Du kan bla til neste sideBla med piltastene

I middelalderens samfunn var konflikt en vanlig del av tilværelsen. Maktkamp mellom fraksjoner kunne være en form for balanse.

Kongens død

KONFLIKTFYLTE TIDER: Mens birkebeinerne stred mot baglerne, var det også maktkamper innad i flokkene. Dette ble spesielt tydelig etter kong Sverres død, skriver Hans Jacob Orning. MALERI: PETER NICOLAI ARBO (1831–1892), «KONG SVERRES TOG OVER VOSSEFJELLENE»

Det var ikke alltid de sterkeste kongene som klarte å styre riket på mest effektiv måte.

Da kong Olav 5. døde 17. januar 1991, strømmet folk til Slottsparken og tente lys for å hedre den døde kongen. I middelalderen var kongens død først og fremst knyttet til hemmelighold. Grunnen var at en konges død åpnet for en situasjon der alt kunne skje. I løpet av to år – fra 1202 til 1204 – døde fire norske konger, tre av dem av unaturlige årsaker. Resultatene av deres død var imidlertid høyst forskjellige, og paradoksalt nok var kompliserte tronskifter ofte de mest vellyke på lengre sikt.