Klassekampen.no
Mandag 16. april 2018
Utgravningsdilemmaer
GRAVDE BORT ALT: Presten Johan Lyder Brun ledet utgravingen på Flaghaug, og ble kritisert for å ødelegge kulturminnet. ILLUSTRASJON: RINGERIKES MUSEUM
Burde arkeologer grave ut mest mulig, eller er jorda det beste museet? Meningene var delte på i 1830-tallet.

Arkeologi

Ettertidens dom over Johan Lyder Bruns Flaghaug-utgravning har i stort monn vært negativ. Det har vært anført at hensikten med utgravningen var å skaffe jord til den skrinne kirkegården på Avaldsnes, at selve arbeidet ble amatørmessig gjennomført og fortonte seg som en ren skattejakt, og at Brun aldri burde ha ødelagt et så storslagent monument som Flaghaug var.

Gravhauger er museer

I.C. Dahl hadde besøkt Avaldsnes i 1811, og han laget en rekke tegninger og malerier av kirken med gravhaugen i årene siden. Da kulturverneren Dahl i 1843, i et avisinnlegg, refset prost Brun for utgravningen av Flaghaug, var tonen satt for deler av den senere kritikken – og for så vidt for noe av grunntanken i det senere kulturminnevernet. «Gravhøiene,» skrev Dahl, «ere selv de naturlige og sande Musæer for deres eget Indhold».

Men kildene fra den gang viser med all tydelighet at Brun ikke var alene om utgravningen, som tvert imot ble gjennomført i nært samarbeid med landets ledende antikvariske miljø på det tidspunktet, nemlig det nylig opprettede Bergen Museum.

Helt vanlig metodikk

Biskop Neumann var en sentral person i dette, og det er ikke usannsynlig at initiativet til å undersøke Flaghaug faktisk kom fra ham. Neumann var spesielt opptatt av gravhauger, og i disse årene arbeidet han aktivt for å videreutvikle den metodikk for gravhaugundersøkelser som Bergensmiljøet hadde hentet fra Tyskland.

Bruns brevveksling med Neumann og andre i 1834–35 viser at det var denne metodikken han la til grunn for undersøkelsen av Flaghaug. I de retningslinjene som Bergen Museum utarbeidet i 1830-årene – helt sikkert med erfaringene fra Flaghaug­undersøkelsen som noe av bakgrunnen – heter det blant annet at man ikke kan ta det for gitt at «en Gravhøi er tilstrækkelig randsaget, med mindre man har aldeles omkastet den». Dette må også være hovedforklaringen på at Brun helt gravde bort Flaghaug.

Artikkelen er oppdatert: 19. april 2018 kl. 10.13

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk