Klassekampen.no
Onsdag 18. april 2018
8ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM
Et besøk til Hviterussland og Ukraina – og en politisk ukorrekt lærdom.
Snille gutter

«Snille gutter havner sist», eller nice guys finish last. Det amerikanske ordtaket ramlet ned i hodet på meg under et besøk i Hviterussland og Ukraina nylig. Hadde noen – da Berlin-muren falt i 1989 – fortalt meg at store tidligere kommunistland ville være fattigere nesten 30 år senere enn de hadde vært under kommunismen, ville jeg påstått at det var umulig. Likevel, nå er alle lag av folket i Ukraina og 95 prosent av befolkningen i Georgia fattigere enn de var i 1989. Georgia og Ukraina er antagelig de landene som har lyttet mest til Vestens råd.

Det var enkelt for oss i Norge under Den kalde krigen: enten kunne man være rik med politisk frihet i Vesten, eller fattigere og ufri i kommunistlandene. Første gang det slo meg at verden kunne være mer komplisert var i Latin-Amerika på 1970-tallet, da demokratisering kunne gå hånd i hånd med frihandelssjokk, avindustrialisering og fallende lønninger. Jeg skrev min doktoravhandling i Peru midt i et lønnsras på mer enn 50 prosent, og spurte meg selv hva folk ville svart om man hadde spurt dem hvor mye av levestandarden de var villige til å gi opp for å kunne si at de levde i et demokrati? Halvparten? Bare tanken var så totalt politisk ukorrekt at jeg aldri hverken skrev eller snakket om det. Før nå etter besøket i Hviterussland.

Da muren falt var lønningene i Ukraina betydelig høyere enn i Hviterussland. Hviterussland er ofte omtalt som «den siste Sovjetstat». Lenin står trygt på sin sokkel på Minsks hovedplass og det hemmelige politiet heter fremdeles KGB. Men reallønningene i Hviterussland er i dag det dobbelte av Ukrainas, og kvinner har tre års betalt svangerskapspermisjon. Men politisk er Hviterussland den minst snille gutten i klassen.

Mekanismen bak snille-gutter-havner-sist-syndromet er relativt enkel. Snille gutter – det vil si demokratisk valgte regimer – følger reformene Verdensbanken og IMF pålegger dem. Diktatorer både på den politiske høyre- og venstresiden hører ikke på Washington-institusjonene. Var det én ting kommunister og fascister var enige om, var det betydningen av et lands økonomiske struktur: industri var viktig. Hviterussland har en bred ‘gammeldags’ industri. I tillegg har de fordel av billig olje fra Russland som blir raffinert til høykvalitetsprodukter og solgt til EU og en meget vellykket IT-park.

Som om han skulle svare på mitt gamle spørsmål om avveiningen mellom styresett og velstand – som jeg ikke hadde stilt – sa en ung hviterussisk økonom som hadde studert både i England og USA: «Jeg tolererer denne regjeringen fordi den har en forståelse av at økonomisk struktur er viktig for landet». Ukraina har underskrevet frihandelsavtaler de aldri skulle signert. I Vesten burde vi forstå at det ikke er i vår interesse at vår ‘buffer’ mot Russland er så fattig, vi burde gi dem lov til å beskytte sin egen produksjon slik Hviterussland gjør.

Ukraina – som selv har en leveringsdyktig industri som produserer lokomotiver – signerte nylig en kontrakt på rundt én milliard dollar med General Electric for å kjøpe lokomotiver produsert i USA. Svært belastende for et allerede stort underskudd på handelsbalansen og en høy utenlandsgjeld. I Hviterussland tenker man annerledes. Da landet ikke lenger fikk busser og skinnemateriale fra Russland begynte de å produsere dem selv, og har nylig gått inn i en joint venture med et sveitsisk firma for å bygge jernbanevogner lokalt.

Bak Marshall-planen lå det en tanke om det var bedre å ha en ineffektiv industri enn ikke å ha noen i det hele tatt. Denne tanken sitter igjen hos regjeringen i Hviterussland, men ikke i Verdensbanken og IMF. Logikken om at det betyr noe hva man produserer forsvinner med Ricardos handelsteori der verdenshandelen består av bytte av kvalitativt identiske arbeidstimer. Det er denne teorien som gjør noen demokratier fattigere, mens udemokratiske land som Kina, Singapore og Hviterussland – som ikke tror på teorien – gjør det bedre.

Frihandel kombinert med for tidlig avindustrialisering, underskudd på handelsbalansen og tilhørende gjeldsoppbygging traff først Latin-Amerika, så de fleste landene i Øst-Europa. Det er selvfølgelig ikke demokrati jeg argumenter mot, hensikten er å vise at Washington-institusjonene unødig svekker mange demokratier. Og gjør at det er ting å lære av Hviterussland.

eriksreinert@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedhaug, Ebba Boye og Marie Sneve skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 19. april 2018 kl. 10.21

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk