- Klassekampen har i flere artikler avslørt at den syriske opprørsgruppa Den revolusjonære kommandohæren (MaT), som norske spesialsoldater har trent og gitt «operativ støtte» til, hele tida har hatt som mål å bekjempe Assad-regimet. Slike kamper skal også ha skjedd mens norske soldater trente militsen på en USA-styrt base i al-Tanf i Syria. SV var blant partiene som gikk mot det norske militære bidraget i Syria og Jordan nettopp med den begrunnelse at Stortinget ikke fikk vite hvilke grupper norske soldater skulle trene. Norge hadde heller ikke kontroll på dette selv; det var styrt av USA. SV-leder Audun Lysbakken sa den gang at det var uansvarlig å sende norske soldater til et oppdrag «vi ikke vet hva er» og pekte på at amerikanernes erfaring med trening av opprørere har vært dårlig. Oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets stabsskole var også sterkt kritisk til det militære oppdraget og betegnet det som «naivt, amatørmessig og risikabelt». Han fryktet at gruppene som fikk trening, kunne skifte lojalitet og allianser. I praksis var det norske militære bidraget en del av en USA-ledet operasjon for å skaffe seg et bruhode i Syria.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Det Simon Malkenes-saken egentlig handler om.
Fritt for de flinkeste
Fokus
De siste ukene har Avis-Norge debattert ytringsfrihet for offentlig ansatte. Det hele startet da lektor ved Ulsrud videregående skole og mangeårig kritiker av styringen av Osloskolen, Simon Malkenes, beskrev hverdagen i klasserom på skoler bare en håndfull elever søker seg til. Så dukket det opp et innlegg på Aftenpostens debattsider, angivelig fra elevene i en klasse som følte seg uthengt av Malkenes sine beskrivelser. Mandag kveld viste samme avis at skoleledelsen hadde hatt en ikke ubetydelig rolle da innlegget ble skrevet og sendt inn. Prosessen mot Malkenes har til dags dato ført til ti lederartikler i landets aviser.