Torsdag 26. april 2018
VIL BELØNNE MANGFOLD: Daglig leder i Trap, Hilde Ghosh Maisley, vil gi kulturinstitusjoner som når et bredt publikum mer statlig støtte. Det kommer fram i en alternativ kulturmelding som legges fram i dag.
Kunstprodusenten Trap mener det trengs et økonomisk belønningssystem for å bedre mangfoldet i norsk kulturliv:
Vil telle legning i teatret
Et uavhengig byrå må telle publikum i kulturlivet etter etnisk tilhørighet, klasse og legning, mener kulturprodusent. Ledere ved norske museer og teatre er skeptiske.

kultur

Se for deg at du etter en teaterforestilling eller et museumsbesøk blir bedt om å oppgi din legning, inntekt, etniske tilhørighet og alder, samt ditt postnummer, kjønn, og om du møter funksjonshindre.

Det kan bli realiteten dersom kunstprodusenten Transnational Arts Production (Trap) får gjennomslag for sin alternative kulturmelding som legges fram på Litteraturhuset i Oslo i dag.

Der tar de til orde for å opprette et publikumsbyrå som fire ganger årlig kartlegger publikum ved alle offentlig støttede kulturinstitusjoner.

Institusjonene som kan vise til et mangfoldig publikum, bør ifølge Trap få økte bevilgninger fra staten, mens det på sikt vil kunne få konsekvenser for dem med en for homogen brukergruppe. Eller som det het i pressemeldingen som gikk ut på mandag:

«TRAP vil ta penger fra kulturinstitusjoner som ikke leverer».

– Vi solgte oss inn som tilhenger av økonomiske sanksjoner, men det er vi egentlig ikke. Det vi egentlig vil ha, er et belønningssystem. Men på sikt vil jo det gå ut over dem som ikke leverer, sier daglig leder Hilde Ghosh Maisey.

Fakta

Kulturmeldingen:

• Stortingsmelding hvor regjeringen legger fram en samlet oversikt over status, mål og virkemidler for kulturpolitikken.

Siste kulturmelding kom for 15 år siden, i 2003. I 2017 varslet regjeringen at de vil utarbeide en ny kulturmelding. Den skal etter planen behandles i Stortinget våren 2019.

Det har kommet inn om lag 350 innspill, deriblant Transnational Arts Productions alternative kulturmelding «Omstart! En ny kulturmelding» som legges fram på Litteraturhuset i Oslo i dag.

Har få tall i dag

I forarbeidet til den kommende kulturmeldingen, har regjeringen mottatt 350 innspill.

Som en av de tydeligste pådriverne for mangfold i norsk kulturliv, er Trap opptatt av å øke innsatsen for at publikum ved norske kunstinstitusjoner skal speile befolkningen.

– I de tjue årene Trap har eksistert, har ikke kulturlivet blitt spesielt mye mer mangfoldig. Vi er ikke engang sikre på om at det beveger seg i riktig retning, sier Maisey.

– Finnes det tall som underbygger den påstanden?

– Noe av problemet er at det er lite tall på dette, og derfor vil vi telle, sier hun.

Kartleggingen av publikums etniske tilhørighet, legning og funksjonsnivå skal ifølge Maisey ikke være et verktøy for å røyke ut dem som ikke når et bredt publikum, men snarere synliggjøre dem som faktisk gjør det.

– Jeg kjenner ikke til en eneste kulturinstitusjon som ikke ønsker å nå bredt ut. Men per i dag har man ikke tall som synliggjør den jobben som legges ned i mange kunstinstitusjoner for å nå de publikumsgruppene som er vanskeligere å nå, sier hun.

Maisey mener dagens system, der kunstinstitusjonene rapporterer totale publikumstall, er et hinder for arbeidet med å nå ut til grupper som sjelden eller aldri oppsøker landets kulturinstitusjoner.

– Jeg tror at det at de blir tvunget til å rapportere antall besøkende, er et hinder. Det gjør at de må programmere det som trekker flest, og det blir vanskelig å prioritere grupper som er vanskeligere å få inn, sier Maisley.

Vil ikke telle etnisitet

Teatersjef Erik Ulfsby ved Det Norske Teatret i Oslo støtter Traps ambisjon om at det offentlig støttede kulturlivet skal nå underrepresenterte grupper. Men han er kritisk til tellingen de foreslår.

– Det synes jeg er stigmatiserende. Det finnes andre måter å oppdage om en institusjon lykkes på enn ved en konkret telling av hudfarge, kjønn og legning, sier han.

Det Norske Teatret har blant annet opprettet skuespillerutdanningen Det Multinorske for studenter med familiebakgrunn utenfor Europa, og de har formidlingsprogrammer rettet mot skoler hvor majoriteten har en annen bakgrunn enn norsk.

– Det ser vi resultater av. Hvis du tilbringer tid i foajeen på teatret, ser det annerledes ut enn for 10–15 år siden. Men jeg kan ikke stille meg bak en telling basert på etnisitet.

Også ved Munchmuseet i Oslo mener direktør Stein Olav Henrichsen en slik telling kan fungere stigmatiserende.

– Det store skillet går ikke ved kulturell bakgrunn, men mellom dem som oppsøker kulturtilbud og de som ikke gjør det i dag. Det er viktigere for oss å skaffe kunnskap om dem som ikke besøker museet, ved å invitere til samtaler på bredest mulig grunnlag. Der kan vi få innspill på hva som kan bryte barrierer og å få disse gruppene til å besøke museet.

Henrichsen er ikke enig i Maiseys beskrivelse av et kulturliv som står på stedet hvil når det kommer til mangfold.

– Blant de unge ser vi en større bredde i etnisk bakgrunn enn vi gjør blant eldre publikumsgrupper. Og blant barna er tendensen enda sterkere, sier han.

Svarer ikke på legning

Også Agnete Haaland, teatersjef ved Den Nationale Scene (DNS), er skeptisk til at et uavhengig publikumsbyrå skal registrere besøkendes identitetsmarkører. Hun mener at teatrene allerede i dag vet mye om sitt publikum.

– Vi ønsker å vite hvem som kommer og ikke for å nå flest mulig. På DNS har vi hatt flere undersøkelser av hvem publikum er, ut fra kjønn, alder, hvorfor de kommer, om de gikk med noen og hva som skal til for at de kommer igjen.

Haaland mener at det også kan være relevant å finne ut mer om publikums etnisitet.

– Men da må man være veldig tydelig på hva man spør om. Jeg tror det viktigste er at vi har skuespillere på scenen og ansatte på teatret som ikke alle er blendahvite. Selv ville jeg aldri svart på hvilken legning jeg har. Hvorfor er det relevant?, sier hun.

Haaland er ikke tilhenger av belønning til institusjoner som lykkes med mangfold.

– Mangfold skal være en helt selvsagt del av vårt hovedoppdrag, som er å lage teater av høy kvalitet for flest mulig. Det er ikke en egen nisje, sier teatersjefen.

– Tror du ikke noen vil trenge ekstra insentiver?

– Det kan være. For 20 år siden ville jeg ha svart ja, men jeg opplever at norsk kulturliv er i ferd med å våkne.

Gjør det allerede

Hilde Ghosh Maisey ser for seg at representanter for byrået skal spørre publikum om de ulike markørene mens de besøker institusjonen. The Audience Agency gjør dette i Storbritannia, forteller hun.

– Tror du folk vil svare på hvilken legning og inntekt de har?

– Man må også ha en kategori for at man ikke ønsker å oppgi det. Men i den grad man kan få informasjon, er det nyttig for institusjoner å vite hvem publikum er, slik at de kan respondere på det.

– Hvorfor er legning relevant å spørre om?

– Det er en identitetsmarkør som utgjør et skille mellom oss og dem. Hvis du aktivt jobber for å inkludere alle, må du også se på hvem som føler seg hjemme i institusjonen din. Noen opplever at de ikke er synlige, og det er det viktig at kulturlivet utfordrer seg selv på.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 26. mai 2018
EU-domstolen slår fast at alle EU- og EØS-land står fritt til å skattlegge Netflix og andre strømmeselskaper. I Norge kan en strømme­avgift gi nærmere 100 millioner kroner årlig.
Fredag 25. mai 2018
Kulturpolitikerne liker dårlig at ­Cappelen Damms salgskanaler har en overvekt av titler fra eget forlag.
Torsdag 24. mai 2018
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.
Onsdag 23. mai 2018
Etter én uke med journaliststreik i NRK har nærmere halvparten av seerne og lytterne forsvunnet.
Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk