• Kommersielle medieaktører som Schibsted, Dagbladet, Modern Times Group, Nettavisen, TV 2, Amedia og Polaris har framholdt med styrke at NRK har fått en for dominerende stilling, noe som hindrer private aktører fra å hente inntekter gjennom brukerbetaling. På denne bakgrunnen har Kulturdepartementet bedt Medietilsynet utrede om NRKs tilbud bidrar til innholds- og mediemangfold og om innholdet, særlig digitalt, svekker aktører som lever av egne inntekter. Medietilsynets rapport slår entydig fast at slik er det ikke.

• Et viktig poeng med en allmennkringkaster er å sikre at mediemarkedet ikke utsettes for markedssvikt som kan oppstå fordi det som selger, ikke nødvendigvis er identisk med det som tjener folks informasjonsbehov best. Medietilsynet framholder at kommersielle medier er særlig utsatt for kommersialisering, eierkonsentrasjon og homogenisering av innhold. I rapporten framgår det at NRK, spesielt i distrikts- og regiondekningen, leverer stoff som ikke andre tilbyr. Distriktsprofilen er NRKs sterkeste bidrag til mediemangfoldet. Samtidig unngår NRK å konkurrere med lokalavisene. Sammen med nisjemedier og lokalmedier er NRK en motvekt til homogeniseringen i det populære mediesegmentet med aktører som TV 2, Dagbladet, VG og Nettavisen.

• Medietilsynets konklusjon er at NRK utøver et begrenset konkurransepress på de kommersielle aktørene. Disse er også i ferd med å lykkes digitalt, uten at NRKs tilbud har vært til hinder for det. Det er ikke NRKs tilstedeværelse som påvirker betalingsviljen digitalt. Tilsynet mener derfor ikke det er grunnlag for å legge begrensninger på NRKs virksomhet på nett og foreslår heller at det iverksettes tiltak som kan hjelpe mediene gjennom den vanskelige overgangsfasen de befinner seg i. Medietilsynets rapport er overbevisende. NRK bidrar positivt til det totale mediemangfoldet. De kommersielle mediene er offer for en forenklet fordom når de legger skylda på NRK for manglende inntjening. Det eneste skjer hvis NRK svekkes, er at det totale medietilbudet blir mindre og dårligere.