«På en hibiscus finnes alle årstidene/ på en og samme gren», skriver Annabelle Despard, og det er naturligvis menneskets aldring det handler om. Fordelen med å ha levd litt, er at man har sine tidligere aldre inni seg. Noen av oss kan til og med tillate seg å fantasere om andres ungdom og aldring.
Utenfor tida: Despards diktsamling er tynget av adjektiver, men løftes av knirkende gode øyeblikk.
«Livet som en klokke»
Anmeldelse
