Onsdag 25. april 2018
I ARV: Kulturminister Trine Skei Grande (V) fikk ikke bare et trekkspill i hånda fra sin forgjenger Linda Hofstad Helleland (H), men også en omstridt framtidsstudie. FOTO: CORNELIUS POPPE, NTB SCANPIX
Flere av deltakerne på Kulturdepartementets «framtidssamlinger» mener at det de var med på, er verdiløst:
Med en knapp på framtida
ENGELENS ADVOKAT: I diskusjonen om trendene ble deltakerne bedt om ikke å være djevelens advokat – men engelens. Bildet er tatt fra salen under et av framtidsseminarene. FOTO: THOMAS TALAWA PRESTØ
Hilde Bjørkum
Departementet ba 300 kulturarbeidere si sin mening om 14 trender via mentometerknapper. Svarene kan forme framtidas kultur­politikk.

politikk

En fredag i mars satt 78 kulturarbeidere på Litteratur­huset i Bergen med hver sin mentometerknapp i hånda. De var invitert til «framtidssamling», vertene var Kulturdepartementet og konsulentbyrået Infuture.

Foran deltakerne flimret en Power point-presentasjon. To representanter fra Infuture fortalte om 14 trender som byrået hadde identifisert.

Én trend var at «læring og skaperkraft [blir] viktigere i omstillingen av Norge», en annen at «legitimiteten til offentlig finansiering av kultur [er] under press».

Nå lå makten i kulturarbeidernes hender. Med et trykk på mentometerknappen skulle de svare på hvor viktig hver trend kommer til å bli for kulturpolitikken fram mot 2035, og hvor godt beredt kulturpolitikken er på denne trenden i dag.

I salen begynte skepsisen å vokse hos Hilde Bjørkum, direktør for Førdefestivalen.

– Jeg fikk en ekkel følelse av å bli bondefanga, og at vi gjennom å mene noe gjennom disse knappene blir tatt til inntekt for noe vi egentlig ikke kan stå inne for, sier Bjørkum til Klassekampen.

Fakta

14 framtidstrender:

• I en såkalt trendanalyse har konsulentbyrået Infuture identifisert 14 trender som kan bli viktige for kulturpolitikken fram mot 2035:

1) Fra ett stort til mange små fellesskap.

2) Kulturen blir mer sentral for å underbygge sosialt samvær.

3) Læring og skaperkraft viktigere i omstillingen av Norge.

4) Økte midler til kultur, moderat effekt på deltakelse og interesse.

5) Unge blir ikke lenger som sine foreldre.

6) Viktigere å trene kulturbruk.

7) Digitalisering kan gi flere kulturelle opplevelser.

8) Legitimiteten til offentlig finansiering av kultur under press.

9) Kunst og kultur viktigere for å skape sysselsetting og økonomiske verdier.

10) Tilrettelegge for flere finansiører av kultur.

11) Norsk språk og kultur møter sterkere konkurranse.

12) Viktigere å kjenne og aktivisere sitt publikum.

13) Publikum som (med)produsenter.

14) Viktigere å innovere i kulturfeltet.

Alle trender var viktige

Hun er ikke aleine. Etter de fire samlingene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø sitter flere av deltakerne igjen med en ubehagelig følelse.

Svarene de ga, kan nemlig være med på å forme framtidas kulturpolitikk. Resultatet fra samlingene skal inngå i en rapport som blir en del av grunnlaget for regjeringens nye kulturmelding.

Et av målene med Infutures framtidsstudie er å få fram «nye ideer til en fremtidsrettet kulturpolitikk», ifølge departementet.

Klassekampen har fått tilgang til resultatet av stemmingen i Oslo, som viser at for alle de 14 trendene svarer et klart flertall at trenden er viktig. Med ett unntak svarer majoriteten at kulturpolitikken er lite beredt på hver av trendene.

– Jeg håper ikke at kulturministeren tar resultatet for god fisk og som et uttrykk for hva kulturaktørene mener. Jeg tror svarene gir et skeivt bilde som ikke er brukbart for en ny kulturmelding, sier Hilde Bjørkum.

Oversetter Johanne Fronth-Nygren er enig. Før helga skrev hun en kronikk i Morgenbladet der hun ba kulturminister Trine Skei Grande (V) om å kaste framtidsstudien i søpla. Hun mener at deltakernes funksjon ble å bekrefte konsulentbyråets analyser, og at informasjonen om de 14 trendene var upresis og villedende.

– Vi ble forespeilet at vi skulle gi innspill som kunne være med og forme kulturpolitikken, men det viste seg å ikke være reelt. Hvis Grande tar utgangspunkt i denne studien, vil det være på helt feil grunnlag, sier hun.

I regjeringens tjeneste

Klassekampen har snakket med til sammen fem av deltakerne på samlingene i Oslo, Trondheim og Bergen som peker på flere problemer:

Det var usikkerhet om hva de faktisk svarte på.

Faktagrunnlaget som Infuture baserte seg på, var uklart, mangelfullt og i stor grad basert på utenlandsk, særlig amerikansk forskning.

Flere av premissene i trendene så ut til å være fundert i den sittende regjeringens politikk, som at legitimiteten til offentlig finansiering av kultur er under økende press, og at det blir mer tilrettelegging for samarbeid med private aktører.

Thomas Talawa Prestø, kunstnerisk leder for dansekompaniet Tabanka, er opptatt av det siste poenget.

– Jeg fikk følelsen av at vi ble brukt som en sonderingsbase for å fôre regjeringen med politisk argumentasjon til å fortsette sin linje. Trendene stemmer overens med denne regjeringens politikk, men det trenger ikke nødvendigvis bli sånn i framtida, sier han.

Prestø mener at regjeringen har gjort et grundig arbeid med kulturmeldingen utover framtidssamlingene, deriblant gjennom flere innspillsmøter, konferanser og en åpen høringsrunde.

– Min anbefaling er å gi denne framtidsstudien lav vektlegging. Jeg opplever det som det minst seriøse departementet har gjort, sier han.

– Ingen naturlover

Hilde Bjørkum mener i likhet med Prestø at flere av trendene de ble presentert for, er resultater av politiske beslutninger:

– Det er ikke naturlover.

Bjørkum var i utgangspunktet positiv til at departementet inviterte til framtidsseminar.

– Tenk hvor mange gode innspill de kunne fått fra fagfeltet om seminaret hadde gitt større rom for kulturfeltets egne framtidsvisjoner, sier hun.

Alexandra Archetti Stølen, festivalsjef for Oslo World Music Festival, har sagt fra om at hun er skeptisk til å ha navnet sitt på Infutures rapport.

– Jeg følte at vi ble et slags alibi for at disse trendene er viktige, og at det er noe som bør satses på, sier hun.

Stølen mener at altfor mange av eksemplene til Infuture var hentet fra USA, Storbritannia og noen europeiske land.

– Skal vi snakke om hvordan vi skal endre vår kulturpolitikk, må man ha også ha noen flere eksempler basert på egne erfaringer, sier hun.

Ser i krystallkula

Infutures framtidsstudie ble bestilt av forhenværende kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) og koster 750.000 kroner.

«Det hjelper ikke med politikere som klør seg i hodet og tror mye om fremtidens kulturbruk. Vi trenger faglige innspill, og [framtidsanalytikere] har metoder for å kartlegge relevante trender», sa Helleland om rapporten til Nettavisen i november.

Kulturdepartementet opplyser at kulturmeldingen vil basere seg på en lang rekke rapporter og utredninger. Blant annet vil Kulturutredningen fra 2014 være sentral, og departementet har også bestilt delrapporter fra pågående prosjekter.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) var ikke tilgjengelig for intervju mandag og tirsdag, men sender et skriftlig svar:

«Fremtidsanalysene er selvsagt kun en av flere måter vi innhenter innspill på. […] Forskningsrådets program KULMEDIA, med finansiering fra Kulturdepartementet, er eksempel på langsiktig kunnskapsinnhenting som vi nyter godt av når vi utformer politikk, også i arbeidet med denne stortingsmeldingen», skriver Grande.

Hun viser til at det er 15 år siden forrige kulturmelding ble lagt fram.

«Samfunnet, og med det kulturlivet, har gjennomgått store endringer siden da. Jeg mener at vi ikke hadde gjort jobben vår hvis vi ikke hadde vært villige til å ta i bruk ulike metoder for å forsøke å se litt inn i krystallkula og vurdere mulige tendenser framover.»

Grande svarer ikke på kritikken fra kulturarbeiderne, på om hun selv ville ha bestilt framtidsstudien eller hvilken nytte departementet har av den.

Håper trendene får plass

Tonje Hardersen, festivalsjef for Den norske filmfestivalen, er uenig med kritikerne. Hun var på samlingen i Nydalen i Oslo, og har nå invitert Infuture til Haugesund i august for å presentere noen av trendene som er spesielt relevante for filmbransjen.

– Jeg håper at alle de viktigste trendene vi snakket om, blir viet god plass i kulturmeldingen. Blant annet at de estetiske fagene i skolen er skakkjørt og lavt prioritert. Det er fantastisk om en satsing på estetiske fag kommer med i meldingen, sier hun.

Hardersen mener at deltakernes generelle samstemthet om at alle trendene var viktige, viser at Infuture har truffet.

– Men man trenger ikke være enig i at alle trendene er positive. Man skal være ganske blåøyd for ikke å se at legitimiteten til offentlig finansiering av kultur er under press med en blåblå regjering.

– Det kan jo endre seg?

– Ja, men dette var kulturtrender vi skulle stemme på. Jeg føler at noen ble mer opptatt av sak, sier hun.

– Ba ikke om bekreftelse

Infutures arbeid med framtidsstudien begynte med dybde­intervjuer med elleve kulturaktører som Kulturdepartementet foreslo, blant dem nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre og direktør for Kulturtanken Lin Marie Holvik.

Deretter har konsulentene gått gjennom tusenvis av sider med forskning og relevant litteratur før de gjorde en trendanalyse, forteller Camilla Tepfers, partner i Infuture.

Trendanalysen skal, i tillegg til resultatene fra framtidssamlingene, inngå i en rapport som skal leveres før sommeren.

– Hensikten med studien er å peke på områder hvor politikken kan ha en økt rolle å spille. Ambisjonen med samlingene har vært å gi en kunnskapsbasert analyse om framtida som 300 kulturaktører har vært med på å reflektere om, sier Tepfers.

Hun forteller at bruken av mentometerknapper hadde en viktig funksjon: å sørge for at deltakerne får gitt sin individuelle vurdering uten å bli overstyrt av andre.

Etter undersøkelsen ble det lagt opp til diskusjon i grupper om de trendene deltakerne hadde prioritert.

– Når Kulturdepartementet har invitert så bredt fra kulturlivet, er det slett ikke for å få en bekreftelse på analysene våre. Deltakerne fikk fullt ut anledning til å dokumentere sin uenighet gjennom avstemmingen, sier hun.

– Flere mener at det var uklart hvordan de skulle forstå spørsmålene?

– I Oslo var det noen som oppfattet spørsmålene slik at de skulle vurdere hvorvidt politikerne kom til å ta hensyn til trenden eller ikke. Da tok vi avstemmingen på nytt for å sørge for at det ikke ble noen misforståelser. Dette var ikke en problemstilling på de andre samlingene, sier hun.

– Opplyste om kilder

Tepfers stusser over påstanden om at deltakerne fikk lite informasjon om kildegrunnlaget for trendanalysene.

– Kildene sto på hvert av arkene i Power point-en. Vi har ikke en full litteraturliste klar før rapporten er ferdig, men man vil også kunne slå opp i rapporten og se hvor de ulike analysene kommer fra.

– Flere mener at for mange av eksemplene var hentet fra USA?

– Vi har med eksempler fra både Norge, nordiske og europeiske land, men også USA. Hvis man bare skulle se på norsk forskning, ville det være veldig begrensende. En del utviklingstrekk kan også ha kommet lenger i andre land enn i Norge, sier hun.

Tepfers avviser at trendanalysen baserer seg på regjeringens politikk.

– Vi har ikke følt noe som helst press fra departementet om å legge til rette for noen politisk retning.

– Hva tenker du om oppfordringen til kulturministeren om å kaste studien i søpla?

– Jeg synes ikke det er et godt råd. Det har gått med mye kvalitetstid fra sektoren selv på dette, og vi har gått gjennom et meget bredt analysegrunnlag. Det hadde vært veldig leit å ignorere arbeidet som de 300 kulturarbeiderne har vært med på å forme.

mari.vollan@klassekampen.no

Lørdag 26. mai 2018
EU-domstolen slår fast at alle EU- og EØS-land står fritt til å skattlegge Netflix og andre strømmeselskaper. I Norge kan en strømme­avgift gi nærmere 100 millioner kroner årlig.
Fredag 25. mai 2018
Kulturpolitikerne liker dårlig at ­Cappelen Damms salgskanaler har en overvekt av titler fra eget forlag.
Torsdag 24. mai 2018
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.
Onsdag 23. mai 2018
Etter én uke med journaliststreik i NRK har nærmere halvparten av seerne og lytterne forsvunnet.
Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk