Mandag 16. april 2018
Jon Michelet var til tross for sitt bohemske rykte en utrolig arbeidsom forfatter. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
Sjømann, journalist, skribent, forfatter og redaktør Jon Michelet (1944–2018) er død.
En sjømann går i land

Jon Michelet er død, 73 år gammel. Et på alle måter stort menneske er gått bort. Det som først og fremst karakteriserte Jon, var hans raushet og omtenksomhet for alle som kom i hans vei. Når man gikk på gata sammen med ham, gikk det ikke lang tid før det kom noen bort til ham for å hilse, slå ham på skuldrene, dra en god replikk eller komme med noen rosende bemerkninger. Han var en av dem. Michelet var oppvokst i kunstnerkolonien Ekely, med kunstneren og VG-kritikeren Johan Fredrik Michelet som far – likevel hadde han en folkelig jovialitet av de sjeldne. Han var en stor historieforteller; en arv fra moren, sa han selv. Jon Michelet var rett og slett en folkets mann.

Jon Michelet hadde mange liv, og det er nesten utrolig hva han rakk over. Han reiste til sjøs rett etter artium med en formaning fra moren om å skrive brev fra hver havn og ikke ta tatoveringer. Etter styrmannsskole og flere år med sjømannsliv tok han journalistutdanning, der det sies at han dukket opp i elegant hvit lindress i et miljø der det ikke var vanlig. Hans stil gjorde underverker, ikke minst blant studenter av det motsatte kjønn. Det er vel også riktig å si at Jon Michelet gjennom hele livet var en usedvanlig vakker og flott mann.

Michelet havnet i Tromsø og ble journalist i Nordlys. Etter hvert ble han en del av den norske ml-bevegelsen. Han var forlagsredaktør i Oktober og var en sentral medarbeider i Klassekampen. I ti år skrev han under vignetten «Slik vi ser det» – en bramfull, personlig spalte som bidro til å gi Klassekampen en egen og særpreget «tone». På 1970-tallet reiste han også til Svalbard for Klassekampen, noe som førte til «avsløringen» av den sovjetiske helikopterbasen på Kapp Heer. I 1977 kom suksess­romanen «Orions belte», som seinere ble en av de mest vellykkede norskproduserte filmene på 1980-tallet. På 1970-tallet skrev han flere bøker som vakte oppsikt, blant annet «Jern­korset», en roman mot nazisme og nynazisme. Og på 1980-tallet kom suksessbøkene på rekke og rad, som «Hvit som snø» (1980), «Den gule djevelens by» (1981) og «Panama­skipet» (1984), med Vilhelm Thygesen – «våknende opp med en ubarmhjertig bakrus i en leilighet i Oslo» – i hovedrollen. Innimellom var han programleder for «Fangene på fortet» på tv og skrev en rekke bøker sammen med Dag Solstad fra Fotball-VM. Han var også fylkestingsrepresentant for RV i Østfold i ti år og forsøkte seg som toppkandidat for Fylkeslistene for miljø og solidaritet i Oslo i 1989, noe som ikke gikk så bra. Valgnatta forskanset han seg i ensomhet med en flaske brennevin for å fordøye nederlaget.

Hovedarkitekten bak ideen om at RV skulle stille som Fylkeslistene for miljø og solidaritet i 1989, var AKP-ideologen Tron Øgrim, som hadde et spesielt forhold til Michelet. Når han var lengst nede, var det Jon han kunne snakke med. Det var også Øgrim som ba Jon om å bli redaktør for Klassekampen i 1997. Michelet hadde skrevet for avisa i 25 år og hadde et nært forhold til den. Forfatterskapet lå litt nede, så forespørselen kom i rette øyeblikk. Men Jon ante ikke hva det var han gikk til. Da han ble presentert som ny redaktør på tv, sa han at dette ikke var mer dramatisk enn at et fotballag skifter trener. «Det viste seg å være en svært dårlig metafor», som han seinere sa til Alf Skjeseth, som har skrevet boka «Sykle på vatnet» om Klassekampens historie. AKP kastet den sittende redaktøren med styrelederens dobbeltstemme, og hele redaksjonen, med noen få unntak, sluttet. Bare den første dagen, etter at han hadde sovet over i redaksjonslokalene fordi han fryktet ikke å komme inn på morgenen, mottok han seks oppsigelser. Abonnentene sa opp i tusentalls, og avisa sopte bunnen med et historisk lavt opplag.

Han debuterte som Klassekampen-redaktør med en leder med tittelen «Skute i storm», og sjømannsuttrykkene skulle bli en fast del av hans vokabular mens han «sto til rors» i avisa. Det var ingenting som ikke kunne sammenliknes med en skute i hardt vær. Samtidig var Jon Michelet det sterkeste kortet avisa hadde. Han var kjent og populær og skrev gnistrende godt. Under ham kom det også inn en helt ny generasjon journalister, som gjorde at skuta, for å holde oss i sjargongen, klarte seg gjennom stormen. Da han gikk av 2002, pekte opplaget forsiktig oppover igjen.

Jeg samarbeidet tett med Jon fra jeg begynte i avisa i 2000, og sjelden har jeg møtt en så raus, sjenerøs og omtenksom person. Redaksjonen ble invitert til huset på Larkollen, der han var en sjarmerende og beleven vert. I seine nattetimer, under de mange antilopegevirene fra Afrika, viste han oss også hvilken glimrende historieforteller han var.

Til tross for at avishuset kokte av konflikter og fraksjoner, hadde han ikke et vondt ord å si om noen. Han var sin egen herre og ble aldri del av noen av de stridende fraksjonene – til stor irritasjon for mange. Han var vel ikke eslet til administrativt arbeid og hadde sine impulsive og spontane sider, men det er ingen tvil om at han var en avgjørende kraft som gjorde at avisa overlevde disse harde og konfliktfylte årene, selv om skuta, for å snakke i Jons ånd, tok inn svært mye vann.

Jon Michelet var til tross for sitt bohemske rykte en utrolig arbeidsom skribent og forfatter Han siterte selv Ivar Lo-Johansson som sa at romanskriving er 10 prosent inspirasjon og 90 prosent transpirasjon. Og dette kom til nytte da han nesten mirakuløst gikk inn i den siste, intense innspurten som forfatter med storverket «En sjøens helt». Han fikk mange priser i sitt liv, blant annet Rivertonprisen og Erik Byes Minnepris, men ingen av dem var like viktig for ham som Norsk sjøoffiserers hederspris, som han fikk for bøkene. Seksbindsverket vil bli stående som et monument over krigsseilerne, men også som et symbol på Jon Michelets enorme innsats for norsk litteratur og samfunn. Han var høyt elsket og vil bli dypt savnet.

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Torsdag 20. september 2018
• I en kortleder mandag gjengir Dagens Næringsliv et regnestykke Finansdepartementet har gjort på vegne av Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde om hvor mye penger Norge ville spart med sykefravær på svensk nivå. Svaret er ti milliarder. «Helt...
Onsdag 19. september 2018
• Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdogan ble mandag enige om å opprette en demilitarisert sone på 15 til 25 kilometer mellom syriske styrker og Idlib-provinsen i det nordvestlige Syria. Regjerings­styrkene har nå gjenerobret to tredeler av...
Tirsdag 18. september 2018
• Mer enn hvert fjerde barn i Norge, 27 prosent, er ikke med på organiserte fritidsaktiviteter. Det er en økning på 7 prosentpoeng på fem år, viser en undersøkelse Ipsos har gjennomført på vegne av DNB, gjengitt i blant annet Vårt Land i...
Mandag 17. september 2018
• Lørdag var det ti år siden den amerikanske banken Lehman Brothers gikk under i historiens største konkurs. Hendelsen har blitt selve symbolet på finanskrisa som rammet verden hardt i årene etter 2008. Krisa startet i de store...
Lørdag 15. september 2018
• «Dette betyr slutten for internettet slik vi kjenner det», tvitret Fredrick Federley, medlem av Europaparlamentet for det svenske Centerpartiet denne uka. Onsdag vedtok EU-parlamentet et direktiv om opphavsrett som skal sikre at...
Fredag 14. september 2018
• Tidligere SV-leder og nåværende direktør for FNs klimaprogram Erik Solheim opplever turbulens om dagen. FNs internrevisjon ber ham betale tilbake deler av pengene han har brukt på reiser de siste to årene. På 660 dager som FNs klimasjef...
Torsdag 13. september 2018
• Toppledere i Utdanningsetaten i Oslo har levert inn et varsel mot sittende byråd for oppvekst og kunnskap Inga Marte Thorkildsen gjennom Oslo kommunes sentrale varslerordning. Det framgår i en artikkel i Aftenposten i går, hvor varslerne...
Onsdag 12. september 2018
• I morgen legger regjeringens Libya-utvalg fram sin rapport. Den skal være en gjennomgang av den norske sivile og militære innsatsen under operasjonen i Libya, som strakte seg fra 24. mars til 1. august 2011. Utvalget skal se på de norske...
Tirsdag 11. september 2018
Leder for Socialdemokraterna, statsminister Stefan Löfven, framsto nærmest som en seierherre da han holdt takketalen på partiets valgvake i Färgfabriken sør i Stockholm natt til i går. Det til tross for at partiet...
Mandag 10. september 2018
• I går gikk svenskene til urnene. Å følge den svenske valgkampen har vært som å følge et togkrasj i sakte film. I flere måneder har det vært klart at Socialdemokraterna styrer mot et krisevalg. Partiet som en gang ble regnet som selve...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk