Mandag 9. april 2018
KRITISK: Forslaget om å kutte antall postdager kan bety slutten for dagsaviser utenfor tettbygde strøk, sier Nationen-redaktør Irene Halvorsen. 8FOTO: TOM HENNING BRATLIE
• 150.000 husstander kan miste dagsferske aviser • Bransjen krever at staten fortsatt betaler for levering
Frykter kutt i Posten
Undersak

Kvikkas: Rigget for ansvar

Regjeringen vil slutte å betale for omdeling av lørdagsaviser i distriktet, som i dag koster om lag 100 millioner kroner i året.

Selskapet Kvikkas har ansvar for dette, men anbudsperioden utløper i november. Frist for innlevering av nytt anbud er i mai.

Daglig leder i Kvikkas, Stig Kleive, har ikke gjort noen forsøk på å beregne hvor mye det vil koste å overta for Posten også på hverdager, men stiller seg ikke avvisende til å søke dersom det blir aktuelt.

– Vi er absolutt rigga for å kunne påta oss mer ansvar. Vi har et veldig stort og kompetent apparat og leverer veldig god kvalitet på vår distribusjon av aviser, sier Kleive.

Da Kvikkas overtok for Posten på lørdager i november 2016, utløste det et skred av klager fra abonnenter som ikke fikk avisa.

Mange lokalavis­redaktører, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge, meldte om store problemer i oppstartsfasen. Siden har leverings­kvaliteten blitt langt bedre, ifølge Kleive.

I dag distribuerer Kvikkas rundt 60.000 eksemplarer på lørdager, en nedgang på 17.000 siden oppstarten. Dette som følge av avisenes opplags­nedgang og fordi flere aviser har kuttet ut lørdagsavisa.

Rune Hetland
Bjørn Wisted
Det vil koste flere hundre millioner kroner å dele ut aviser i distriktene hvis Posten halverer antall postdager. Mediebransjen krever at regjeringen blar opp.

medier

Hvis du bor i distriktet og abonnerer på papiravis, skal du ikke lenger få dagens utgave på døra – om regjeringen får det som den vil.

Tidligere i år foreslo samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) at Posten bare skal levere post annenhver dag fra 2020, og denne uka ble det kjent at Posten støtter forslaget.

I dag har Posten plikt til å levere aviser i såkalte ulønnsomme områder.

Men kostnaden ved å fortsette med avisomdeling til en «svært begrenset gruppe av befolkningen» kan ikke forsvares, skriver regjeringen i sitt hørings­notat.

I dag leverer Posten rundt 150.000 aviser daglig over hele landet.

Irene Halvorsen, sjefredaktør i Nationen, mener at premisset om at avisene kommer få mennesker til gode, er feil.

– Dette vil ramme mange hundre tusen avislesere, og det vil ramme veldig skjevt. Konsekvensen kan bli at det blir slutt på dagsaviser utenfor tettbygde strøk, sier Halvorsen.

– Hvorfor er det rimelig at staten tar denne kostnaden?

– Næringslivet bygger ikke veiene de transporterer varene sine på selv, de heller. Avisdistribusjon er fortsatt en stor og viktig transportåre for nyheter og informasjon.

Fakta

Kutt i postombæring:

• Regjeringen foreslår at Posten bare skal levere post annenhver dag fra 2020.

• Forslaget vil redusere statens kostnader med rundt 500 millioner kroner årlig fra 2020.

• Posten leverer rundt 15 prosent av landets abonnementsaviser på hverdager, til husstander i grisgrendte strøk.

• I 2016 overtok distribusjonsselskapet Kvikkas levering av lørdagsaviser, etter at Posten stanset sin lørdagsombæring.

Mange hundre millioner

Mediebedriftenes landsforening (MBL) har vært forberedt på at regjeringen ville kutte drastisk ned på antallet distribusjonsdager. Med dette for øyet har hovedstyret nedsatt et eget distribusjonsutvalg med representanter fra Schibsted, Amedia og andre mediekonsern. Enn så lenge har ikke utvalget klart å finne en fullgod løsning for å erstatte Postens budnett.

Selv om konsernene slår kreftene sine sammen for å utvide dekningsområdet, blir pris­lappen svært høy.

– Det dreier seg om kostnader i mange hundre millioners-klassen, uten at jeg kan si beløpet mer nøyaktig. Det kommer an på hvordan man rigger et sånt tilbud, for eksempel om man skal dekke alle nåværende abonnenter eller sette en grense et eller annet sted, sier Bjørn Wisted, fagsjef for næringspolitikk i MBL.

Til sammenlikning betaler staten rundt 310 millioner kroner i produksjonstilskudd til norske aviser hvert år.

Krever at staten bidrar

Generalsekretær Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser setter sin lit til at et flertall på Stortinget vil sette foten ned for Postens ønske om å kutte i antall postombæringsdager. Klassekampen skreiv i januar at de rødgrønne partiene og KrF mener at staten må bidra økonomisk til avis­omdeling i distriktet.

– Blir dette forslaget gjennomført, vil det ta livet av journalistikken. Lokalavisene er fortsatt helt avhengige av inntektene fra papiravisa. Et så kraftig kutt vil også svekke avisenes evne til digital omstilling og til å utføre samfunnsoppdraget, sier Hetland.

Hetland mener forslaget fra Samferdselsdepartementet er et brudd på statens forpliktelser om å legge til rette for likeverdig infrastruktur i distriktene.

– Posten ble ikke etablert for å gi god lønnsomhet, men for å sikre alle tilnærmet likeverdige muligheter, uansett hvor de bor i landet.

Viser til postbokser

Regjeringen skriver i sitt forslag at man kan leie postboks dersom man vil motta avis på utgivelsesdagen. Men Irene Halvorsen påpeker at 745.000 personer i Norge bor mer enn fire kilometer fra nærmeste utleveringssted.

– Det vil ikke være et reelt alternativ, slår hun fast.

Regjeringen argumenterer videre med at alle har tilgang til nyheter på tv og radio og at «få er avhengige av papiravisa for å få sitt umiddelbare informasjonsbehov dekket».

– Det er veldig interessant å se at en regjering som er opptatt av mangfold og valgfrihet mener at hvis leserne ikke får sin foretrukne nyhetskanal, kan de bare gå til en annen. Mange av avisene som blir hardest rammet, finnes det ikke noe reelt alternativ for, sier Halvorsen.

Hun forteller at Nationen jobber for å få flere over på digitalt abonnement. I dag er det kun ni prosent av avisas lesere som er heldigitale.

– En heldigitalisering av våre abonnenter måtte ha skjedd parallellt med kraftig utbygging av bredbånd. Det er ikke bare å trekke ut proppen. Det vil gi et stort og betydelig inntektsbortfall for en lang rekke aviser, sier hun.

Bjørn Wisted i MBL mener det er risikabelt å lene seg for mye på mediehusenes gladmeldinger om økte inntekter fra digital brukerbetaling, all den stund mellom 70 og 80 prosent av de samlede inntektene fortsatt kommer fra papir­avisa.

– De gode resultatene i mediekonsernene skyldes i stor grad at det er gjennomført kostnadskutt. At de digitale inntektene øker, betyr ikke at faren er over for medie­bransjen, sier han.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 11.01
Fredag 20. april 2018
I Danmark har universitetene vært selvstyrte siden 2003. Det har vært en katastrofe for den akademiske friheten, mener professor Heine Andersen.
Torsdag 19. april 2018
Valgkomiteen vil kaste hele det sittende styret i Mentor Medier. Klokt, mener tidligere Vårt Land-direktør Magne Lerø.
Onsdag 18. april 2018
Mentor Medier-sjef Per Magne Tveiten får kritikk fra flere i sitt eget styre for håndteringen av Vårt Land-konflikten. ­– Vi ble ikke godt nok informert om konflikten i konsernet, sier Jens Barland.
Tirsdag 17. april 2018
Når etablerte media blir stengde eller kjøpte av statslojale eigarar, er digitale reportarnettverk eit svar.
Mandag 16. april 2018
Svein Tindberg makter å gjøre fire unge menneskers personlige livshistorier til objektivt og gripende teater.
Mandag 16. april 2018
Jon Michelet er død etter lang sjukdom. Dei siste åra skreiv han livsverket sitt, «En sjøens helt».
Lørdag 14. april 2018
Krisa i Svenska Akademien når et nytt klimaks. Torsdag meddelte Sara Danius at hun trer av. Det samme gjør Katarina Frostenson.
Fredag 13. april 2018
De yngre blir skremt vekk fra å delta i nettdebatter, viser ny undersøkelse. Hver femte ungdom har opplevd hets på sosiale medier.
Torsdag 12. april 2018
Før Lars Sørgard tiltrådte som konkurransedirektør, gikk han langt i å forsvare storforlagene som nå er ilagt bøter for ulovlig boikott av Interpress.
Onsdag 11. april 2018
NRK bidrar ikke til leserflukt fra avisene, fastslår ny rapport. Men konkurrentene er langt fra overbevist. ­– NRK er en hellig ku i norsk offentlig debatt, sier Einar Hålien i Schibsted.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk