Forholdet mellom Lotte Lenya og Kurt Weill ga oss blant annet dette – «De syv dødssynder».

For noen av oss har disse to vært grensefigurer mellom klassisk og, vagt sagt, populærmusikk. Hun, Lotte Lenya, sangeren, skuespilleren, danseren og alt mulig annet. En kvinne som vokste opp i et ustabilt hjem og med sporadisk utdannelse. En kvinne som slåss mot James Bond i «From Russia with Love» med kniver i skoene. En dame det er altfor lett å bohemisere. Han, komponisten Kurt Weill, vokste opp i en jødisk, borgerlige familie: Den seriøse, dannede komponisten som etter hvert skjønte at det viktigste var å nå fram til folk. Han kunne sin Schönberg, men ville noe annet. «Ikke vær redd for å være banal», sa læreren hans, Ferruccio Busoni.