Onsdag 18. april 2018
I HARDT VÆR: I går meldte Tomas Brunegård at han ikke stiller til gjenvalg som styreleder i Mentor Medier. Nå er spørsmålet om Per Magne Tveiten vil bli sittende som konsernsjef. FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB SCANPIX
Styret i Mentor Medier kan ha tatt beslutninger i strid med aksjeloven, ifølge styremedlem og styreekspert:
Konsernsjef faller i unåde
Undersak

Forstår kritikken

– Her er ikke viktig informasjon for selskapet blitt formidlet mellom konsernsjefen og styrelederen, slik den burde ha blitt i en åpen og tett dialog, sier styreekspert Frode Solberg ved Handelshøyskolen BI.

Solberg, som er faglig leder for BIs kompetanseprogram i styrearbeid, forstår at Jens Barland og de to andre i Mentor Mediers konsernstyre er kritiske til konsernsjefens håndtering. På mandagens ekstraordinære general­forsamling fortalte konsernsjef Per Magne Tveiten at konflikten eskalerte våren 2017. Styre­leder og styret ble først informert om samarbeidsproblemene 31. august 2017.

– Dette er alvorlig, fordi alle saker av stor betydning skal styrebehandles. Dersom det er misnøye i konsernledelsen med lederen for et av datterselskapene, kan det jo føre til at hele virksomheten blir lammet og påført skade, sier Frode Solberg.

Han påpeker at loven stiller krav til styreleder så vel som daglig leder om gjensidig informasjonsplikt. Det vil si at begge har ansvar for å holde hverandre orientert og sammen forberede saker som skal behandles i styret.

– Det er heller ikke tilstrekkelig å orientere styret om en så alvorlig sak som en muntlig orienteringssak. I så fall har ethvert styremedlem ifølge aksjeloven rett til å kreve å få saken bedre forberedt og lagt fram for realitets­behandling, sier Solberg.

Mentor Medier-sjef Per Magne Tveiten får kritikk fra flere i sitt eget styre for håndteringen av Vårt Land-konflikten. ­– Vi ble ikke godt nok informert om konflikten i konsernet, sier Jens Barland.

MEDIER

Ledelsen i mediekonsernet Mentor Medier, som blant annet eier Vårt Land og Dagsavisen, har stått i en opprivende konflikt i over et år.

Før påske fikk Vårt Land-redaktør Åshild Mathisen sparken, og i går meldte konsernstyreleder Tomas Brunegård at han ikke tar gjenvalg.

Det ble klart etter at 44,6 prosent av aksjonærene i konsernet stemte for mistillit mot ham på en ekstraordinær generalforsamling mandag.

På møtet gikk også tre av styremedlemmene i Mentor Medier ut mot konsernsjef Per Magne Tveitens håndtering av konflikten.

Blant dem er Jens Barland, førsteamanuensis i medie­ledelse ved NTNU. Han sier at styret fikk informasjon om konflikten i ledergruppa altfor seint.

Fakta

Mentor Medier:

• Norsk mediekonsern som ble etablert i 1998.

• Konsernet ble ledet av Helge Simonnes, tidligere sjefredaktør i Vårt Land, fram til 2016.

• Eier blant annet avisene Vårt Land, Dagsavisen, den svenske avisa Dagen, forlaget Libris og distribusjonsselskapet Mediaconnect.

• 23. mars ble Vårt Lands sjefredaktør og administrerende direktør Åshild Mathisen sagt opp som følge av samarbeidsproblemer.

Utilstrekkelig informasjon

Ifølge Barland har styret tatt flere beslutninger uten tilstrekkelig informasjon, noe som kan være i strid med aksjeloven.

Våren 2017 besluttet konsernstyret at Vårt Lands styre bare skulle ha styremedlemmer fra administrasjonen, med Tveiten som styreleder.

I januar 2017 godkjente styret en ny stilling som konserndirektør, med ansvar for den digitale utviklingen i Mentor Medier – et sentralt konfliktpunkt i ledelsen.

På disse tidspunktene var det konflikt i ledergruppa i Mentor Medier, også mellom Tveiten og Vårt Land-redaktør Åshild Mathisen. Tveiten selv sa på generalforsamlingen at samarbeidsproblemene eskalerte våren 2017.

– Når vi besluttet disse tingene, visste vi ikke om konfliktene som Tveiten var en del av. Det betyr at vi har lagt alle mulige fullmakter i hendene til en av partene i saken, sier Jens Barland.

Ville snakke med Mathisen

Han mener at endringene styret godtok, isolert sett var fornuftige.

– Men én ting er å gjøre endringer i fred og fordragelighet, noe annet er om det skjer i konflikt. Jeg skulle gjerne ha vært informert om dette, slik at vi satt med hele bildet da vi fattet beslutningene.

Ifølge Barland fikk styret først høre om konflikten 31. august i fjor og ble deretter gitt utfyllende informasjon i et styremøte 6. november.

– Det er mye lettere å gripe inn og sørge for et godt samarbeid på et tidspunkt hvor friksjonene er små. Vi fikk først informasjon da konflikten hadde eskalert og blitt stor, sier medieviteren.

Også styremedlem Anne Helen Hansen fremmet kritikk mot konsernsjefen på generalforsamlingen. Hun sa at styret fikk enkle framstillinger av konflikten, og at de ba om en skriftlig redegjørelse som de bare fikk muntlig.

Kristin Aase, nestleder i konsernstyret, sa at styret ba om å komme i direkte dialog med Åshild Mathisen, men at de først fikk det i januar 2018.

– Styret var informert

Per Magne Tveiten kjenner seg ikke igjen i Jens Barlands beskrivelse om at styret ikke var godt nok informert til å ta beslutninger i begynnelsen av 2017, selv om de ikke visste om konflikten i konsernet.

«Det er ikke en riktig beskrivelse. Styret var godt informert om bakgrunnen for begge vedtak», skriver konsernsjefen i en e-post.

Tveiten skriver at sam­arbeidsutfordringene i konsernledergruppa eskalerte «fram mot våren 2017».

«Jeg holdt daværende styre­leder, Håkon Jahr, informert om situasjonen. Jeg opplevde at han tok saken på alvor, og at jeg hadde støtte til å jobbe videre for å finne gode løsninger på samarbeidsutfordringene», skriver han.

Jahr gikk ut av styret i mai 2017. Tveiten bekrefter at han orienterte et samlet konsernstyre om situasjonen først på et styremøte 31. august.

Han forteller at han informerte styrets nyvalgte leder, Tomas Brunegård, i begynnelsen av august, og at han orienterte styrets leder og nestleder seinere samme måned.

«Siden tidlig på høsten har konsernstyret vært tett involvert i denne saken», skriver han.

I dag kommer valgkomiteens innstilling til nytt styre i Mentor Medier.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 26. mai 2018
EU-domstolen slår fast at alle EU- og EØS-land står fritt til å skattlegge Netflix og andre strømmeselskaper. I Norge kan en strømme­avgift gi nærmere 100 millioner kroner årlig.
Fredag 25. mai 2018
Kulturpolitikerne liker dårlig at ­Cappelen Damms salgskanaler har en overvekt av titler fra eget forlag.
Torsdag 24. mai 2018
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.
Onsdag 23. mai 2018
Etter én uke med journaliststreik i NRK har nærmere halvparten av seerne og lytterne forsvunnet.
Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk