Onsdag 11. april 2018
FRIKJENNER NRK: Statskanalen bidrar positivt til mediemangfoldet, er konklusjonen i rapporten Mari Velsand overleverte til kulturminister Trine Skei Grande (V) i går.
• NRKs nettilbud svekker ikke konkurrentene, ifølge ny rapport • Schibsted er ikke overbevist
Frykter at NRK får frikort
Undersak

– Forskerne tar åpenbart feil

– Vannet renner ikke oppover selv om fire medieforskere sier det, sier Nettavisens sjefredaktør og administrerende direktør Gunnar Stavrum.

Han fester ingen lit til konklusjonen om at NRK ikke bidrar til å svekke de kommersielle medienes overlevelsesmuligheter.

– Forskernes konklusjon er åpenbart feil, noe som også framgår av underlagsmaterialet for rapporten, påpeker Stavrum.

Nettavisen er et av få landsdekkende nyhetsnettsted som fortsatt er helt gratis for leserne, og som derfor i stor grad lever av digitalt annonsesalg. Når Stavrum leser rapporten fra Medietilsynet, får han inntrykk av at forskerne har liten kjennskap til hvordan den reklamefinansierte medieøkonomien fungerer i det virkelige liv.

– En leser som går fra Nettavisen til NRK, tar ikke med seg noen penger i seg selv. Men det at vi mister denne leseren, gjør at vi får mindre annonsevarelager å selge til våre annonsører. I neste omgang fører dette til at globale aktører som Facebook og Google tar en enda større andel av det norske annonsemarkedet, sier Stavrum.

I likhet med Einar Hålien i Schibsted viser Stavrum til BI-rapporten som ble lagt fram tidligere i år om konkurransemessige virkninger av NRKs nyhetstilbud.

– Om lag 40 prosent av brukerne oppgir at da lokalavisa innførte betalingsmur på nett, gikk de over til å bruke nyhetstilbudet fra NRKs distriktskontorer i stedet. Ut fra dette kan jeg ikke forstå ut hvordan forskerne har klart å konkludere slik de har gjort. Folks valg av medietilbud avhenger jo av hvilke alternativer de har, sier Gunnar Stavrum.

Saken er rettet 11. april 2018: «Nettavisen er eneste landsdekkende nyhetsnettsted som fortsatt er helt gratis for leserne» er rettet til at det er «et av få». Red.

Einar Hålien
Ragnhild K. Olsen
NRK bidrar ikke til leserflukt fra avisene, fastslår ny rapport. Men konkurrentene er langt fra overbevist. ­– NRK er en hellig ku i norsk offentlig debatt, sier Einar Hålien i Schibsted.

medier

Medietilsynet ga klar beskjed i Kulturdepartementet i går: NRK bidrar positivt til mediemangfoldet og begrenser ikke konkurransen.

Det er heller ikke påvist at bruk av NRK på nett svekker folks vilje til å betale for andre medier, fortalte Medie­tilsynets direktør Mari Velsand da hun la fram den nye utredningen om allmennkringkasteren.

Dette er den tredje rapporten på få år som konkluderer med at NRKs tilbud på nett ikke hemmer andre medier.

Men konkurrentene er langt fra overbevist. Konsernredaktør Einar Hålien i Schibsted frykter at dersom konklusjonene til Medietilsynet blir gjeldende politikk, vil NRK få «blankofullmakt» til å fortsette som før.

– Rapporten ser i veldig liten grad ut til å ta innover seg hvilken retning markedet beveger seg i. Stadig flere private medier er nødt til å ta betalt fra brukerne, og det gjør selvfølgelig at konkurransen mot gratistilbyderen NRK blir skarpere, sier han.

Fakta

«Frifinner» NRK:

• En ny rapport fra Medietil­synet konkluderer med at NRK ikke utgjør en konkurranse­messig trussel mot kommersielle mediehus.

• Rapporten ble overlevert til kulturminister Trine Skei Grande (V) i Oslo i går.

• Rapporten er den tredje uavhengige forskningsrapporten på tre år som «frifinner» NRK fra anklager om utkonkurrering. De to andre er «Konkurransemessige virkninger av noen utvalgte NRK-tjenester» (2015) fra Samfunns- og næringslivsforskning og «Digitalisering av lokal mediebruk» (2018) fra BI.

– Ble advart av politikere

Hålien mener at nrk.no er for lik de kommersielle nettavisene, og at de ekspanderer på stadig nye saksfelter og flater.

– De er også ekstremt offensive i sosiale medier, og det gir dem trafikk og brukerdata. Vi har aldri påstått at NRK er vårt største problem, for det er svikten i annonsemarkedet, men NRK gjør det ikke enklere for oss.

Hålien peker på at i bakgrunnstallene til en rapport BI la fram tidligere i år, sier 40 prosent av de spurte at de bruker NRK mer etter at lokal­avisa deres innførte betaling på nett.

– Det er kjernen i det vi mener er vår utfordring. Vi synes ikke at Medietilsynet har tatt dette innover seg i sine hovedkonklusjoner, sier han.

BI-forskerne konkluderer likevel med at «NRK i liten grad konkurrerer ut lokalavisene».

– Nå har det kommet tre rapporter som konkluderer med det samme. Hva er det forskerne overser?

– Vi må se ordentlig på det. Det kan være dokumentasjons­utfordringer med dette, og med hvordan de spør og måler.

– Har forskningen en slagside?

– Det vil jeg overhodet ikke spekulere i. Men det er ikke mer enn et års tid siden jeg eksplisitt ble advart av stortingspolitikere mot å si noe negativt om NRK. Det må være lov å diskutere NRK. Det får være måte på hellig ku i den offentlige debatten.

Kan ikke si at NRK tar lesere

Ragnhild K. Olsen er en av forskerne bak BI-rapporten «Digitalisering av lokal medie­bruk».

Hun påpeker at nesten halvparten av de spurte i undersøkelsen sa at de begynte å bruke andre medier mer etter at lokalavisene innførte brukerbetaling.

Blant dem igjen svarte 40 prosent at de brukte NRKs lokale tilbud mer. En større andel svarte at de brukte nasjonale nettmedier mer.

– Disse respondentene sier at de brukte andre medier mer, men ikke at de brukte dem i stedet for lokalavisene. Så vi kan ikke ut fra disse tallene konkludere med at NRK har tatt brukere fra lokalavisene, sier medieforskeren.

Hun viser til at de totale brukertallene for lokalavisene på nett og nrk.no har vært stabile i tidsrommet undersøkelsen ble utført, fra 2016 til 2017:

– Vi konkluderer med at NRK i hovedsak fungerer som et supplement til lokalavisenes tilbud og i liten grad har en substituerende effekt.

Vil sette nye grenser

Einar Hålien mener at regjeringen bør kutte i de 5,6 milliarder kronene NRK mottar hvert år for å bedre rammeinntektene til private aktører.

– Vi bør også ha en ny gjennomgang av NRK-plakaten, hvor man setter noen grenser for hva NRK skal gjøre og ikke, sier han.

Hålien sier at Schibsted nå skal gå nøye gjennom rapporten fra Medietilsynet. Men han har allerede flere ankepunkter:

– Det undrer meg at de bruker Sogn og Fjordane, det minst typiske mediefylket i landet, som sannhetsvitne på trendene i mediemarkedet.

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, står for vurderingene som er gjort i rapporten.

– Sogn og Fjordane ble valgt fordi det var en region vi undersøkte i 2015, og vi ville se om det var endring siden da. I tillegg har vi gjort analyser i Hordaland og det nasjonale markedet. Alle disse peker i samme retning. NRK påvirker selvfølgelig markedet og konkurransen fordi de er en stor aktør, men det er ingenting som tilsier at de har konkurransebegrensende virkning, sier hun.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) avviser Håliens påstand om at NRK nå vil få blankofullmakt til å fortsette som før.

– NRK må forandre seg hele tida, og det skal vi pushe dem på. Det er bra vi nå har en faglig vurdering i bunn, så får vi ta debatten derfra, sier hun.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. april 2018 kl. 14.24
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.
Mandag 10. september 2018
Vänsterparti-politiker Ali Esbati avviser ideen om at Sverigedemokraterna har vokst fordi partiet har blitt boikottet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk