Lørdag 7. april 2018
ESER UT OG STRAMMER INN: For å få tilgang til stipendmidlene, må Jan Ove Ekeberg og Forfatterforbundet trolig stramme inn medlemskriteriene mer enn de egentlig ønsker. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
• Nesten 300 har meldt seg inn i det nye Forfatterforbundet • Nå avholdes det første landsmøtet
Utfordreren vokser
Forfattere har strømmet til det nye ­Forfatterforbundet. Men etter en oppstart med høy port og vid dør, ser lederen allerede behovet for å stramme inn kriteriene.

Kultur

– Nå tikker det i snitt inn ett nytt medlem om dagen. Det går mot 300 medlemmer, sier Forfatterforbundets leder Jan Ove Ekeberg.

Han sitter på toget og skriver på innlednings­talen til Forfatterforbundets landsmøte idet Klassekampen ringer.

Landsmøtet, som avholdes på Litteraturhuset i Oslo, er det første offisielle landsmøtet for foreningen som ble stiftet i januar i år. Og siden forbundet så dagens lys, har altså medlemmene strømmet til foreningen.

I motsetning til Den norske forfatterforening (DNF), som siler medlemmer på bakgrunn av kvalitet, er Forfatterforbundet svært liberale i sine medlemskriterier. Foreningen er ifølge vedtektene åpen for medlemmer «som har publisert ett skjønnlitterært verk og som driver skjønnlitterær virksomhet i Norge». Også ikke-publiserte forfattere som «jobber med et verk» kan tas opp som aspirantmedlemmer.

Fakta

Forfatterforbundet:

• I et opprop i Aftenposten i fjor ytret Jan Ove Ekeberg, Helle Stensbak og Eystein Hanssen et ønske om en forfatterforening som er åpen for alle. Flere forfattere skrev under.

• I slutten av januar ble det nye Forfatterforbundet stiftet, med Ekeberg som leder.

• Forfatterforbundet er nå, med sine opp mot 300 medlemmer, en betydelig utfordrer til Den norske Forfatterforening (DNF).

Vil fram til kakefatet

DNF er fremdeles størst, med 650 medlemmer. Legger man sammen medlemsmassen i de to foreningene, står dermed Forfatterforbundet for 30 prosent av landets organiserte forfattere.

Dersom den nye foreningen skulle kreve sin andel på bakgrunn av medlemstallene, tilsvarer det rundt 7 av de 24 millionene DNF forvalter fra Bibliotekvederlaget.

Og et krav om sin andel kommer de til å kreve, sier Ekeberg.

Klassekampen har tidligere skrevet om at DNF forvalter to store stipendordninger, Statens kunstnerstipend og stipender fra vederlagsfondet, og at deres egne medlemmer har større sjanse for å få positivt svar på stipendsøknaden.

– Det viktigste for oss nå er å komme fram til kakefatet, og å skaffe oss en plass ved bordet når midlene skal fordeles, sier Ekeberg.

Foreløpig ser veien fram mot det såkalte kakefatet likevel kronglete ut.

– Vi famler litt i mørket, det er jeg den første til å innrømme. Men vi må snakke med de andre foreningene. Kulturdepartementet har signalisert at de ønsker en mer nøytral ordning som også består av folk utenfor organisasjonene, så det finnes et ønske om å avvikle dagens ordning hvor Det litterære råd er stipendkomiteen. Vi vil kjempe for å komme inn, sier Ekeberg.

Skjerper egne inntakskrav

På veien mot innpass i stipendkomiteene kan likevel lederen måtte se seg nødt til å skjerpe foreningens inntakskrav.

Foreningen må søke om forhandlingsrett i Kulturdepartementet, og forhandlingsretten stiller krav til representativitet.

På dagens landsmøte skal et nytt forslag om medlemskriterier diskuteres. I det nye forslaget legges det opp til at selvpubliserende forfattere, altså de som ikke gir ut på forlag med egne redaktører, må bevise at verket er bearbeidet av en «selvstendig redaktør med nødvendig kompetanse og erfaring».

– Hvorfor legger dere til dette?

– Vi er en åpen forening som tar opp medlemmer uavhengig av sjanger, men vederlagsmidlene vi kjemper om, stiller et krav om representativitet. Om vi skal representere skjønnlitterære forfattere, må det stilles et profesjonskrav.

– Betyr det at dere ikke kan være så åpne som dere ønsker?

– Hadde det vært opp til meg, hadde vi ikke hatt noen medlemskriterier, men heller en kvalitetsvurdering kun når det gjelder stipendutdelingene. Men for å være med på leken, må vi ha et slikt krav for å bli tatt på alvor. Vi må forsikre oss om at de som melder seg inn og skal søke stipender, er forfattere.

Ekeberg understreker at formuleringen er et foreløpig forslag, og at de skal diskutere den endelige løsningen med medlemmene på dagens møte.

– Vi kan også gjøre som den svenske forfatterforeningen, som leser verkene som ikke er utgitt på et forlag. Ikke for å kvalitetsbedømme, men for å forsikre seg om at det er skjønnlitteratur. Men det er en stor jobb.

– Dette vil gjelde de forfatterne som gir ut på egne forlag. Hvor stor andel av deres medlemmer gjør det?

– Trolig et betydelig mindretall.

– Mangler representativitet

Mette Møller, som både er generalsekretær i Den norske forfatterforening og styreleder i Norsk Forfatter- og Oversetterfond, påpeker at jo mer «åpne» medlemskriterier det nye forbundet vedtar, jo vanskeligere vil det bli for departementet å vurdere representativitet med tanke på forhandlingsrett til kollektive midler.

Dersom de åpner foreningen for forfattere som ennå ikke er utgitt, kan de vanskelig påberope seg å forhandle på vegne av etablerte, profesjonelle skjønnlitterære forfattere, påpeker hun.

– Foreningen har nærmere 300 medlemmer. Styrker medlemsantallet posisjonen deres?

– Prinsippet om representativitet går ikke på antall medlemmer, men på vegne av hvem man representerer. Forfatterforeningen forhandler i dag på vegne av de skjønnlitterære forfatterne, sier Møller.

Vil styrke rettighetene

På DNFs landsmøte i mars ble det vedtatt å nedsette en komité som skal utrede og vurdere foreningens medlemskriterier, med sikte på en ny diskusjon om vedtektsendringer i 2019.

Jan Ove Ekeberg utelukker ikke at utviklingen i DNF på sikt vil gjøre den nye foreningen overflødig.

– Dersom DNF nå endrer både opptakskriterier og ansvarsområder – kan Forfatterforbundet også overleve? Eller er dere avhengig av at systemet fortsetter som før?

– I oppropet det hele starta med, skreiv vi at det i bunn og grunn ikke er behov for flere forfatterforeninger i Norge. Når den dagen kommer at én av de to er overflødige, så får vi se hva som skjer. Men så lenge DNF er en lukket forening som også forvalter stipendmidler på vegne av alle skjønnlitterære forfattere, er det behov for en ny forening.

I første omgang er det stipendmidlene Forfatterforbundet strekker seg etter, men Ekeberg sier at de også ønsker å påvirke på flere områder.

– DNF har gjort en del som er bra, for eksempel normalkontrakten. Men det gjenstår mye når det gjelder de faglige rettighetene. Hvorfor har ikke skjønnlitterære forfattere tilleggspensjoner, for eksempel? Og hvordan skal vi møte den teknologiske utviklingen? Vi vil også jobbe med litteraturpolitiske spørsmål, men først må vi ha vår del av pengene.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) har allerede hatt et møte med det nye Forfatterforbundet. Via departementets kommunikasjonsavdeling skriver hun til Klassekampen at hun ønsker den nye organisasjonen velkommen.

«Maktspredning og mangfold er bra. At de har fått så mange medlemmer på relativt kort tid, viser antakelig at de fyller et behov som ikke har vært dekket tidligere. Hvordan vi skal forholde oss til Forfatterforbundet når det gjelder forhandlinger og bibliotekvederlag må vi komme tilbake til,» skriver Grande.

kultur@klassekampen.no

Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.
Mandag 10. september 2018
Vänsterparti-politiker Ali Esbati avviser ideen om at Sverigedemokraterna har vokst fordi partiet har blitt boikottet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk