Tirsdag 17. april 2018
VOKTER GRENSE: Soldater fra Den revolusjonære kommando­hæren (MaT) vokter grenseovergangen Tanf sørøst i Syria. Også norske soldater har operert i området. 8FOTO: HAMMURABI’S JUSTICE NEWS, AP/NTB scanpix
• Militsleder: Ble trent av Norge i Syria • Kjemper for regimeskifte
Norges milits kriger mot Assad
Undersak

Oppdrag splitter

SYRIA

Da kunngjøringen om Norges trening av syriske opprørere kom i mai 2016, offentliggjorde regjeringen Utenriksdepartementets folkerettslige vurdering av mandatet. Her heter det at militær maktbruk «må rettes mot militære mål relatert til Isil – ikke andre grupperinger eller Assad-regimets styrker». Isil er et annet navn på Den islamske staten (IS).

Samtidig bemerket UDs jurister følgende:

«Det norske bidraget innebærer en viss risiko for at styrkene som er trent og opplært av norsk personell i en gitt situasjon kan komme i kamp med andre aktører enn Isil i Syria.»

Dette medfører ifølge UD «ikke et folkerettsbrudd fra Norges side», men «vil kunne ha betydning for om treningsbidraget skal fortsettes».

– Helhetlig vurdering

Klassekampen har spurt Forsvarsdepartementet om hva som var årsaken til at Norge trakk seg ut av treningsprogrammet, og om økt risiko for trefninger med regimestyrker var en del av grunnen. I en e-post svarer statssekretær Tone Skogen at regjeringen, etter «en helhetlig vurdering», valgte å «konsentrere den militære innsatsen til Irak».

Selv om nesten alle områder IS har kontrollert i Irak er tatt tilbake, sier Skogen at gruppa fortsatt har «evne og vilje til å gjennomføre terrorangrep i og utenfor regionen, og til å destabilisere frigjorte områder».

Mener mange liv er reddet

Regjeringen har ikke ønsket å kommentere hvilke opprørere Norge har samarbeidet med.

På spørsmål om Norge har et ansvar for hva grupper som Norge har trent, bruker opplæringen til også etter at den er over, svarer Skogen at mandatet til de norske styrkene i Jordan var «klart avgrenset» til å trene, rådgi og støtte lokale grupper slik at de ble bedre i stand til å kjempe mot IS.

«Dersom det hadde blitt oppdaget at grupper som de norske styrkene trente, ble brukt til andre operasjoner enn kampen mot Isil, ville opplæringen blitt avsluttet», uttaler Skogen.

Hun mener det var «riktig og viktig» å trene både syriske og irakiske grupper «slik at Isil kunne bli bekjempet».

Treningen og rådgivningen som koalisjonen har gitt til ulike lokale styrker «har forkortet kampen mot Isil vesentlig, og dermed reddet mange liv», fastslår Skogen.

Hevder Norge blir brukt

Da Norges Syria-oppdrag ble lansert, var oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets høgskole sterkt kritisk. Overfor Klassekampen sa han den gangen at oppdraget var «risikabelt», og at det ville bidra til mer vold, polarisering og forlenget krigføring Syria.

I dag mener han at han hadde rett.

– Nå får vi sett det vi som er forskere og som følger dette, er bekymret for: At disse militsene ikke er moderate sunnimuslimer som bare vil slåss mot IS, men at de har en agenda som er mye nærmere USAs målsetting: regimeendring i Damaskus.

Heier kaller Norges og Vestens krigføring mot IS «et skalkeskjul for noe som er mye større».

– Vi er med i stormaktsspill og i kampen om den regionale maktbalansen mellom sjia- og sunnidominans i området.

Han sier norske styrker blir brukt til å blokkere «en sjiaakse fra Teheran via Bagdad og via Syria ned til Middelhavet».

– Dette er noe som er på siden av det uttalte målet om å bekjempe IS.

Gjentar feiltrinn

Heier mener Norges Syria-oppdrag trer inn i et mønster der militære og politiske ledere «tar feil gang etter gang».

– Dette tyder på at de ikke lærer av sine feil, som i Afghanistan, Irak og Libya.

– Hva er det man ikke har lært?

– At man ikke klarer å omsette militær innsats til politisk stabilitet og mer sikkerhet for befolkningen, sier Heier.

Oberstløytnanten mener Norges valg bare kan forklares med at Norges «avhengighet til USA er mye større enn den har vært tidligere», fordi «Norge ikke lenger har en nasjonalt selvstendig forsvarsevne».

– Da øker lydhørheten og avhengigheten til amerikanske interesser og ressurser. Krigen i Syria blir et springbrett for tilgang til amerikanske beslutningstakere som vi trenger om det skulle bli krise med Russland.

utenriks@klassekampen.no

SNUR VÅPNENE: Norge skulle trene syriske opprørere til kamp mot Den islamske staten (IS). Nå kriger opprørerne mot regimet. Assad er hovedmålet, sier militsleder Muhannad al-Talla.

SYRIA

En opprørsmilits i Syria som Norge har trent og kriget med i kampen Den islamske staten (IS), har også vært i kamper med regimevennlige styrker.

Nå kjemper militsen, som kaller seg Den revolusjonære kommandohæren (MaT), for regimeendring i Damaskus. Gruppa er også en viktig brikke i USAs kamp for å hindre iransk innflytelse i regionen.

Det bekrefter flere syriske opprørskilder, inkludert øverstkommanderende for militsen, overfor Klassekampen.

Fakta

Oppdrag Syria:

• I mai 2016 kunngjorde regjeringen at norske soldater skulle sendes til Jordan for å delta i opplæring av syriske opprørere, som en del av kampen mot Den islamske staten (IS).

• De rundt 60 norske spesial­soldatene skulle ifølge regjeringen også ha «mandat til å kunne trene, rådgi og gi operativ støtte fra syrisk territorium dersom operasjonskonseptet krever det».

• Oppdraget ble forlenget i mars 2017, og offisielt avsluttet 10. mars i år.

Hemmelighold

I mai 2016 varslet Norge at norske soldater skulle sendes til Syrias naboland Jordan for å gi «trening, rådgiving og operativ støtte» til syriske opprørere i kampen mot IS. Oppdraget var del av den USA-ledede Operation Inherent Resolve. I juni samme år ga Stortinget grønt lys til at de norske soldatene også kunne rykke inn i Syria som del av oppdraget.

Muhannad al-Talla, øverstkommanderende i militsen MaT, sier i dag at hans gruppe ble trent av nordmenn i Tanf sørøst i Syria, der USA har en base.

– De trente oss her på basen, sier han til Klassekampen på telefon fra Tanf.

Norges Syria-bidrag ble formelt avsluttet da mandatet utløp 10. mars i år. Det har hele veien vært preget av strengt hemmelighold, og lite er kjent om hva Norge har vært med på. Forsvaret ønsker ikke å kommentere al-Tallas uttalelser.

Både statsminister Erna Solberg og daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide understrekte i 2016 at mandatet var å bekjempe IS, også omtalt som Isil.

– Gruppene vi trener opp, skal kun kjempe mot IS. De skal ikke kjempe mot regjeringsstyrkene, og de skal ikke sette fredsprosessen i fare, sa Søreide til VG.

Opprørslederen al-Talla forteller tvert imot at han overfor sine vestlige allierte aldri har lagt skjul på at hans soldater ville krige mot både IS og regimet.

Nå som IS er drevet tilbake, fastslår al-Talla følgende overfor Klassekampen:

– Jeg har helt fra starten vært helt klar på at jeg kjemper mot IS og Assad-styrker. IS er ikke borte, men er klart svekket. Nå er prioriteringen kampen mot Assad, deretter IS.

I september 2016 sa en talsperson for al-Tallas milits, som da het Den nye syriske hæren (NSyA), til Aftenposten at de ville slåss mot Assad så snart IS var nedkjempet.

Offensiv

Tanf-basen er en strategisk utpost langs hovedruten mellom Damaskus og Bagdad. Her har USA opprettet en såkalt sikkerhetssone på 55 kvadratkilometer som sikres av amerikanske soldater og al-Tallas krigere.

To ganger har amerikanske kampfly ifølge USAs sentralkommando bombet Assad-lojale militser innenfor sonen. Det skjedde 18. mai og 6. juni i fjor.

To dager etter det første flyangrepet, rapporterte lokale medier at norske soldater stasjonert i Irak hadde krysset grensa til Syria.

I denne perioden innledet flere opprørsgrupper – inkludert MaT – en offensiv mot regimelojale styrker som rykket fram etter IS’ tilbaketog øst i Syria.

En talsperson for MaT, Al-Baraa Fares, uttalte til nettstedet Syria Direct 29. mai 2017 at både MaT og opprørsparaplyen Den frie syriske hæren (FSA) «kommer til å bekjempe regimet og dets militser» i området.

– I løpet av de neste dagene kommer vi til å ha en enda større rolle i kampen mot regimet, sa Fares.

Også en talsperson og rådgiver for FSA, Ibrahim al-Idlibi, bekrefter at militsen Norge støttet kjemper mot Assad-tilknyttede styrker.

– Både Assad-militser og Assad-hæren, sier al-Idlibi til Klassekampen.

Al-Idlibi, med base i Gaziantep i Tyrkia, sier MaT begynte å slåss mot regimet i et slag som fikk navnet «Landet er vårt» i mai og juni 2017. Klassekampen har gått gjennom uttalelser, bilder og videoopptak fra området i den aktuelle perioden, som viser harde sammenstøt mellom opprørsgrupper og militser støttet av Assad og hans allierte Iran.

Både militsleder Muhannad al-Talla og Forsvarsdepartementet avviser at nordmenn deltok i kampene mot regimet og dets allierte (se egen sak).

Fire måneder seinere, 4. oktober 2017, rapporterte opprørsvennlige Hammurabi’s Justice News at «MaT og koalisjonsstyrker» hadde «koordinert fjerningen av en fiendtlig trussel (regimet)» innenfor sonen USA har satt opp ved al-Tanf.

– Når Assad-militser har forsøkt å nærme seg basen, kjemper koalisjonen også mot dem sammen med oss ved fronten, sier al-Talla.

Strategisk rolle

Al-Tallas soldater inngår i et stormaktsspill der USA blant annet vil sikre kontroll i grenseområdet mellom Syria og Irak for å hindre ytterligere iransk innflytelse i regionen.

Iran har nære bånd til regimene i både Damaskus og Bagdad.

FSA-talsmannen al-Idlibi sier at både MaT og deres allierte opprørsgrupper nå bekjemper «iranske og sjia-ideologiske grupper» i området. Han sier kampen vil fortsette inntil «oppdraget fullføres».

– Dette området er veldig viktig fordi det ligger mellom tre land, Syria, Irak og Jordan, påpeker al-Idlibi.

– For øye­blikket er målet å kontrollere hovedveien mellom Damaskus og Bagdad. Slik hindrer vi land­ekspansjon for iranske styrker mellom Syria og Irak gjennom ørkenen.

Dette fastslår også Mozahem al-Saloum, som var talsperson for Den nye syriske hæren (NSyA).

– Det er derfor de ikke trekker seg ut derfra, sier al-Saloum til Klassekampen.

Med militær støtte fra Russland og Iran har Assad gjen­erobret mesteparten av Syria fra opprørere og IS. MaT-lederen Muhannad al-Talla understreker likevel at han ikke er villig til å gi opp kampen.

– Er det ikke på tide å legge ned våpnene, istedenfor å la blodbadet fortsette?

– Det stemmer at Assad har maktbalansen med seg. Men vi vil aldri la ham få fred. Selv om han vinner krigen, vil vi fortsette å gjøre livet surt for ham. Han er en morder som ikke kan bli sittende med makten, sier al-Talla.

utenriks@klassekampen.no

Onsdag 26. september 2018
BISMAK: Grasrota som brakte Jeremy Corbyn til makten i Labour, mener ledelsen nå bremser demokratiseringen av partiet.
Mandag 24. september 2018
KRISE: Theresa May møter stadig nye tilbakeslag, og mistilliten vokser hos velgerne. Likevel melder britiske aviser at hun vurderer nyvalg.
Lørdag 22. september 2018
DRAGKAMP: Om kort tid blir det klart om nominasjonen av Brett Kavanaugh til USAs høyesterett overlever metoo-anklager og høylytte protester.
Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk