Klassekampen.no
Lørdag 14. april 2018
Svenska Akademien viser hvor galt det kan gå med institusjoner som ikke fornyer seg.
Forgubbing
KONTROVERSIELL: Katarina Frostenson

«Katharina Blums tapte ære», heter Heinrich Bölls roman fra 1974. Undertittelen lød «hvordan vold oppstår og hva den kan føre til». Emnet var et fatalt vekselspill mellom en kvinne, en terrorgruppe og tysk skandalepresse. Slik krisen i Svenska Akademiens ­utvikler seg, utgjør den ikke bare en kamp om Katarina Frostensons, men om Akademiens tapte ære. Ser man på underliggende anklager, er det fristende også å vri på Bölls undertittel: «Hvordan kåthet oppstår og hva den kan føre til».

Skandalene i Svenska Akademien går langs minst tre akser – økonomi, sex og løsmunnethet – alle med forbindelser til medlemmet Katarina Frostenson og hennes mann, Jean-Claude Arnault. De har drevet kulturscenen Forum, som siden 2010 har mottatt støtte fra Akademien. Arnault er anklaget for seksuelle overgrep og trakassering, med nye, detaljerte opplysninger i Dagens Nyheter denne uka. Kunstneren Anna-Karin Bylund sendte brev til Akademien om Arnaults trakassering i 1996. Sture Alléns svar til avisa – han sier at brevets «innehåll framstod inte som viktigt – viser forgubbingens ytterste konsekvens.

Ekteparet Frostenson/Arnault mistenkes også for å stå bak flere lekkasjer om vinnere av nobelprisen i litteratur. Svenska Akademien avsluttet samarbeidet med Arnault i november, og medlemmene stemte nylig over et forslag om å utestenge Katarina Frostenson. Et flertall vil beholde henne. Tre av dem som tapte avstemningen, forlot sine plasser. Det uløste en enda mer rasende debatt mellom medlemmene, hvor Horace Engdahl i Expressen skjelte ut de tre for feighet og Akademiens faste sekretær, Sara Danius, for udugelighet.

Onde tunger sier bråket viser at Svenska Akademien endelig er i stand til å fornye seg – i takt med tida: Polariseringen i samfunnet er kommet så langt at en 232 år gammel institusjon sprekker innenfra. Medlemmenes språkbruk i den offentlig-interne debatten denne uka er på nivå med nedrige kommentarfelt.

Når dette skrives, er krisen fremdeles under utvikling. Derfor skal jeg nøye meg med å trekke en parallell: En lignende institusjon, Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, ble opprettet i 1953 «til vern om det norske riksmål og dets litteratur og til fremme av et fritt og allsidig åndsliv i Norge». Riksmåls­forkjemperes reaksjon mot samnorsk var bakgrunnen for at Det Norske Akademi ble stiftet.

Etter at samnorsken ble lagt politisk død, har Det Norske Akademi vist evne til fornyelse, blant annet ved å velge inn yngre medlemmer. Det siste året har debatten om akademiets rolle likevel skutt fart, etter at Høyre i parti­programmet foreslår å vurdere å flytte ansvaret for språknormering ut av Språkrådet, til private, selvsupplerende institusjoner som Det Norske Akademi. I tillegg har vi i Klassekampen sett en løpende debatt om akademiets kontroversielle valg ved lanseringen av naob.no, en omfangsrik ordbok på nettet, lansert i slutten av januar.

Institusjoner som driver språkrøkt og deler ut priser, bør ha rullerende medlemskap og operere mest mulig transparent for offentligheten. Skandalene i Svenska Akademien viser hvor risikabelt det er å overlate språknormering og bedømmelse av litterær kvalitet til organer med manglende offentlig innsyn og livsvarige medlemskap.

Menneskets dårskap og kåthet er over tid relativt konstant. Institusjoner skal gi vern mot dårskapen, ikke fremme den, slik Svenska Akademien gjør nå.

tom.egil.hverven@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 19. april 2018 kl. 10.04

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk