Mandag 26. mars 2018
ÅPEN FOR FORANDRING: Gunnar Bovim, rektor ved NTNU, er positiv til at regjeringen nå vil utrede om foretaksmodellen skal innføres i kunnskapssektoren. Frykten for markedstilpasning er uberettiget, mener han.FOTO: FRIDA HOLSTEN GULLESTAD
• Universitetene bør eie sine egne bygg, mener NTNU-rektor • Positiv til at universitetene løsrives fra staten
Ønsker seg friere tøyler
NTNU-rektor Gunnar Bovim mener foretaksmodellen kan være positiv for norske universiteter. – Den kan gi oss mer handlingsrom, mener han.

fra stat til foretak?

– Den institusjonelle friheten i kunnskapssektoren er langt lavere i Norge enn i europe­iske andre land, sier Gunnar Bovim, rektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

I en serie saker ser Klassekampen nærmere på hvordan universitets- og høyskolesektoren er organisert. Bakgrunnen er at regjeringen ønsker å utrede om foretaksmodellen kan være en løsning for den norske kunnskapssektoren.

Fredag uttalte statsråd Iselin Nybø til Klassekampen at det er et mål for regjeringen at norske universiteter og høyskoler skal ha høy autonomi. Med andre ord vil statsråden undersøke om universitetene kan bli mindre avhengige av staten.

Det er en utredning rektor Gunnar Bovim ønsker velkommen.

– Jeg har forståelse for at regjeringen nå vil se nærmere på hvordan de norske universitetene og høyskolene er organisert. Men det må selvsagt ikke gå utover den akademiske friheten.

Fakta

Akademia og staten:

• I dag er norske universiteter og høyskoler organisert som statlige forvaltningsorganer.

• Regjeringen skal nå nedsette et utvalg som skal utrede om universitetene bør skilles ut fra staten.

• En av modellene som skal utredes, er den omstridte foretaksmodellen.

• Fredag: Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

• I dag: Gunnar Bovim, rektor ved NTNU.

Banklån og skolepenger

I en rapport fra organisasjonen European University Association kommer Norge godt ut på parametrene som måler akademisk frihet, men svært dårlig når det gjelder å finansiere egen virksomhet. I enkelte europeiske land står universitetene fritt til for eksempel å kreve skolepenger, ta opp egne lån og selge unna bygningsmasse for å skaffe seg inntekter.

Derfor er det neppe tilfeldig at regjeringen ønsker å se nærmere på om foretaks­modellen kan fungere i kunnskapssektoren.

En slik modell kan innebære at universitetene ikke lenger er en del av statsforvaltningen, men derimot får status som mer selvstendige enheter. Det vil igjen bety at de ulike institusjonene kan få større frihet til å finansiere egen virksomhet, for eksempel gjennom låneopptak eller salg av bygninger.

Vil ha kontroll over bygg

I 2003 skrinla daværende utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet (H) et forslag om å innføre foretaksmodellen i akademia.

Bovim mener den norske universitets- og høyskole­sektoren har gjennomgått store strukturendringer siden den gang, og at det nå er naturlig å se på foretaksmodellen igjen.

– Vi har i enda større grad blitt masseinstitusjoner, og det er i dag langt flere studenter på norske universiteter og høyskoler enn det var for 15 år siden, sier han.

Det er særlig i forbindelse med forvaltningen av NTNUs eiendomsmasse at Bovim ønsker seg mer handlingsrom.

– Det er fordi dette handler om strategisk utvikling av egen virksomhet, sier han.

Regjeringen ga tidligere i år klarsignal til en storstilt utbygging av universitetsområde på Gløshaugen i Trondheim. Det skal blant annet oppføres splitter nye bygninger på til sammen nærmere 100.000 kvadratmeter.

Men ifølge Bovim er styret ved NTNU muligens litt for lite involvert i utbyggings­prosessen.

– Det er Kunnskapsdepartementet som står som byggherre, og det er departementet som gjør prioriteringer innenfor den oppgitte kostnadsrammen.

Frykt for markedstilpasning

Bovim mener at universitetsbyggene er en viktig strategisk faktor som ofte blir undervurdert.

– Vi har ofte behov for å gjøre ting med bygningsmassen som vi ikke har hjemmel til. Vi har for eksempel en god del ekstern virksomhet, og vi vinner stadig nye konkurranser og får tildelt nye forskningssentre, sier han og legger til:

– Det krever at vi må være i stand til å snu oss raskt bygningsmessig.

Samtidig understreker han at NTNU ikke kommer til å gå i bresjen for å få innført en foretaksmodell nå.

– Vår organisasjon har uttrykt at trykket etter en av Norges største fusjonsprosesser og bygging av ny campus er nok.

Enkelte mener at den økte institusjonelle friheten institusjonene kan få med en foretaksmodell, kan føre til at universitetene blir mer markedstilpasset. Frykten er at institusjonene skal innrette sin virksomhet etter hva som er økonomisk lønnsomt i kampen om midlene som kommer fra statsbudsjettet, Forsknings­rådet og eventuelle private oppdragsgivere.

– Dersom universitetene blir organisert mer som vanlige bedrifter, vil det vel også skje en markedstilpasning av studietilbud og forskning?

– Hvis det er forutsetningen, kan jeg forstå kritikken, men man kan jo også velge å utforme en modell som forhindrer markedstilpasning. Det viktige målet for norske universiteter bør jo være å få langt større handlingsrom med en foretaksmodell, hvis det blir løsningen.

– Jeg er for øvrig svært opptatt av at universitetene har et samfunnsoppdrag, og jeg er opptatt av å finne en organiseringsform som gjør at vi blir enda bedre til å utføre dette oppdraget. Vårt mål er ikke å tjene mest mulig penger.

Uegnet modell?

Foretaksmodellen har allerede blitt innført i helsesektoren, hvor den er blitt møtt med massiv kritikk.

– Viser ikke dette at foretaksmodellen er uegnet til å organisere offentlige virksomheter?

– Nei, egentlig ikke. Helsetilbudet i Norge har aldri vært bedre enn det er i dag, og syke­husene har aldri levert bedre og flere helsetjenester enn nå, sier Bovim.

Hvis han nå høres mer ut som en sykehusdirektør enn en universitetsrektor, kan det ha sammenheng med at han var administrerende direktør i helseforetaket Helse Midt-Norge før han ble rektor ved NTNU.

– De største svakhetene ved foretaksmodellen i helsesektoren handler primært om at foretakene mangler lokalpolitisk forankring. Det er mindre relevant for universitetene, som først og fremst skal være gi et tilbud på nasjonalt og internasjonalt nivå.

dageivindl@klassekampen.no

Fredag 25. mai 2018
Kulturpolitikerne liker dårlig at ­Cappelen Damms salgskanaler har en overvekt av titler fra eget forlag.
Torsdag 24. mai 2018
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.
Onsdag 23. mai 2018
Etter én uke med journaliststreik i NRK har nærmere halvparten av seerne og lytterne forsvunnet.
Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.
Lørdag 12. mai 2018
Norske elever vil få en fattigere undervisning hvis kommunene må betale for strømming av film og musikk på skolene, sier KS.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk