Klassekampen.no
Onsdag 28. mars 2018
8ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM
Bør vi selge strøm direkte til utlandet, eller bruke den i industrien?
Råvarenasjonen

Historien om Norges økonomiske vekst handler mye om eksport av råvarer. Tømmer, torsk, sild, mineraler, hvalolje, petroleum, og nå også strøm. Andre viktige sektorer har vært skipsfarten, jordbruket og ikke minst industrien. Det er i kombinasjon at disse har vært sentrale i Norges økonomiske utvikling. Råvareeksporten har generert høye overskudd og eksportinntekter, landbruket sysselsatte lenge store deler av befolkningen og industrien har stått for produktivitetsveksten.

I Pål Thonstad Sandviks nye bok om Norges økonomiske historie, «Nasjonens velstand» beskriver han hvordan disse ulike sektorene har komplementert hverandre. Vi gikk fra å importere maskinene som kuttet opp tømmeret på sagbrukene til å lage egne sagbruksmaskiner rundt 1860. Norsk industri og innovasjon ga stadig bedre hvalfangstutstyr, dampskip og treforedlingsutstyr. På den måten bidro verkstedindustrien til å løse andre bedrifters tekniske utfordringer, og øke den tekniske utviklingstakten i samfunnet.

At Norge fikk en industriell utvikling er ikke selvsagt. Sandvik påpeker at i 1842 skrev finansdepartementet i regjeringens femårige rapport om rikets tilstand at «Vanskeligheden ved at concurrere med de udenlandske Fabrikker bevirker at denne Næringsvei aldrig her i Landet vil kunne drives vidt». Årsakene var de samme som ofte oppgis som forklaring på afrikanske lands avhengighet av råvareeksport i dag; en perifer beliggenhet og mangel på kapital og teknisk kompetanse.

Dersom vi hadde fortsatt å satse på tekstilbransjen, kunne kanskje finansdepartementet fått rett. Entreprenørene i denne bransjen var i hovedsak handelsmenn som så en markedsmulighet, de importerte maskinene og teknologien fra Storbritannia. Dermed var det ikke i Norge den teknologiske utviklingen skjedde. Den mekaniske industrien var derimot kjennetegnet av gründere med teknisk bakgrunn, og ifølge Thonstad Sandvik fikk bedriftene de skapte en sterk innovativ kultur.

Den første norske verkstedbedriften var Akers Mekaniske Værksted fra 1841. Fra 1860-tallet tok norske verksteder over stadig mer av det nasjonale markedet for landbruksredskaper, sagbruksutstyr, vasshjul og brennevinsapparater. I europeisk sammenheng var Norge et middels industrialisert land i 1900, på linje med Danmark og Nederland.

Rundt år 1900 gjorde elektroteknikken og høytrykksturbiner det mulig å utnytte den norske vannkraften. Det ble reist smelteverk som laget karbid, ferrolegeringer og andre metallurgiske produkter, og i 1908 kom Norges to første aluminiumsverk i gang. I 1920 var Norge kommet lengst i verden med å ta elektrisiteten i bruk, og var blitt Europas tiende rikeste land.

Diskusjonen om EUs energidirektiv Acer har handlet mye om frykten for at en sterkere tilknytning til Europas strømmarked vil gi høyere strømpriser, noe som kan true Norges kraftkrevende industri. To sektorer har dermed blitt satt opp mot hverandre – eksport av ren energi mot en industrisektor som er avhengig av stabile kraftpriser. I debatten har kampen for industriarbeidsplasser blitt fremstilt som en kamp for særinteresser. Det vitner om en manglende forståelse for industriens rolle i det norske samfunnet, den dag i dag.

I standard økonomisk analyse vil det ofte være det samme om et land selger strømmen som en ren råvare, eller om den brukes til industriell utvikling. Det regnes på kroneverdien av eksporten, og skilles ikke mellom ulike typer eksportprodukter. Men industrien har en helt sentral rolle i å sikre økonomisk utvikling fordi den kjennetegnes av en enormt høy produktivitetsutvikling. Innovasjon og investeringer i bedre utstyr gjør det mulig å sikre en stadig økende verdiskaping. Det er ikke bare arbeidsplassene det handler om, industrien har vært grunnlaget for store deler av Norges vekst og vil fortsette å være det i fremtiden.

Også fremtidens grønne økonomi vil være avhengig av en industrisektor som driver frem ny teknologi. Det er derfor motstanden mot Acer ble så stor: Det var ikke ved å selge strømmen til utlandet vi har skapt rikdommen vår. Den har vært grunnlaget for Norges teknologiske og høyproduktive industrieventyr, og det bør den være også i fremtiden.

eaboye@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedhaug og Ebba Boye skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 11.39

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk