Lørdag 24. mars 2018
SYNLIGGJØRING: I «Eg har sett jaguaren» peker Slapgard på utfordringene knyttet til Latin-Amerikas voldshistorie. 8FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Du må ikke glemme
Bylinebilde Prøis
Kraft: Hvordan former vold og frykt mennesker og samfunn?

BØKER

Å være utvekslingsstudent i Argentina som 17-åring satte mange spor, men det som grov seg aller dypest inn i meg, var å møte et samfunn som inntil helt nylig hadde levd i voldens favn.

Min venninne Luli hadde aldri kjent faren, han ble tatt av juntaen da hun var noen måneder gammel. Andre venninner hadde gjemt seg under pulten mens de gikk sine første år på barneskolen, da bombeflyene raste over hjembyen Río Gallegos, nærmeste fastlandsbase for krigen på Falklandsøyene. Jeg lyttet til det de fortalte, og innså at jeg ikke hadde ord for sånt.

Fremdeles er det vanskelig for meg å fatte omfanget av det Argentina gikk gjennom. Men dette første møtet med argentinernes lidelser var første gang jeg gjorde meg tanker om hva vold og frykt gjør med et menneske, hvordan det former et samfunn.

Med «Eg har sett jaguaren», gir journalist og forfatter Sigrun Slapgard noen svar på slike spørsmål. Hun møter mennesker som på ulike måter er en del av den latinamerikanske voldens historie, og undersøker hvordan volden har preget deres identitet og samfunnet de tilhører.

Den norske billedhoggeren Gitte Dæhlin valgte å gjøre mayafolkets kultur og rettighetskamp til en del av livet sitt og levde i Mexico fra 1977. Sammen med juristen og parlamentsmedlemmet Marianella García Villas, satte den salvadoranske karmelittnonnen Laura Hernández livet på spill for å dokumentere overgrep under borgerkrigen som herjet El Salvador – Frelserens land. Hun måtte senere flykte til Norge. I Colombia slapp politikeren Ingrid Betancourt fri i 2008 etter seks år i jungelen, som gissel hos opprørsgeriljaen Farc. Senere brukte hun denne erfaringen til å omfavne fredsprosessen i landet. Og i Argentina ble Laura Catalina de Sanctís Ovando barnebarn nummer 112 av de rundt 500 barnebarna som Bestemødrene på Maiplassen har ført en utrettelig kamp for å finne igjen: barn som ble stjålet fra sine foreldre i fangenskap, og adoptert bort til militære barnløse under det siste diktaturet i landet.

Fakta

SAKPROSA

Sigrun Slapgard

Eg har sett jaguaren. Latinamerikanske historier

Samlaget 2018, 312 sider

Slapgard har studert og jobbet med Latin-Amerika siden åttitallet og har omfattende kunnskap om bakteppet for de ulike konfliktene. I boka følger hun disse kvinnenes historier. Resultatet er en essayistisk tekst om verdensdelens moderne historie, der vekslingen mellom intervjuer og analyse gir verdifull innsikt i historier som ligger oss nært i tid, men som likevel allerede har havnet i skyggen av nyere tids hendelser, andre steder i verden.

Jeg mener vi kunne ha mye å lære av Latin-Amerika her, i møte med aktuelle utford­ringer knyttet til vold, hatretorikk og polarisering.

Boka er ført i pennen på en måte som gjør at en gammel latinamerikafantast kjenner sanseinntrykkene langt framme i hukommelsen, og at det rykker godt i reisefoten. Jeg blir særlig grepet av hvor nært forfatteren stiller seg hovedpersonene sine, evnen til å bringe leseren inn i deres verdensanskuelse, deres redsler og drivkrefter, den omsorgsfulle respekten hun viser dem. Hun synliggjør både enkeltmennesket og konflikten de har tilhørt. Hun liksom maler fortellingen og viser at det er kraft i både det onde og det gode. Fortellingene rommer både humor og alvor.

Et eksempel er møtet med den tidligere Farc-kommandanten Oscar Montero, alias El Paisa, en mann så beryktet for sin brutalitet at Slapgards sjåfør skjelver på vei til møtestedet. El Paisa er blant dem med mest blod på hendene, og så står han der og forteller muntert at i tillegg til å bli maisbonde, er planen for det nye, sivile livet å drive økoturisme, der i den kolombianske jungelen. Her kan du få sove i senga hvor den sagnomsuste Farc-lederen Manuel Marulanda døde. Vandre på gjengrodde geriljastier.

Med den slags bilder synliggjør «Eg har sett jaguaren» de mange utfordringene knyttet til måten Latin-Amerika har tatt – eller ikke tatt – oppgjør med sin voldshistorie på. I mange land er det nedsatt såkalte sannhetskommisjoner, som åpner for mildere former for straff i bytte mot tilståelse. I andre land, som i Argentina, ga det nye demokratiets ledere forbryterne amnesti og forsøkte å legge lokk på historien gjennom årtier.

Men glemselspropaganda fungerer dårlig, og Slapgard antyder at nettopp mangelen på straffeforfølgelse mange steder har rokket ved retts­følelsen og er en medvirkende årsak til at land som El Salvador, Guatemala og Mexico i dag er blant verdens voldeligste steder. Land hvor det selv i dag ansees som et privilegium å «få dø av døden», som Slapgard forteller at det kalles, og ikke ved drap.

Etter en artikkel om den tidligere nevnte salvadoranske aktivisten Marianella García Villas i 1983, fikk Sigrun Slapgard et postkort fra en ungdomsskolelærer og hans elever. De hadde lest artikkelen hennes og lurte på hvordan det gikk med Marianella og de forsvunne kvinnene. Det kortet ble med henne i fortsettelsen, som en påminnelse om aldri å glemme.

«Eg har sett jaguaren» står for meg som et viktig bidrag til å holde mennesker og konflikter framme i hukommelsen, til å minne oss på å spørre: Hvordan gikk det med dem?

bokmagasinet@klassekampen.no

Lørdag 11. august 2018
Lykke: Er det så enkelt som at når institusjonene svekkes, står det erotiske begjæret alene tilbake som drivkraft i menneskelivet?
Lørdag 30. juni 2018
Fragmentert: Andrzej Tichýs fremragende «Kairos» skildrer ensomhet, terror og muligheten for revolt i moderne samfunn.
Lørdag 23. juni 2018
Norsk syke? Øystein Noreng er kritisk til Norges næringspolitikk og petroleumsøkonomi.
Lørdag 16. juni 2018
Arbeiderpartiet: Partisekretæren vurderer Gerhardsen av i dag.
Lørdag 9. juni 2018
Demokrati: Magnus E. Marsdal undersøker den forestilte motsetningen mellom frihet og likhet, i Norge og i USA.
Lørdag 2. juni 2018
Samtidssatire: Virginie Despentes analyserer dagens tidsånd med en falmet platebutikkinnehaver fra generasjon X som linse.
Lørdag 26. mai 2018
Tilpasning: Juli Zeh trekker opp et stort moralsk og politisk lerret, men romanen går ikke dypt nok inn i hovedpersonens psykologi.
Lørdag 19. mai 2018
Ujålete: Oda Malmin skriv om korleis sams tap kan binde saman.
Lørdag 12. mai 2018
Utforskar: Bøkene til Ingrid Z. Aanestad og Terje Holtet Larsen om lesing og skriving understrekar forlaget sin litterære profil.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk