Klassekampen.no
Fredag 20. april 2018
SELVFØLELSE
Trygghet i nederlaget
Livet

Psykolog Peder Kjøs skriver om det personlige og nære.

Framgang og gode dager er positivt for de aller fleste. Men for noen er det tryggere å la vante, negative tanker overskygge gleden.

Noen av oss kan bli urolige og kjenne et tydelig ubehag når det begynner å gå bra i livet. Selv husker jeg angsten i ungdommen når jeg ante at det utrolige kunne skje, at en jente jeg likte viste meg interesse. Det kunne ikke stemme! Hvor knusende ville det ikke være å avsløre at jeg hadde trodd … et eller annet … og så bli avvist!

Seinere i livet har jeg tenkt at jeg kanskje har tatt livet av både gryende vennskap og potensielle kjæresteforhold ved å følge den gamle fjellvettregelen, lett omskrevet til eget bruk: «Snu i tide, og grav deg ned i gørr om nødvendig.» Det kan være trygt å vende tilbake til velkjente negative tanker om seg selv, selv om de drar deg ned og er vonde. Men hva består denne tryggheten i? Hvorfor stadig vende tilbake til dette evangelium om å være dårlig og en skam for sine omgivelser. Det er ikke så lett å gjennomskue, og det er heller ikke lett å endre. Men det er mulig, og det skal jeg komme tilbake til etter hvert. Først vil jeg si litt om hvordan angsten for det gode gjør seg gjeldende.

Mange mennesker plages daglig av tanken på at andre følger med på akkurat deg og dine steg i livet. De frykter å framkalle en indre hånflir hos andre, ved en skjelving i stemmen, et famlende øyeblikk når man skal forsøke å hilse på noen, eller ved å ikke vite hvor man skal sette seg eller henge fra seg tøyet sitt. For ikke å snakke om – å ta et seksuelt initiativ. Tanken på hva andre tenker og synes, kan fullstendig overskygge det å selv få tak i egne tanker og følelser i øyeblikket. Det igjen kan forsterke forakten rettet mot seg selv: «Jeg føler at han eller hun mener at jeg ikke har noe interessant å si, og det stemmer jo, jeg vet ikke hva jeg mener om noen ting.»

Jeg får iblant høre hva slags kritikk mennesker tenker at andre egentlig bærer på når det gjelder dem. Den er ikke sjelden sterkt fordømmende, og den går ofte løs på selve det å høre til blant mennesker. Det kan gå på å være stygg, uintelligent, uønsket, slem, kjedelig, egentlig et barn selv om du er voksen. Fyll selv ut din egen fryktliste.

Det er langt lettere å leve i dag­drømmer om hvordan livet kan endre seg ved et trylleslag, enn det å ta sjansen på å ta faktiske initiativ med faktiske andre, selv om det er dette som kan føre til endring og utvikling. Mange har hemmelige dagdrømmer om å finne den store kjærligheten, eller gjøre en epokegjørende innsats, kanskje som forfatter eller skuespiller. Det hører til dagdrømmene at den store endringen som skal skje, skal fylle det som kjennes som et stort hull, ikke bare i CV-en, men i livet. Om du finner en kjæreste, skal det være en som har alt det du ikke føler du har. Om du skal gjøre et arbeid, så skal det være så viktig og stort at ingen kan sette spørsmålstegn ved det. Dessuten skal skam og nederlag være over. Et tilbakelagt kapittel. Hverdagen blir blek og ubehagelig i sammenlikning med dagdrømmene.

En grunn til å frykte framgang er mistanken om at det som kler seg ut som en framgang, egentlig bærer nederlaget i seg. I sin ekstreme form vil den angstfulle logikken fortelle at om en kvinne sier at hun elsker deg, så er det kun et forvarsel om det neste hun vil oppdage: at det selvfølgelig ikke går an å elske en som deg. Om en person sier at hun vil ha barn med deg, så er det et forvarsel om at hun enten skal oppdage at du ikke er egnet som far, eller at hun skal innse at det ikke er deg hun vil ha barn med. Eller at alt snakket om å elske egentlig dreier seg om å gjøre deg avhengig og sårbar, slik at du ikke lengre kan forsvare deg mot avvisning.

Dette er grunnen til at nederlaget kjennes trygt: Det er en viss mestring i å komme det du frykter fra andre i forkjøpet. Altså, om du frykter at den som sier at hun elsker deg, skal snu, så kan du selv finne alle grunnene til at du ikke kan elskes. Du kan liste dem opp, så å si. Ingen kan gjøre den listen så lang som du! Det ligger en slags triumf i det:« De kan ikke ta meg på senga med avsløringer av mine nederlag!»

En mann sa en gang at han alltid måtte finne noe å bekymre seg over, og at når en angstfull situasjon var overstått og det hadde gått bra, så ble det et slags tomrom han måtte fylle. Det var som om han gjenfant seg selv når han grudde seg til noe, og om ikke det var noe å bekymre seg for i livet og hverdagen, så ble alt uoversiktlig, og han forsvant.

De fryktede kritikerne i hverdagen, på jobben eller i vennekretsen, er sjelden så kritiske som de oppleves. Det finnes selvsagt unntak, og noen mennesker er av egne grunner svært kritiske til andre. Men de fleste har ikke behov for å være det. Folk holder først og fremst på med strevet med å få til sitt eget liv. Kritikerne er delvis en konstruksjon, rett og slett. De bygges av biter av faktiske opplevelser med viktige mennesker i ditt tidligere liv, men først og fremst er det snakk om en skånselløs kritikk som du retter mot deg selv. Denne tillegger vi så personer vi omgås. Sigmund Freud kalte dette projisering, noe som innebærer at indre kritikk eksternaliseres og legges ut som en trussel som kommer fra andre.

Angst oppleves ofte som om den kommer kastet på den enkelte, og den overrumpler. Men det kan også skje at noen til dels maner fram angsten selv, eller forsterker den ved å begynne med massiv selvkritikk og ved å gå ned vante stier med selvforakt. Dette skjer gjerne på autopilot, slik at det er vanskelig å se det egne bidraget i dynamikken.

Resultatet er like fullt at det å oppleve at noe er nytelsesfullt og deilig, og tilsynelatende ukomplisert, som en god dag i solen med gode venner og gode samtaler, kan virke mer uvirkelig og uten substans enn en vanskelig dag. Den gode dagen, eller rosen fra kollegaer eller kjærlighetserklæringer – det kan framstå mer som en film, som om det ikke er jeg som opplever det. Det skjer fordi den indre kritikeren ikke får hendelsene til å rime med selvfølelsen. Dermed blir enkelte mistenksomme mot gode hendelser. Da kan også impulsen til å aktivt ødelegge og avskrive den gode dagen og de gode relasjonene melde seg, ja, rett og slett til å sabotere den gode opp­levelsen.

I artikkelen «Beyond the Pleasure Principle» fra 1920 skriver Freud om det han kaller repetisjonstvangen. Han beskriver hvordan alle organismer, ikke bare mennesket, viser en tendens, en tvang, til å vende tilbake til tidligere tilstander.

I sin undersøkelse av tvangen til å repetere, som kan gå i motsatt retning av å søke det lystbetonte, peker Freud både på hvordan barn i lek søker å bearbeide og mestre vanskelige opplevelser, ved å leke et skummelt tap igjen og igjen. Han viser også hvordan traumatiserte med krigsnevroser gjenopplever, og på et vis iscenesetter, de fryktelige opplevelsene på krigsmarken på nytt og på nytt i evige mareritt.

Den mannen jeg beskrev, som alltid måtte finne noe å bekymre seg over, han forsøker kanskje å binde frykten fra barndommen. Binde den ved å spille den ut igjen og igjen, ved å finne noe nytt å bekymre seg over. Han håper kanskje å en dag vinne over angsten, inne på den banen hvor den herjer.

Selv tenker jeg slik: at den aktive siden av å mane fram og forsterke angsten, forteller om en leting tilbake og et forsøk på å holde liv i den indre moren eller faren, som tross alt var de som var der da angsten ble født.

Angsten kan dempes, enten ved å gjøre seg erfaringer som skaper trygghet eller i terapi hvor usikkerhet og negative mønstre bearbeides. Men også framgang i terapi kan være skremmende, for selv det rokker jo ved terrorbalansen! Men mulig­hetene finnes der til gjennom hardt arbeid å få øye på en mildere verden, hvor det å repetere selvforkastelse og nederlag begynner å bli kjedelig og ikke så tvingende. Da blir det å oppleve nye sider ved en selv mulig.

karl.eldar.evang@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 15. mai 2018 kl. 13.29

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk