Fredag 20. april 2018
INGEN SEIER: Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum jubler ikke over Norge er blant de flinkeste i klassen til å innføre EU-direktiver. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Norge har blitt dårligere til å innføre EU-direktiv, men vi er fortsatt langt flinkere enn Island:
Lydigst i EU-klassen
KARAKTERER: Norge er flinkere til å innføre EU-regler enn EU-landene selv. Kun fire direktiver gjenstår, viser nye tall fra Esa.

EU og EØS

EØS-tilsynet Esa har undersøkt hvor flinke EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein er å til å innføre EU-reglene som avtalen krever. Norge er fortsatt best i klassen, og bare fire direktiver, tilsvarende 0,5 prosent av de relevante EU-direktivene, gjenstår å bli innført i norsk lov.

I tillegg ligger Norge bakpå når det gjelder fire mindre forordninger. Selv om Norge fortsatt er lærerens favoritt, blir vi mindre flinke. Et halvår tidligere var vi enda bedre og lå kun bak på 0,2 prosent av direktivene.

Island er EØS-gruppens rampegutt. Politikerne på sagaøya har 15 direktiver igjen å innføre, tilsvarende 1,8 prosent. Landet kan imidlertid vise inspektørene i Brussel at de tar oppgaven på alvor. Utviklingen viser en bedring fra 2,2 prosent ved forrige karaktersetting.

Fakta

EØS-avtalen:

• EØS-avtalen gjør Norge til en del av EUs indre marked med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidere. Landbruk og fiskeri er unntatt.

• Som en del av avtalen må Norge innføre EU-direktivene som er relevant for det indre markedet. Esa er et tilsyn med base i Brussel som overvåker at EØS-avtalen blir oppfylt.

• Per november 2017 har Norge unnlatt å innføre fire direktiver, 0,5 prosent av de nye EU-direktivene som skulle vært innført. Det er en økning fra 0,2 et halvt år tidligere, men under kravet på én prosent.

Tøffere læreplan

For politikerne i EØS-landene gjelder det å ligge i selen for å innføre EU-regler, fordi kravene ligger an til å strammes ytterligere inn. Tidligere var målet at landene maksimalt skulle være bakpå når det gjelder 1 prosent av direktivene, men EU har foreslått å stramme dette inn til å bare være 0,5 prosent.

Esas siste opptelling ble gjort 30. november i fjor. Rapporten før den igjen ble lagd med utgangspunkt i tellingen fra mai 2017.

EU teller ikke like hyppig som Esa, og den siste karakterboken for EU-landene gjelder fra desember 2016.

Når Island strever med vedta EU-politikk, kan de imidlertid trøste seg med at politikerne i mange av de fulle EU-medlemmene også sliter med å holde tritt med Brussels produksjon av lover og regler.

Snittet i EU er at 1,5 prosent av direktivene ikke er innført. Faktisk ligger hele 20 av 28 EU-land bak målet på kun 1 prosent gjennom­føringsunderskudd.

Rebellen i den store klassen er Portugal som ligger bak med å innføre 3,4 prosent av direktivene. Flinkest er Malta som bare er bakpå når det gjelder 0,4 prosent av direktivene, og deretter kommer Danmark med 0,6 prosent.

Dersom Norge hadde vært EU-medlem ville vi altså være helt i toppen når det kommer til å innføre EU-direktiver. Sammenligningen er imidlertid ikke helt presis med tanke på at sektorer som landbruk og fiskeri ikke er en del av EØS-avtalen.

Vil ikke vinne

– Dette er en kåring vi ikke vil vinne, sier leder i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum.

Han mener rask implementering av EU-regler er et tegn på at Norge har en for lite kritisk behandling av EU-saker.

– Konklusjonen er gitt i alle EU-saker, og det handler om å være for eller mot EU heller enn å gå inn i de konkrete sakene. Gammel EU-lojalitet trumfer alle argumenter, sier Vedum.

Som eksempel trekker han frem saken om EUs finanstilsyn, og Vedum sier at saken ble behandlet fortere enn om man skal bygge et middels norsk veikryss.

Han mener at Island har en mye mer kritisk holdning til EU enn det Norge har.

– Ja, de har en mye tøffere debatt. Etter finanskrisa så vi hvordan de turte å stå på sitt da andre land krevde at Island skulle dekke gjelden til de islandske bankene som gikk over ende. At de gjorde det, gjorde at landet kom mye raskere tilbake enn andre land som ble rammet av finanskrisa, sier han.

Norge har nå innført 836 EU-direktiver og 2855 forordninger via EØS-avtalen.

Esa kan ikke straffe landene for å være seine med innføre direktivene, men de kan åpne saker mot landene. Per november hadde Esa 37 saker mot Norge og 74 mot Island.

stiann@klassekampen.no

Tirsdag 14. august 2018
ADVARER: Frps Jon Helgheim sier rommet for hva som er greit å si som politiker blir mer snevert. I går måtte enda en frittalende Frp-statsråd gå av.
Lørdag 11. august 2018
AP STØRST: Jonas Gahr Støre (Ap) trur sharia-bråket rundt Per Sandberg er ein hovudgrunn til at Frp går tilbake på dagens måling.
Fredag 10. august 2018
BLI HJEMME: Hege Storhaug i Human Rights Service og Hans Rustad i Document er forferdet over Per Sandbergs feiring av den iranske nasjonaldagen.
Mandag 6. august 2018
OVERTID: Nominasjonskomiteen skulle hatt svar for tre måneder siden, men Rita Ottervik (Ap) vet ennå ikke om hun ønsker å fortsette som ordfører i Trondheim.
Onsdag 1. august 2018
KRISE: KrF mener det er «svært sannsynlig» at Stortinget retter kritikk mot regjeringen etter Riksrevisjonens slakt av terrorsikringen. Partiet utelukker ikke at det kan gå lenger.
Mandag 30. juli 2018
SPIS DE RIKE: Audun Lysbakken ser for seg å fylle statskassa med minst 14 milliarder kroner i økt skatt på «superhøye inntekter» og «de superrikes formuer».
Fredag 27. juli 2018
SKIFTE: Det viktigste for Senterpartiet i Trøndelag er å få fylkesordføreren, ikke hvem de samarbeider med. Det sier Ola Borten Moen (Sp).
Lørdag 21. juli 2018
debatt: Over­levende Helén Ingrid Andreassen fikk hat-telefoner da hun deltok i innvandrings­debatt. Men oppgjøret med ytre høyre etter 22. juli har uteblitt, sier hun – og derfor orker hun likevel.
Tirsdag 17. juli 2018
INKASSOKRAV: Hvor mye penger har Erna Solberg lovet Nato å bruke på forsvar de neste årene? Det er spørsmålet Bjørnar Moxnes nå krever et klart svar på.
Onsdag 11. juli 2018
BØNDA IFRA NORD: Finnmark kan ramle heilt ut av Stortinget. Finnmarks fylkesordførar er likevel open for at areal skal telje mindre enn i dag når ein fordeler stortingsmandat.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk