Klassekampen.no
Lørdag 24. mars 2018
8ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM
Når friske barn gjøres til pasienter.
Det syke barnet – en bekymringsmelding

Vi må anta at de fleste foreldre vil sine barn det beste når de oppsøker helsevesenet. Unntak finnes, også legebesøk kan en sjelden gang inngå som del av et bevisst mishandlingsmønster. Uansett gode hensikter er det grunn til å tenke over hva som skjer med barn og umyndige unge når de bringes til lege, vanligvis av sine foreldre, oftest av mor og ikke sjelden etter råd fra andre. «Andre» kan være andre mødre på ulike nettfora, slektninger, ansatte i barnehage og skole eller andre fagfolk innenfor helsevesenet.

Selv når konsultasjonene handler om større barn som teknisk sett er både taleføre og meningsbærende, er det oftest foreldrene som redegjør for plager og teorier om sammenhenger. Barnet selv er avmektig. Det blir et objekt for foreldrenes bekymring, forventninger og i verste fall de voksnes egne behov for ansvarsfraskrivelse eller en syndebukk.

Det barnemedisinske fagmiljøet i Norge har foretatt en omfattende kartlegging av forbruket av offentlige helsetjenester til barn under 16 år. Kontakt med helsestasjon eller den psykiske helsetjenesten er holdt utenom. Barnehelseatlas for Norge beskriver både et betydelig omfang og overraskende geografiske forskjeller som ikke kan forklares med forskjeller i sykelighet. Hvert tredje barn, i verdens antatt friskeste barnebefolkning, er a°rlig i kontakt med spesialisthelsetjenesten, to tredjedeler av barna har minst e´n konsultasjon i allmennlegetjenesten.

I barne- og ungdomspsykiatrien har man også registrert en betydelig økning av antall kontakter, og en medisinsk uforklarlig geografisk variasjon både i diagnoser og forbruk av tjenester. «Dersom variasjon fora°rsakes av et overforbruk av helsetjenester, er det en trussel mot pasientsikkerheten. En kontakt med helsetjenesten innebærer i seg selv en risiko for sykdom, komplikasjoner og skader helt uavhengig av den opprinnelige a°rsaken til kontakten», skriver barnelegene.

Norsk barnelegeforening og Norsk forening for allmennmedisin er to av flere fagmiljøer som nå arbeider aktivt med råd både til egne kolleger og publikum om unødige og potensielt skadelige utredninger og behandlinger. Det er på overtid. Legens rolle er i utgangspunktet å fortolke og hjelpe, men vi utsettes også for et sterkt press når mor eller far «ønsker seg» en diagnose eller en behandling som det profesjonelt ikke er dekning for.

Nedenfor følger noen eksempler og observasjoner fra egen behandlingshverdag som fastlege.

Stadig flere foreldre etterspør og får henvisning til sykehus for utredning av reflukssykdom – når magesyre lager skader i spiserøret – og vil ha medisiner mot dette. For mange spedbarn får trolig diagnose og behandling. Barnelegene advarer. Friske, glupske spedbarn gulper og kaster normalt opp overskuddsmelk. De fleste spedbarn skriker dessuten – dessverre – ganske mye. Så lenge barna utvikler seg normalt og legger greit på seg, bør disse barna verken utredes med plagsomme undersøkelser eller gis syrehemmende medisiner som kan ha uheldige bivirkninger.

Det foregår en ukontrollert og tilfeldig testing for matvareallergi hos barn. Utslag på en test betyr ikke at barnet er allergisk. Et økende antall barn vokser nå opp med sære dietter som er ernæringsmessig tvilsomme og som påfører dem sosiale begrensinger.

En nylig publisert doktorgrad fra universitetet i Umeå i Sverige undersøkte matallergi hos 2585 svenske sju–åtte-åringer. Ifølge foreldrene hadde 21 prosent av disse barna en eller annen form for matallergi. De antatt allergiske barna ble inkludert i et forsøk der de ble utsatt for ulike matvarer. Bare ni av barna viste seg å ha en reell matvareallergi. Det er utvilsomt belastende for et barn å ha med egen mat i bursdager der de andre spiser sjokoladekake, gelétog og pølser.

Tall fra Norsk Pasientregister viser at antall barn og unge som har fått diagnosen CFS/ME, kronisk utmattelsessyndrom, har økt dramatisk de siste årene. «Nå vet vi jo ikke helt om det skyldes økt henvisning fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten, eller om det er en reell økning» sier leder for den nasjonale kompetansetjenesten ved Oslo universitetssykehus.

I egen praksis møter jeg foreldre som mener at det slitne barnet deres har CSF/ME fordi en blodprøve viser at barnet en eller annen gang har hatt kyssesyke. Minst halvparten av alle barn og 90 prosent av alle voksne har vært infisert med viruset og har antistoffer i blodet. Testen brukt på denne måten er verdiløs og sier ingenting om årsaker til trøtthet.

«Det er noe galt med barnet, doktor» behøver ikke bety at det er barnet det er noe galt med. Nylig var det en interessant debatt her i Klassekampen, initiert av Trudi Henrydotter Eikrem (3. mars), om ekspertenes makt i barneoppdragelsen. Jeg er langt på veg enig med henne, men fra en ofte avmektig posisjon, nettopp som antatt ekspert på mitt felt.

Når foreldre mister selvtillit og gangsyn, når omsorg for friske barn tar form av en kronisk medisinsk høyberedskap, er endepunktet i verste fall overgrep mot barna. I beste mening.

elswense@online.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 13.40

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk