kulturrådets utvalg hadde fungert som en slags statlig forlagskonsulent som legger føringer for bokutgivelsene.

Ros fra Ap-Bøhler

Statsminister Erna Solberg ønsker ikke å kommentere at Azra Gilanis bok om muslimske mødre ikke er kjøpt inn av Kulturrådet, men viser til Kulturdepartementet. Stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap) har lest Gilanis bok og reagerer på at den ikke er kjøpt inn av Kulturrådet.

– Det synes jeg er veldig synd og feil. Det er veldig mange med innvandrerbakgrunn som bruker bibliotekene og som kunne vært veldig interessert i denne boka. Folk går glipp av noe når en sånn bok ikke kjøpes inn, sier Bøhler.

Tidligere undersøkelser viser at innvandrere benytter biblioteket som en møteplass i større grad enn andre grupper.

Bibliotekarforbundet har blant annet trukket fram det lokale folkebiblioteket som et frirom for mange innvandrerkvinner.

Bøhler roser boka til Azra Gilani:

– Det er en levende skildring som gir veldig mye, og det er det første eksemplet på at en eldre dame med hennes bakgrunn forteller om hva hun har opplevd, sier han.

kultur@klassekampen.no

Mandag 20. august 2018
Nicolai Tangens modernistiske kunstsamling er bredt anerkjent blant eksperter. Men flere stiller spørsmål ved om den kan trekke 150.000 besøkende til Kunstsiloen i Kristiansand.
Lørdag 18. august 2018
Den har vært omtalt som verdens beste samling av nordisk modernisme. Men hva skjuler seg egentlig i kunstsamlingen til Nicolai Tangen?
Fredag 17. august 2018
Flere forskere mener pressen har spekulert for mye i Sandberg-saken. – Spekulasjoner hører hjemme i private samtaler, sier Elisabeth Eide.
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk