Klassekampen.no
Egenmelding:

Siste kulturopplevelse: Trondheim­solistene i Vår Frues kirke i Trondheim.

Politisk enkeltsak: Å stoppe nye utenlandskabler, uansett hvem som vil bygge dem!

Hva tror du på: Redelighet og mot.

Forbilde: Jeremy Corbyn.

Leser daglig: Klassekampen og Aften­posten.

Ditt lydspor: «Rock Around the Clock».

Det verste du vet: Selvgodhet.

Hva folk ikke vet om deg: At jeg i et anfall av ungdomssløvsinn stemte Venstre, i 1961.

Nå har vi sikret dagens middag, sier Hogne Hongset fornøyd idet han rister tre sprell levende torsk ut av den traktformede rusa. Vi befinner oss på Edøyfjorden i Aure kommune rett utenfor Kristiansund. Nærmere bestemt i en hvit combicruiser som Hongset bukserer rundt skjær og holmer med sikker presisjon.

Til tross for at Hogne Hongset er en mann som tilbringer mye tid foran pc-en, er han åpenbart også fortrolig med mer praktiske gjøremål. Men det er først og fremst tekstene som har gjort ham kjent blant publikum. Er man en flittig leser av avisartikler om kraftbransjen og EUs energipolitikk, har man høyst sannsynlig støtt på navnet hans.

De siste årene har han markert seg som en tydelig og slagkraftig samfunnsdebattant. Han er sterkt imot at private selskap skal få bygge kraft­kabler til utlandet og at Norge skal bli en del av EUs energiunion og underlegges tilsynsorganet Acer.

Hongset er ikke kjent for å spare på kruttet i debatter. For noen år siden kalte han tidligere Statoil-sjef Helge Lund for «en godt betalt slakter». Nylig beskyldte han Ap-leder Jonas Gahr Støre for å drive kreativ historieskriving i Acer-striden.

– Den fikk jeg kraftig påpakning for av folk plassert sentralt Ap, men det kan jeg leve med. Det viser bare at jeg traff en nerve, sier han.

Fakta:
Hogne Hongset

Alder: 77 år.

Sivilstatus: Gift.

Bakgrunn: Debattant og forfatter.

Aktuell med: Striden rundt EUs energi­byrå Acer og debatten om private kraft­kabler til utlandet.

– Det er når man formulerer seg provoserende og skarpt at synspunktene blir lagt merke til, forklarer Hongset mens de tre torskene slår med halefinnene rundt føttene hans.

Dansen varer ikke lenge, for Hongset gir dem et rapp i hodet med en skiftenøkkel og sløyer fisken med kyndige og kontante bevegelser. Det er uunngåelig å ikke trekke paralleller til debattantens polemiske stil og krasse metaforer.

Og Hogne Hongset står for sine ord.

– Helge Lund var jo en slakter. Han solgte ut Statoils eierandeler i den petrokjemiske industrien i Grenland, og han kvittet seg med alle bensin­stasjonene, kommer det fra mannen som selv har 17 år bak seg i selskapet.

Neste uke skal Stortinget behandle forslaget fra Rødt om å stoppe konsesjonssaken om det private kabelprosjektet Northconnect. Det er snakk om en kraftkabel som skal gå fra Eidfjord i Hordaland og over til Skottland.

– Blir den bygd, betyr det dyrere strøm for oss nordmenn, slår Hongset fast.

Han er fortsatt rystet over at Ap før påske bidro til et flertall i Stortinget for at Norge skal bli en del av EUs energimarked og underlegge seg energitilsynet Acer.

– Det irriterer meg at ledelsen i Ap ikke har lyttet mer til grasrota og et samlet LO i dette spørsmålet. Jeg er Ap-medlem og har stemt Ap siden 1963, men hva jeg stemmer ved neste valg, får utviklingen framover bestemme.

Acer-spørsmålet har virvlet opp en klassisk norsk konflikt mellom by og land, mellom folk og elite, mener Hongset. Han påpeker at disse motsetningene også splitter Arbeiderpartiet. Forklaringen er like enkel som den er logisk, mener Hongset og trekker fram et norgeskart for å illustrere sitt poeng.

– Det er bare å se hvor norsk metall- og prosessindustri er plassert rundt om i landet. Der har vi Sauda, Høyanger, Mosjøen, Mo i Rana, Odda, Sunndalsøra og Årdal og så videre, sier Hongset mens han fører en pedagogisk pekefinger over kartet.

– De som bor på disse stedene, vet hvor mye den kraftforedlede metall­industrien betyr for lokalsamfunn.

Stedene Hongset peker ut, ligger et godt stykke unna hjemtraktene til Ap-toppene Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide.

– Det er lite metall- og prosess­industri i Oslo 3, sier Hongset lakonisk.

Vi er tilbake på kaia som ligger nedenfor småbruket hvor Hongset bor sammen med kona. Han hopper ned fra båten med spenstige bevegelser. De 77 årene han har på baken, ser ikke ut til å tynge ham nevneverdig. Men han har også fått erfare at sjøen ikke er ufarlig.

I 2010 holdt det på å gå virkelig galt. Andre påskedag befinner Hongset seg på 14 meters dyp ved Røstøya i Hemne i Trøndelag da han opplever «luftkutt». Det betyr at pusteventilen ikke lenger leverer luft, og da vet alle dykkere at det er alvor.

– Jeg visste at jeg måtte fortsette å puste ut selv om jeg ikke fikk luft inn, og det er faktisk en rimelig tøff utfordring. Til slutt måtte jeg droppe blybeltet for å komme meg den siste meteren opp til overflaten.

Kreftene til Hongset begynte å ebbe ut, og han var i ferd med å besvime. Han trekker på skuldrene.

– Jeg kom meg opp, men det var nok nære på den gangen. Godt med vann i lungene og et hjerteinfarkt var prisen. Tre døgn på Kristiansund sykehus med utrolig god behandling fikk meg på beina igjen. Lærdommen er at man aldri må gi seg, og jeg er sta av natur.

Det er en personlig egenskap som blir behørig bekreftet av Hongsets nære familie.

Det er neppe tilfeldig at mange av Hongsets aktiviteter har et maritimt tilsnitt. Han vokste opp på Vega, en øy langs Helgelandskysten med 20 fiskevann og mye familie tett rundt seg. Besteforeldrene var fiskerbønder, mens både mor og far var lærere.

– Var jeg misfornøyd med regimet hjemme, kunne jeg bare pendle over til besteforeldrene mine. Det at jeg i barndommen hadde mange voksne som støttet opp rundt meg, har nok gjort at jeg ikke er redd for konfrontasjoner og at jeg våger å utfordre når det er på sin plass.

At han ikke er godt likt i alle kretser, som for eksempel i deler av Ap-ledelsen, er noe Hongset lever godt med.

– Den som ikke har vært elsket, hatet og misunt, har levd forgjeves, sier han.

Hongset er opprinnelig utdannet lærer og ble rektor allerede i en alder av 27 år. Men etter 20 år var det nok.

– Jeg stortrivdes i skolen, men fikk en uro i kroppen da jeg fylte 40 år.

Det resulterte i at han tok seg jobb i Aker-konsernet, hvor han etter hvert ble personalsjef på TMV, et skipsverft i Trondheim. I 1983 fikk han jobb i Statoil. Som informasjonssjef fikk han blant annet jobben med å håndtere kommunikasjonen rundt Statoils omstridte og skandalebefengte oljeraffineri på Mongstad i Hordaland. Det dårlige omdømmet skyldtes blant annet en utbygging med store budsjettoverskridelser. Det hadde også vært flere forurensende utslipp fra raffineriet.

– Dette hadde ikke ledelsen ved raffineriet vært tilstrekkelig åpen om, noe som selvsagt var gefundenes fressen for miljøbevegelsen. Jeg sikret meg at hvis noe skjedde, skulle jeg få beskjed med en gang.

Kom det et utslipp, kastet han seg på telefonen til NRK Hordaland, Frederic Hauge i Bellona og Naturvernforbundet i Bergen, hvor aktivisten Kurt Oddekalv pleide å svare.

– Jeg fortalte dem rett ut hva som hadde skjedd. Jeg fikk en del motbør internt for dette. Noen mente det bare ville bli bråk. Ja, men det skal det også bli, sa jeg da.

Første gangen Hongset prøvde ut sin nye kommunikasjonsstrategi, ble det førstesideoppslag i Bergens Tidende. Etterpå ble utslippene bare nevnt i mindre notiser, sier han.

– Etter en stund fikk jeg telefon fra Frederic Hauge i Bellona, som mente at jeg ødela for dem med min pressestrategi. Men så lo han og sa at de hadde sluttet å følge nøye med på hva som foregikk på Mongstad, fordi han nå var trygg på at de ville få greie på det. Å være åpen om det som skjer er da også den eneste måten en bedrift kan håndtere slike ting på.

År 2000 markerer på mange måter et vendepunkt i livet til Hongset. Han tar sluttpakke i Statoil og gjør seg klar for pensjonisttilværelsen. Men verden stopper ikke selv om Hongset plan­legger det.

Noen mil nordøst for Hongsets småbruk i Aure ligger metanolfabrikken på Tjeldbergodden. Norsk Hydro er i gang med å bygge ut Ormen Lange-feltet, og Hongset vil ha ilandføringen til Tjeldbergodden. Men Hydro får gjennomslag for at Ormen føres i land til Aukra utenfor Molde. En svært tvilsom avgjørelse, ifølge Hongset, som skriver en rekke aviskronikker.

LO-profilen Leif Sande, tidligere leder i Industri Energi, har lest avisinnleggene og rekrutterer inn Hogne Hongset som rådgiver.

– Jeg tror nok Sande så en verdi i at jeg hadde 20 års erfaring fra oljebransjen, og vi tenkte likt i mange spørsmål. Ikke minst i dette å foredle norske råvarer i vekstkraftige industrisamfunn.

Det betyr at Hongset bytter side. Fra å ha vært en trofast talsmann for energibransjen, blir han nå en markant kritiker. Han finner og et nytt format for å spre kritikk av norsk kraft- og petroleumsvirksomhet.

I 2010 ga Hongset sin første krim­roman, «Varsleren», hvor Norsk Hydro og internasjonale oljeselskaper spiller en sentral rolle. I 2016 kom «Mafiela», hvor handlingen er lagt til kraftindustrien. Her møter vi en bransje som manipulerer strøm­prisene og kontrollerer norske politikere. Boka er bare delvis fiksjon.

– Krimlitteraturen er langt mer velegnet til å fortelle om aktuelle samfunnsproblemer enn høyttravende bøker som graver seg inn i sjelens mørkeste kroker, og jeg har ingen planer om å vinne litteraturpriser eller begeistre litteraturanmelderne.

Hongset forteller at han har et pragmatisk og jordnært forhold til sine bøker.

– Jeg er mest interessert i å bruke litteraturen som politisk virkemiddel.

På det området har han åpenbart lyktes. Dagbladet kunne tidligere denne uka melde at Leif Sande, i et forsøk på å påvirke samfunnsdebatten rundt private kraftkabler og EUs energibyrå, hadde sendt hadde sendt ut «Mafiela» til en rekke norske politikere. I artikkelen kommer det også fram at forbundet Industri Energi har kjøpt ikke mindre enn 13.000 eksemplarer av boka som forteller hvordan politikerne er i lomma på kraftbransjen.

– Her kan det jo virke som om det er du som har Industri Energi i lomma?

Hongset ler.

– Leif Sande hadde svært god kontroll på det han foretok seg. Han så at boka kunne brukes politisk, og han gjorde det. Artikkelen i Dagbladet kan sees på som et forsøk på å sette Leif Sande i et dårlig lys. Jeg ser det som et tegn på at jeg er på rett spor.

– Du er ikke redd for å bli sett på som en useriøs konspiratoriker når du framstiller kraftbransjen som mafia?

– Det er sikkert noen som vil mene det, men jeg får svært mange positive tilbakemeldinger. Og de vitner om at folk ikke ser på dette som konspirasjoner, men som avsløringer av hva som faktisk foregår. Jeg har skrevet fem bøker de siste årene, og det er ingen som har tatt meg i faktafeil, sier han og legger til:

– Dessuten kan konspirasjons­teorier faktisk være nyttige. Av og til viser det seg jo at det som først blir betraktet som en konspirasjon, faktisk er riktig.

Dessuten bør norsk kraftbransje kikkes i kortene, mener Hongset.

– Velstandsutviklingen nordmenn opplevde på 1970- og 1980-tallet, var først og fremst skapt av vannkraften. Den har sikret norsk industri stabil og rimelig tilgang til elektrisitet og energi. Og nå er jeg redd for at vi skal miste styringen med denne ressursen. Politikerne er i ferd med å la økonomidirektørene i kraftbransjen selge ut det norske arvesølvet, sier han og viser igjen til den utenlandske kraftkabelen Northconnect som nå er under planlegging.

– Kraftselskapene påstår at eksport av kraft vil øke verdiskapningen i Norge og skaffe kommunene større inntekter. Men det blir ikke mer strøm å eksportere av at vi får flere kabler. Derimot vil dette kunne være med på å øke strømprisene i Norge.

– På hvilken måte?

– EUs energiunion legger opp til at det skal være fri flyt av kraft mellom Norge og Europa. Da vil det også være de europeiske prisene som setter kraftprisen i Norge.

Hongset er tydelig engasjert og snakker både på inn- og utpust. Det er liten tvil om at han er vant til å spille førstefiolin i sosiale sammenhenger. Men som kjent finnes det alltid unntak.

I Hongsets tilfelle skjedde det i 1996 da kona Bibbi inviterte den verdensberømte stjernecellisten Mstislav Rostropovitsj hjem på middag. Den gangen bodde de to i Trondheim, og Rostropovitsj var i byen for å spille med symfoniorkesteret. Den russiske cellisten, som også var kjent for å være en lidenskapelig gourmet, var ikke vond å be da han ble invitert på torskemiddag.

– Han spiste fisken med skinn, bein og hode. Jeg forsøkte å imponere ham med noe russisk vodka jeg hadde kjøpt på Svalbard, men han ville heller ha norsk akevitt. Rostropovitsj var både hyggelig og kunnskapsrik, og han snakket i et kjør mens nivået i akevittflaska sank.

– Du ble altså målbundet av Rostropovitsj?

– Den kvelden var det nok han som snakket mest ja, sier Hongset mens han kaster et blikk ut av stuevinduet mot de snødekte fjellene i bakgrunnen.

Det er ikke vanskelig å forstå at utsikten tjener som ideologisk inspirasjon. Det gjør sannsynligvis også de torskestykkene han snart skal legge i gryta.

– Det er så viktig at vi har nasjonal kontroll over våre naturressurser, sier Hongset.

dageivindl@klassekampen.no

sivd@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 19. april 2018 kl. 10.00

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk