Fredag 27. april 2018
FOLK VIL HA FRED: I Sør-Korea støtter 80 prosent av befolkningen fredsproses sen som er underveis med Nord-Korea. Her aktivister i Sør-Korea som drømmer om gjenforening. FOTO: AHN YOUNG-JOON, AP/SCANPIX
• Historisk toppmøte på Korea-halv øya • Kim og Moon undertegner fredserklæring
Legger felles USA-plan
FREDSHÅP: Både Nord- og Sør- Korea håper fred skal gi økonomisk opptur. I dag må Kim Jong-un og Moon Jae-in meisle ut en felles plan for å overbevise USA om å oppheve sanksjoner.

KOREA

I både Nord- og Sør-Korea er fredsforventningene enorme foran dagens historiske toppmøte mellom diktator Kim Jong-un og president Moon Jae-in.

De to landene har vært i krig siden 1950. I grensebyen Panmunjom skal lederne i dag underskrive en felles og allerede forberedt fredserklæring.

En slik «symbolsk og historisk svært viktig erklæring» skal ifølge Korea-ekspert Vladimir Tikhonov, professor ved Universitet i Oslo, vise verden at begge land ønsker fred og gradvis nedbygging av Nord-Koreas atomprogram.

– I Sør-Korea er det nå en atmosfære av eufori, folk er meget begeistret, og alle venter på det som skal skje, sier han til Klassekampen.

Tikhonov mener det er avgjørende å forstå at «den ideologiske konflikten i Korea er over».

– Det er ikke lenger store interessekonflikter. Isteden ønsker begge land seg grovt sett det samme: fred, stabilitet og at Nord-Korea blir en del av verdens kapitalistiske system, sier han.

Fakta

Fredsprosess på Korea-halvøya:

• Sør-Korea og Nord-Korea har den siste tida tatt stadig nye skritt i en etterlengtet fredsprosess.

• En sørkoreansk delegasjon besøkte Nord-Korea i mars. Like etter bekreftet USA en nordkoreansk invitasjon om et møte mellom Kim Jong-un og Donald Trump.

• I april sa Kim Jong-un at landet vil innstille testoppskytinger av missiler og atomprøvesprengninger.

• I dag møter Kim Sør-Koreas president Moon Jae-in i grensebyen Panmunjom.

Felles problem: USA

80 prosent av alle sørkoreanere støtter fredsprosessen. Den siste tida har hver minste detalj i dagens seremoni blitt øvd inn, med skuespillere i rollene som Moon og Kim.

– Generalprøven ble holdt i går. Alt er iscenesatt. Ritualer er enormt viktig i Korea, sier Tikhonov.

Da er det langt større usikkerhet knyttet til et annet planlagt toppmøte: Kims treff med USAs president Donald Trump.

Møtet ble overraskende annonsert i mars i år, og skal etter planen skje i mai.

Tikhonov tror dagens Korea-møte også blir et slags strategimøte i forkant av møtet med den amerikanske presidenten.

– De har et felles hovedproblem: USA. Koreanerne må overtale amerikanerne til å støtte fredsprosessen, og det viktigste på møtet er å forberede en felles plattform før møtet med Trump, sier han.

Moon vil ha nytt marked

Trump sitter med nøkkelen til noe både Nord- og Sør-Korea dypt ønsker seg: Oppheving av økonomiske sanksjoner mot Nord-Korea, og dermed integrering av landet i verdensøkonomien.

En slik utvikling vil ha store positive virkninger også i Sør-Korea. Landet sliter med økonomisk stagnasjon og overproduksjon i industrien. Økonomien skriker etter nye markeder, og løsningen ligger rett på andre sida av grensa. Nord-Koreas økonomi er allerede i vekst, etter flere reformer under Kim, ikke minst innafor jordbruk og fiskeri. Om sanksjonene fjernes, vil Nord-Korea kunne nå veksttall som Kambodsja og Vietnam, rundt 6–7 prosent.

– Boligpriser i nærheten av den avmilitariserte sonen går allerede opp, sier Tikhonov.

Iran-uro følges

Han mener både Moon og Kim må ha ære for tilnærmingsprosessen og fredsforhåpningene.

– Jeg har stor respekt for Moon, som har vært demokratiforkjemper siden 1970-tallet. Men jeg gir også mye ære til Kim. Selv om Nord-Korea fortsatt er et brutalt diktatur, har det skjedd mye positivt, sier Tikhonov.

Han mener «Nord-Korea har hatt en konsekvent politikk over tid, med sikte på integrering».

Trumps ønske om å skrote atomavtalen med Iran følges tett på Korea-halvøya.

– Hvordan påvirker Iran-uroen fredsprosessen?

– Det forsterker spørsmål rundt USAs troverdighet. Det er vanskelig å stole på en avtale hvis den ene part kan trekke seg når som helst.

Samtidig øker usikker­heten i Sør-Korea rundt hvorvidt USA er en fornuftig alliert.

– I Sør-Korea er publikum svært interessert i det som skjer rundt Iran-avtalen. Mange stiller store spørsmål ved hva USAs garantier egentlig er verdt. Koreanere er først og fremst pragmatikere, og hvis ikke USA kan garantere stabilitet, må man finne andre. Og da tenker jeg selvfølgelig på Kina.

eirikgs@klassekampen

Lørdag 18. august 2018
RØD KLUT: Sosialdemokratene bør ikke ta statsministerposten for gitt, varsler Enhedslistens Pernille Skipper. – Vi må vise at vi er klare til å gripe makten, sier hun til Klasse­kampen.
Fredag 17. august 2018
VALG: Valgkampen i Brasil er i gang. Titusener har de siste dagene demonstrert til støtte for Lula da Silva, som er dømt til tolv års fengsel.
Torsdag 16. august 2018
HETT: En fersk forskningsrapport varsler om høy sannsynlighet for hetebølger også de neste fire åra.
Onsdag 15. august 2018
ILLSINTE: Politikere reagerer kraftig etter at nær 100 biler ble påtent i Sverige. Brannene fyrer opp politikere og kommentatorer fra høyre til venstre.
Tirsdag 14. august 2018
VALUTARAS: Markedet overhørte sentralbankens forsikringer. Tyrkiske lira styrt­dykker på børsene.
Mandag 13. august 2018
ÅPENT: Få uker før valget i Sverige strever høyresida med å forholde seg til Sverigedemokraterna. – Vi skal vinne valget, sa Jimmie Åkesson på partiets valgkamp-åpning.
Lørdag 11. august 2018
FØLSOMT: En nasjonal venstrebevegelse kjemper for makt i USA og sikter høyt i høstens amerikanske valg. Primær­valget i Michigan bød på tårer og håp.
Fredag 10. august 2018
GAZA: Mens Sverige kritiserer Israel for brudd på folkeretten da de bordet en svensk båt, venter Norge fortsatt på «forklaring» fra Israel. – Fryktelig svakt, sier Audun Lysbakken (SV).
Torsdag 9. august 2018
SPENT: President Nicolás Maduro ­anklager opposisjonen og Colombia for attentatforsøk. Opposisjonen mener Maduro selv står bak.
Onsdag 8. august 2018
SPLID: EU setter inn kraftige mottiltak mot USAs Iran-sanksjoner. «Amerika først» kan bli til «Amerika alene», mener Iran-forsker.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk