Fredag 20. april 2018
REFORMATOR: Den danske universitetsreformen ble innført av Anders Fogh Rasmussens liberalkonservative regjering i 2003. Her er eks-statsministeren på besøk ved Københavns universitet i fjor høst. FOTO: CHARLOTTE DE LA FUENTE, RITZAU/NTB scanpix
Danske universiteter er blitt mer markedsorienterte etter at de ble skilt ut fra staten, hevder professor:
Vi er et skrekkeksempel
I Danmark har universitetene vært selvstyrte siden 2003. Det har vært en katastrofe for den akademiske friheten, mener professor Heine Andersen.

Fra stat til foretak?

Regjeringen ønsker å se nærmere på om norske universiteter skal løsrives fra staten. Tanken er at institusjonene skal bli mer selvstendige.

Forsknings- og utdanningsminister Iselin Nybø (V) har derfor satt ned et utvalg som blant annet skal utrede om det vil være fornuftig å innføre foretaksmodellen i norsk akademia.

Siden 2003 har den danske universitetssektoren vært organisert etter en slik modell. Og det har vært en katastrofe for den akademiske friheten, mener sosiologen Heine Andersen, professor emeritus ved Københavns Universitet.

– Da universitetene fikk status som selveiende institusjoner, ble det samtidig innført en toppstyrt ledelsesstruktur som har vært ødeleggende for forskernes frihet, sier han.

Fakta

Akademia og staten:

• I en serie artikler ser Klassekampen nærmere på forholdet mellom akademia og staten.

• I dag er norske universiteter og høyskoler organisert som statlige forvaltningsorganer.

• Regjeringen setter nå ned et utvalg som skal utrede om universitetene bør skilles ut fra staten.

• Én av modellene som skal utredes, er foretaksmodellen. Den vil gjøre institusjonene til selvstendige juridiske enheter.

• Kritikerne mener utredningen er ideologisk motivert, og at foretaksmodellen vil innebære kommersialisering av norsk forskning og undervisning.

Eksternt styreflertall

Reformen førte til at danske universiteter blant annet kunne akkumulere egen kapital. Det er styrene som er institusjonenes øverste organ, og et sentralt premiss i den danske universitetsloven er at det skal være et såkalt eksternt styreflertall.

Det er altså styret som ansetter rektor, mens rektoren på sin side ansetter dekanene ved sitt universitet. Dekanene igjen ansetter lederne av de mange ulike instituttene.

– Vi har altså en hierarkisk ledelse ved våre universiteter som heller ikke er demokratisk valgt, sier Andersen.

Han mener det er problematisk å innføre en modell fra forretningslivet i den akademiske sektoren:

– Styret i et aksjeselskap velges av, og må stå til rette for, en generalforsamling, men slik er det ikke på universitetene. Her har vi en ledelse som må svare til et universitetsstyre med eksternt flertall og ikke trenger å stå til regnskap for sine beslutninger for andre på institusjonen eller for politikerne.

– Drastisk endring

Heine Andersen ga i fjor ut boka «Forskningsfrihed», hvor han blant annet går grundig gjennom strukturendringene i det danske utdannings- og universitetssystemet.

Etter at de danske universitetene hadde opplevd stor grad av frihet og demokrati på 1970-tallet, ble skruen strammet kraftig til utover på 1980-tallet, og det kulminerte med universitetsloven i 2003.

Loven ble banket gjennom av et tverrpolitisk flertall. Partiene på den danske høyresida fikk støtte av de danske sosialdemokratene.

– Loven i 2003 medførte en drastisk endring, og jeg tolker det delvis som en reaksjon på at studentene hadde mye makt på universitetene på 1970-tallet. Den gangen hadde både studenter og ansatte direkte innflytelse over hvem som satt i ledelsen.

Samtidig kommer man ikke bort fra at Danmark gjør det svært godt på rangeringene til den europeiske organisasjonen European University Association. De danske universitetene scorer godt på parametere som måler organisatorisk og økonomisk selvstendighet.

Norge kommer derimot svært dårlig ut på disse målingene. Men Heine Andersen advarer den norske regjeringen mot å se til hans hjemland når de nå skal utrede om universitetssektoren kan bli mer uavhengig.

– Jeg mener at Danmark er et skrekkeksempel, sier han og viser til en rapport fra Lincoln University i England om forskningsfrihet i EU-landene. Her havner Danmark nederst på rangeringen.

– Det avspeiler at friheten for ansatte og studenter internt på universitetene er minimal.

Etter at danske universiteter ble selvstyrende, er de blitt langt mer opptatt av å lansere forskningsprosjekter som er lukrative økonomisk, mener Andersen.

– Én effekt av at universitetene er blitt mer toppstyrte, er at de i større grad drives som en forretning. Det fører også til at de må gå på jakt på penger. Forskningsprosjekter som har lett for å utløse eksterne midler, blir prioritert, sier han.

Dermed bekrefter Andersen det jussprofessor Hans Petter Graver tidligere har uttrykt til Klassekampen: at grunnforskingen kan bli skadelidende om foretaksmodellen blir innført i norsk akademia.

Fra forskning til faktura

I Danmark blir denne utviklingen som regel omtalt i slagordet «fra forskning til faktura».

En del av den danske forsk­ningen finansieres gjennom eksterne midler fra private fond som Novo Nordisk Fonden, Carlsbergfondet og A.P. Møller Fonden.

At danske universiteter er blitt mer markedsorienterte etter 2003, bekreftes også av professor Peder Andersen ved Københavns Universitet.

Han har gjennom mange år vært sentralt plassert i dansk akademia, blant annet som mangeårig nestleder i Det Frie Forskningsråd.

– Det er liten tvil om at forsk­ning innen naturvitenskapelige og medisinske fagfelt utløser mer eksterne midler enn forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap, sier han.

Han påpeker videre at denne skeivfordelingen forsterkes med den nåværende ledelsesstrukturen ved danske universiteter.

– Organiseringen hvor rektor, dekaner og instituttledere blir ansatt, har vært med på å forsterke markedsorienteringen. Hvis man har en ledelse som er opptatt av å hente inn eksterne forskningsmidler fra private fond, får det betydning for hvilke ledere man ansetter nedover i systemet.

Det vil igjen virke inn på den interne fordelingen av midler på de ulike instituttene, påpeker han.

– Som sagt, har det vært en markedsdreining i dansk akademia de siste 15 årene. Tankegangen har også vært en trussel mot bredden i dansk forskning, sier Andersen og viser til Novo Nordisk Fonden, som er etablert av det danske legemiddelfirmaet Novo Nordisk.

– Dette fondet har langt lettere for å støtte forskning som er rettet inn mot å utvikle nye medisiner, enn forskning som innretter seg på å forhindre bruk av medisiner.

– Ikke avgjørende

Samtidig tror ikke Peder Andersen det er modellen med selveiende universiteter som har vært drivende i denne utviklingen.

– Det avgjørende vil være hva samfunnet ønsker at et universitet skal være. Politikerne kan jo sikre en god styringsmodell for universitetene ved å gjøre forandringer i loven. Det er også mulig å rekruttere inn folk i styrene som har god kjennskap til universitets egenart, sier han.

dageivindl@klassekampen.no

Mandag 20. august 2018
Nicolai Tangens modernistiske kunstsamling er bredt anerkjent blant eksperter. Men flere stiller spørsmål ved om den kan trekke 150.000 besøkende til Kunstsiloen i Kristiansand.
Lørdag 18. august 2018
Den har vært omtalt som verdens beste samling av nordisk modernisme. Men hva skjuler seg egentlig i kunstsamlingen til Nicolai Tangen?
Fredag 17. august 2018
Flere forskere mener pressen har spekulert for mye i Sandberg-saken. – Spekulasjoner hører hjemme i private samtaler, sier Elisabeth Eide.
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk