Klassekampen.no
Torsdag 5. april 2018
SVARTMALINGEN: Minoritetsmenn blir ofte demonisert i samfunnsdebatten, skriver Linn Nikkerud og Sofia Rana, bidragsytere til den nye antologien «Kjære bror». FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX
Menn i minoritetsdebatten?

SOSIAL KONTROLL

Når minoritetskvinner står fram og forteller om utfordringer de møter i sine miljøer, er det kontraproduktivt at flere bruker deres historier for å sette minoritetsmenn i bås. Som alle andre utgjør ikke minoritetsmenn en homogen gruppe. Derfor er det uheldig når noen fører en retorikk som rettferdiggjør unyanserte holdninger om at muslimske menn må skjerpe seg. Eksempler på denne retorikken har vi sett fra flere hold, og da spesielt fra «rotnorske» menn som utnytter minoritetskvinners historier til å fremme egen agenda.

I den sammenheng er det også enkelte av dem som fremstår som store støttespillere for minoritetskvinner, som på sine hvite hester – og omtrent uten fotfeste i minoritetsmiljøene – bruker minoritetskvinners historier for å svartmale minoritetsmenn. En slik tilnærming til problematikken rundt negativ sosial kontroll, skam og ære er verken bærekraftig eller antirasistisk hvis man oppriktig bryr seg om de utfordringene som er å finne i minoritetsmiljøene, og i samfunnet for øvrig.

Den 5. april lanseres boken «Kjære bror», som er et etterlengtet bidrag til samfunnsdebatten. Bokens formål har vært å skape en plattform for minoritetsmenn, da vi ofte er vitne til at de blir snakket for og om, men ikke med og til i den offentlige debatten. «Kjære bror» presenterer 21 skribenter hvorav majoriteten av skribentene er menn med ulik minoritetsbakgrunn, som forteller om sine historier og opplevelser rundt temaer som typisk faller under kategorien æreskultur. Skribentene viser i boka hvordan press fra både majoritets- og minoritetssamfunnet skaper utfordringer som ofte blir oversett.

Samtidig ser vi at problematikken ikke bare er knyttet til etniske minoriteter, men at utfordringene også er å finne blant etniske nordmenn.

Det er viktig å huske på at det ikke bare er jentene og kvinnene som blir rammet av såkalt æreskultur. I alle år har minoritetsjentene vært i fokus i debatten om æreskultur og sosial kontroll, noe vi mener er viktig og riktig.

Det er imidlertid ingen motsetning mellom det å heie fram jentene og guttene samtidig. Dessverre kan vi i «Kjære bror» lese om både forskning og historier som viser at mens jentene heies opp og fram, så jekkes guttene ned. Men man kan ikke frigjøre de jentene som er utsatt for skam og ære uten at guttene som er utsatt for det samme også blir frigjort.

Samtidig, må det understrekes gang på gang, er ikke det å være minoritet ensbetydende med at man er utsatt for disse utfordringene. I samfunnsdebatten kan det ofte virke som om hele minoritetsmiljøet består av like mennesker og like problemer, når realiteten er den at hvorvidt noen rammes av skam, negativ sosial kontroll og ære vil variere fra kultur til kultur og familie til familie, og så videre. For vår del var de første selverklærte mannlige feministene vi møtte menn med minoritetsbakgrunn.

Med «Kjære bror» ønsker vi å servere samfunnet nye perspektiver på negativ sosial kontroll, skam og ære så vel som å utfordre forutinntatte holdninger og fordommer mot minoritetsmenn. Vi trenger å spille på samme lag som guttene og mennene, nettopp fordi laget vårt ikke er fullstendig før de inkluderes og behandles som likeverdige med oss.

sofiarana82@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 11.25

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk