Klassekampen.no
Mandag 26. mars 2018
KVINNE MED MAKT: Mye tyder på at kvinnelige prestinner (gydjer) kunne ha stor religiøs og verdslig makt i det førkristne Norden. Også i den norrøne mytologien finnes mektige kvinner. 8MALERI: JAMES DOYLE PENROSE , «FRØYA OG HALSKJEDEN» (1890)
I den norrøne religionen kunne både menn og kvinner ha religiøs makt. Det ville ikke kirkens menn ha noe av.
Måtte Gud knuse gydjen!
HER SKAL DU MOTSTAND FINNE: Tidlige kristne misjonærer, som Ansgar (830-tallet) ble ikke møtt med åpne armer i Norden. ILLUSTRASJON: HUGO HAMILTON, 1830
Da kristendommen kom til Norden, fulgte det med et nytt syn på kvinners plass i ­religionen.

religion

Vi er på Island i 980. Den tyske misjonsbiskopen Fridrek og hans islandske tolk Torvald reiser rundt i landet for å omvende folk. Enkelte lar seg døpe, men de møter også motstand. I Vestfjordene skjer en dramatisk konfrontasjon. De oppsøker gården Hvamm hvor husbonden Torarin Fylsenne er på Alltinget, men kona Fridgerd og sønnen Skjegge er hjemme. Fridgerd er i hovet og bloter, og Torvald forkynner troen for Skjegge som ler hånlig av det kristne budskapet. Da kveder Torvald en strofe:

Eg for med den dyrebare sak (evangeliet); ingen høyrde på meg, eg vart håna av offerblodstenkaren, gudanes tenar, og ei gamal kvinne skreik utan vet mot skalden over det heidne alteret – måtte Gud knuse gydja. (oversettelse Else Mundal)

Misjonærer på Island

Dette fortelles i Kristningssagaen, fortellingen om kristningen av Island. Sagaen er nedskrevet omkring 1200, og starter med beretningen om misjonsvirksomheten til de tyske biskopene Fridrek og Tangbrand. Skildringen av de kjempende misjonærene har lånt trekk fra helgenlegender, men sagaen inneholder også islandsk tradisjon, deriblant skaldestrofer. I sagaen blir de motstridige hedningene representert ved krakilske berserker eller hovmodige hedenske kvinner, i denne episoden gydjen Fridgerd.

Torvalds strofe uttrykker fortvilelse over at ingen i Vestfjordene lot seg omvende, men hans sinne er særlig rettet mot gydjen. Dette må forstås på bakgrunn av den radikale endring i kultutøvelsen religionsskiftet førte til. Mens kvinner deltok i den førkristne kultutøvelse, var den kristne kultutøvelsen forbeholdt menn, prester og biskoper.

Gydjens makt

Vi kjenner til flere kvinnelige kultutøvere i førkristen tid. Husfrua ledet ritualene på gården, volven var en omreisende spåkvinne, mens gydjen var prestinne i den offentlige kulten. Gydjen var det feminine motstykke til goden, den islandske prest og høvding. Goden hadde stor religiøs, politisk og økonomisk makt, men det er usikkert om dette også gjaldt gydjene.

Magnus Olsen lanserte på 1920-tallet teorien om at gydjene var offerprestinner i kulten av fruktbarhetsguden Frøy, og at de spilte rollen som gudens «hustruer» og prestinner. Moderne forskning har satt spørsmålstegn ved denne teorien. Religionshistorikeren Olof Sundquist gjennomgår det som finnes av kildemateriale om gydjene, og mener at de kunne ha spilt en mer likestilt rolle i den offentlige kultutøvelsen.

Religiøs og verdslig makt

Som godene kunne gydjene ha både religiøs og verdslig makt, særlig ved å forvalte de økonomiske ressursene i form av hovtollen. Dette var penger de som hørte til det geografiske området rundt hovet, var forpliktet til å betale

I Våpenfirdingesagaen fortelles det om gydjen Steinvor som hadde overoppsynet med et hov. Hun klaget over at folket ikke ville betale hovtollen. At misjonæren Fridrek gikk særlig hardt ut mot gydjen kan nettopp forklares på denne bakgrunn. Ikke bare hadde hun religiøs makt, men også verdslig, og truet således etableringen av en kristen kultutøvelse forbeholdt menn. Her skiller gydjene seg fra volvene, som synes å ha kommer lettere unna kirkens fordømmelse. Volvene hadde ingen funksjon i den førkristne kult, men var «privatpraktiserende» spåkvinner.

Mannen som fødte

Den andre konfrontasjonen mellom Fridrek og de islandske hedningene skjer på Alltinget. Fridrek og Torvald har kommet dit for å forkynne den nye troen. Hedningene blir provosert, og de lager en nidvise om biskopen: «Ni barn har biskopen båret, og Torvald er far til dem alle». Torvald blir rasende og dreper to menn. Fridrek skjønner ikke hvorfor. Han sier at han gjerne kunne ha båret Torvalds barn. Fridrek skjønner tydeligvis ikke dobbeltheten i verbet å bera som kan bety både å bære og å føde. I den siste betydning er strofen en nidvise.

Nidet går på ergi, beskyldninger om ikke å fylle den tradisjonelle mannsrollen hvor fysisk styrke og selvhevding var viktig. En mann som ble beskyldt for kvinnelige egenskaper, særlig av biologisk art, kunne drepe som hevn. Det er dette Torvald gjør da han dreper de to mennene. Om forfatteren ironiserer over Fridreks kulturelle uforstand eller om han vil vise fram en alternativ mannsrolle preget av ydmykhet og offervilje, er vanskelig å si. I alle fall drar Fridrek etter dette fra Island, og dør i Saksland. Forfatteren legger til at Fridrek var en hellig mann, men denne helligheten er trolig kun av litterær art.

Tangbrand og skalden

Den andre misjonsbiskopen Kristningssagaen følger, er den saksiske Tangbrand. Han er en skikkelse som ruver mer enn Fridrek i sagaene. Tangbrand kommer opp i en rekke kamper mot de motvillige hedningene, men blir i de fleste tilfellene beskyttet av den kristne gudens kraft, ofte manifestert i kors, krusifiks og innviet ild. Tangbrand tar livet av flere berserkere med disse midlene. Berserkene som tålte ild, ble brent til døde i den innviede ilden.

Han må imidlertid gi tapt i møtet med skalden Steinunn som kom fra en mektig familie med goder. Hun ble mor til den erkehedenske Skald-Rev. Da Tangbrands skip blir knust ved Hitarå, dikter Steinunn to strofer hvor hun forteller at det var guden Tor som stod bak skipsforliset. I diktet setter hun Tor opp mot Kristus, og konkluderer med at Kristus ikke kunne hjelpe Tangbrand. I Njåls saga hvor denne episoden gjengis, er fortellingen bygd ut ved at Steinunn holder en hedensk preken for Tangbrand. Hun avslutter talen med strofene som bevis for at Tor er sterkere enn Kristus.

Mektige kvinner

Fridgerd og Steinunn er historiske personer som omtales i Landnåmsboka. I Kristningssagaen eksemplifiserer de den hedenske motstanden misjonsbiskopene møtte på Island. Den ene, Fridgerd, står for mektige kvinner i den offentlige kulten. Steinunn representerer en annen rolle uforenlig med kristendommen, en kvinnelig skald som priser den hedenske guden Tors kraft.

gunne50@live.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 13.31

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk