Klassekampen.no
Torsdag 5. april 2018
PEPPERBERGS PAPEGØYE: Papegøyen Alex ble av forskeren Irene Pepperberg trent opp til å få en språkforståelse på høyde med et femårig barn. FOTO: ALEXFOUNDATION.ORG
Smarte fuglehjerner

INTELLIGENS

At fugler kan være intelligente og ha god hukommelse, har vi mange eksempler på. Mest kjent er kanskje papegøyen Alex, som forskeren Irene Pepperbergs trente opp til å få en språkforståelse på høyde med et femåring menneskebarn. Men også for eksempel stær kan etterlikne andre fugler og flere ulike lyder, som mobiltelefoner og menneskestemmer.

Forskere har også vist hvordan kråker kan løse oppgaver som få andre dyr klarer. Vi vet i tillegg at enkelte fugler kan huske hvor de har gjemt hundrevis av nøtter, frø og andre godsaker.

Ulike hjernestrukturer

Derfor har det vært et mysterium at fuglehjerner er så veldig forskjellige fra menneskehjerner og pattedyrs hjerner generelt. De er ikke bare mindre, men har en helt annen struktur. Fuglehjernen har for eksempel ikke det vi har ment er setet for vår intelligens – neocortex – den evolusjonært nyere delen av hjernebarken, som utgjør en vesentlig del av vår hjerne. Likevel kan de viste tydelige tegn på intelligens. Betyr dette at neocortex ikke er nødvendig for intelligens? Kan intelligens utvikles i andre hjernestrukturer?

For over 50 år siden foreslo hjerneforskeren Harvey Karten fra University of California i San Diego, at fuglers intelligens kunne ha sete i en annen hjernestruktur, kjent under forkortelsen DVR (dorsal ventricular ridge). Men denne ser svært annerledes ut enn neocortex, så hvordan kunne dette henge sammen?

Nå har forskere ved University of Chicago vist hvordan det kan være en sammenheng mellom menneskers neocortex og fuglers DVR. Begge strukturer utvikles fra en region i embryoet kalt telencefalon. Men etter hvert vokser disse til to svært ulike former: Mens menneskers neocortex utvikler en struktur med seks lag, blir fuglenes DVR preget av store klaser med nevroner. Derfor har man til nå ment at fuglenes DVR har mer til felles med pattedyrs amygdala, som har en liknende struktur. Men ved å studere hjernecellene i disse organene, har forskerne i Chicago funnet at DVR hos fuglene langt på vei tjener samme funksjon som hjernebarken hos menneskene, selv om strukturen hos dem er helt ulik.

To veier til intelligens

Fra før av hadde forskerne demonstrert at «input» og «output»-cellene i menneskehjernens neocortex hadde samme genetiske markører som noen av cellene i klasene i fuglenes DVR. I nye undersøkelser har de også vist at noen celler i fuglenes DVR har store likheter med en spesifikk celletype i neocortex kalt IT-celler (intratelensefaliske nevroner). Disse er viktige for kommunikasjonen mellom de ulike lagene i neocortex, og mellom de to hjernehalvdelene.

Dette er gode indisier på at fuglenes DVR har mange av de samme funksjonene som menneskenes neocortex, med celler som er utviklet for parallelle gjøremål. Det tyder på at evolusjonen har funnet to ulike veier til intelligens: en i pattedyr, og en annen i fugler. Og også i krypdyr: Forskerne har funnet de samme typene celler i alligatorhjerner. Selv om disse dyrene så langt ikke har vært berømt for sin intelligens.

Riktig celleforbindelse

Det er altså ikke hjernens organisering, altså dens oppdeling i ulike organer, som er det avgjørende – ei heller hjernens form og synlige oppbygging. Den viktige faktoren er typen celler og hvordan de er koblet sammen. En av de ledende på dette forskningsfeltet, professor i nevrobiologi Clifton Ragsdale, sier det slik: «Det forskningen viser, er at de bruker de samme celletypene, med den samme typen forbindelser, men med en svært forskjellig type organisasjon.»

Den nyeste studien, ledet av doktorgradsstudenten Steven Briscoe, er publisert i Current Biology.

viten@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 11.25

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk