Klassekampen.no
Mandag 9. april 2018
LURING: Karin Dreijer som Fever Ray, pynta opp i sitt faste turnéantrekk.FOTO: GUS STEWART/REDFERNS
Samba-camp: Fever Ray tok med trommer og karikaturer til hovedstaden.
Kvinner i fronten

Konsert

Fever Ray

Sentrum Scene, Oslo

3. april

HHHHHI

Han bak meg trodde ikke at Fever Ray kunne være så gøy, mens hun jeg møtte utenfor synes at showet ble ødelagt av banal politisk korrekthet. Men så vil vel verden heller aldri enes som Karin Dreijers mildt provokative krumspring, slik den heller ikke skal. Likevel, hvis du klarte å motstå kveldens hyllest til nylig avdøde Lill-Babs, er du mer tykkhudet enn meg. Ikke fordi den var så rørende, tvert imot, men fordi den passet så perfekt, der latinamerikansk underholdningsmusikk fikk danse på ryggen til svenske poptradisjoner – som om Fever Ray nå er electro-exoticaens fanebærer, som om Fever Ray nå er ... Gloria Estefan på vranga.

Ja, spill bare originalversjonen av «I’m Not Done» mot det hyperfengende og kitschy arrangementet som Fever Ray turnerer Europa og USA med denne våren og sommeren. Skulle ikke tro det var samme låt. Akkurat som det visuelle også forteller at dette er en ganske annen artist, sammenlignet med forrige gang Fever Ray besøkte Oslo høsten 2009. For avstanden fra det ni år gamle, kjølige og sjamanistisk-androide mørket til dagens sprudlende karikerte samba-camp-fest, er enorm.

Vi begynner på en catwalk med sjuskete superheltinner – eller er de egentlig amatør-wrestlere? – som uansett utfordrer kroppspress på pur f. Det er seks av dem: to på trommer med mye samba; én på synth og bitte litt trekkspill; tre på vokal, halvdårlig dans og i ett tilfelle akustiske gitarer. Dreijer aka Fever Ray fronter sistnevnte trio med fisteklare hansker og en T-skjorte som sier I Love Swedish Girls, med Swedish tapet over. Ved sin side har hun en bevegelig sidekick i oransje hulkendrakt, samt en mer statisk og anonym en i et blått, fugleaktig kostyme. De to sistnevnte kaller seg Gutarra og Maryma, har røtter i Peru og Iran, og når klimaks i en både sexy og usexy, klønet-akrobatisk ménage à trois med Dreijer.

I stor del belyst av lysstoffrør i rosa, grønt og blått, som i sin tur bare er én del av det voldsomt imponerende og varierte lysdesign fra Jonatan Winbo. Det som effektivt rammer inn en settliste som utelukkende henter fra Fever Rays to album, «Fever Ray» (2009) og «Plunge» (2017), med låter som er vridd og vendt på for å passe hverandre og ikke minst helheten.

Med mye nytt. Med en drum ‘n’ bass-outro det lukter svidd av, med en «Obvious Child»-tromme de har på lån, med en «Red Trails» som er kveldens vakreste og en «IDK About You» som er kveldens hardeste.

Det er hett og det er mye sex, med en «To the Moon and Back» som begynner med at Fever Ray hvisker otherness, før den henter synthriffet fra The Knife og runder av med tekstlinja I want to run my fingers up your pussy.

Som fra scenen visualiseres av tre sangere i front med nydelig synkroniserte håndbevegelser som understreker ordene, som om de er en, tja, veldig fingernem og ublu utgave av The Supremes.

Fra galleriet ser det ut som alle kvinnene på første rad ler – de som har fått nyte godt av «Women to the Front»-posterne som henger rundt i lokalet. Postere som mer enn antyder et slektskap til nittitallets riot grrrl-bevegelse og deres mest berømte slagord «Girls to the Front». Men nå har altså riot grrrl blitt voksen, i denne utgaven via kjelleren på Berghain og Buenos Aires’ cumbia-klubber.

Så må Fever Ray og hennes gamle band The Knife gjerne kritiseres for å gjøre alt til politikk.

Samtidig som de samme kritikerne bør merke seg at Dreijers nåværende prosjekt mest av alt speiler en personlig kamp der feministen blir mor og føler seg kneblet av en klaustrofobisk situasjon hun ikke har kontroll over, før hun bryter med mannen og frigjøres som en hyperseksualisert moden kvinne. Every time we fuck we win, heter det i «This Country».

Samtidig som ingenting er som mammas hånd. Og så kommer også «Mama’s Hand» helt slutt. Fordi den er viktigst.

eirikb@klassekampen.no

Fever Ray spiller på Øyafestivalen i august.

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 11.00

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk