Klassekampen.no
Fredag 23. mars 2018
LEDER AN: Statsminister Lars Løkke Rasmussen (midten) i Mjølnerparken i København. FOTO: LISELOTTE SABROE, RITZAU/NTB SCANPIX
Europeiske land bruker frykt for terror til å rokke ved rettsprinsipper.
Parallelle rettssamfunn

USA vil at allierte i Europa henter hjem sine hjemme­avlede jihadister som har slåss for IS og ulike avdelinger av al-Qa’ida i Syria og Irak, og stiller dem for retten i landene de er statsborgere i. Den blåblå regjeringen vil heller at terroristene blir stilt for retten og dømt i Syria – uten at det har ført til giftige anklager om at USA setter terroristenes rettigheter foran de europeiske landenes sikkerhet.

Nå fins det flere ulike vurderinger om hvorfor USA og de europeiske landene har motsatt syn. Adam Garrie, direktør for Eurasia Future, peker på at IS-terroristene og jihadister vil kunne «vitne under ed om hvordan vestlige regjeringer bidro til å gi dem trygg reise til Syria og Irak, samtidig som de også ga dem penger, våpen og narkotika».

Dette er ikke tema for denne kommentaren. Det er derimot de mange utspillene som kommer fra europeiske regjeringer som bruker frykt for terrorisme til å flytte på grunnleggende rettsprinsipper, som likhet for loven. Det stikker dypere enn å frata mistenkte terrorister statsborgerskapet.

Flere regjeringer har innført lover som begrenser ytringsfriheten og retten til å demonstrere. I Spania er den øvre strafferammen for ulovlige demonstrasjoner utenfor offentlige bygninger satt til fem millioner kroner. I Frankrike er det forbudt å gå med trøyer som oppfordrer til boikott av Israel.

I spiss står Danmark som har lagt fram København-erklæringen til endringer av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Regjeringen til Venstres danske statsminister Lars Løkke Rasmussen, vil lage parallell rettsorden for folk som bor i områder som av myndighetene blir definert som gettoer. Regjeringen vil doble straffen for visse typer kriminalitet i gettoene, samtidig som myndighetene går til angrep på gettoene ved å rive boliger og omplassere folk.

I sine frenetiske angrep på «parallelle samfunn», som har sine ekko i den norske regjeringen, vil Løkke-regjeringen innføre parallell rettspraksis og straffeut­måling: Personer som begår kriminalitet i gettoer, skal kunne straffes dobbelt så hardt som andre, mener regjeringen, ifølge nyhets­byrået Ritzau.

Reaksjonene på utspillet «Et Danmark uden parallelsamfund» i slutten av februar, er sterke, ikke minst i bydelene myndighetene omtaler som gettoer. Da åtte ministre troppet opp i Mjølnerparken i det ytre Nørrebro 3. mars for å selge inn politikken, ble de møtt av demonstranter. De brukte slagord som «Støtte framfor straff», «Her holder vi sammen og passer på hverandre» og det lett sarkastiske «Alle er velkomne her». «Det her er en demonstrasjon for grunn­loven og for demokratiet. Vi går inn for at loven skal være lik for alle», sa Mohammed Aslam, leder for beboerforeningen i Mjølnerparken, til dagsavisa Arbejderen.

Mjølnerparken er stigmatisert som en bydel med dype sosiale problemer, som ungdomskriminalitet og narkotika. Området er også sete for Brothers and Soldiers (Brothas) som lå i bandekrig fra 2008 til 2012 med Hells Angels.

Dansk-palestineren Omar Abdul Hamid al-Hussein, som ble drept av Politiets Aktionsstyrke da han gjennomførte terrorangrepet mot Krudtønnen 15. februar 2015, bodde med sin bror i Mjølnerparken. Det skjedde mens situasjonen i Mjølnerparken var i ferd med å forbedre seg på 2010-tallet. De mellom 18 og 64 år som ikke har arbeid eller utdanning har falt fra 53 til 44 prosent fra 2010 til 2016, og antall dømte falt fra 3,3 til 2,7 prosent av den voksende befolkningen.

Det gjør regjeringens forslag og sosialdemokratenes politikk uforståelig for bydelsledelsen.

«Regjeringen vil gjøre forskjell på folk og gjøre det vanskeligere for innbyggerne i Mjølnerparken å få familiegjenforening enn våre medborgere på den andre siden av veien», sier Aslam til Arbejderen.

Under spørretimen i Folketinget 27. februar forsøkte Løkke Rasmussen å ta til motmæle. «Vi har ikke noen tanker om å innføre regler om at en blir straffet avhengig av hvor en bor. Vi har forslag om å lage det vi kaller skjerpede straffesoner», sa han. Det fortoner seg som total selvmotsigelse for dem som advarer mot parallelle rettsnormer ut fra stigmatiseringen av getto, som i Mjølnerparken. Straff og diskriminering fremmer ikke integrering, lyder budskapet fra Mjølnerparken. Der sier folk: Vi er ingen getto, vi er et boligområde.

Politikken handler ikke bare om straff. Regjeringen vil skjære i kontantstøtten til arbeidsløse som vil flytte til Mjølnerparken og andre definerte gettoer og gjøre det vanskeligere med familiegjenforening for folk som bor i de definerte gettoene, noe som i seg selv kan bidra til gettoiseringen.

Gettostemplingen er helt essensiell i redegjøringen til justisminister Søren Pape Poulsen (Konservativt folkeparti) ut fra kriterier som utdanning og kriminalitet og hvor mange som snakker dansk. «Regjeringen er villig til å gå nye veier. Vi er villige til å gå langt. Vi er parat til å innføre særlige regler for særlige områder», sa statsministeren. I desember var 22 boligområder på «gettolista».Lovforslaget for «særlige områder» omfatter til og med hærverk, innbrudd og hasjsalg og trusler som vil bli definert av politiet som ikke har høy status i mange innvandrertette strøk på grunn av rasistiske holdninger. «I disse områdene er det klart at lovens hammer vil falle tyngre enn andre steder», sier Pape Poulsen til avisa Berlingske.

Justisministeren vil dessuten med en ny paragraf i politiloven gi militæret permanente politimessige forføyninger – og mottar motbør fra både politiet og militæret. Politiforbundet frykter at rettsstaten vil bli svekket, det samme gjør Institut for Menneskerettigheder.

Soldater skal gis makt til å anvende makt, anholde folk, kroppsvisitere og ransake vesker, bagasjer og biler, om Pape Poulsen får det som han vil. Leder i Politiforbundet, Claus Oxfeldt, kaller det et paradigmeskifte.

Den danske regjeringen fremmer forslag som avspeiler holdninger som griper om seg og synker inn i regjeringskretser i Europa og som flytter rettslige prinsipper og juridiske grensesteiner. Motstandere risikerer å bli anklaget for å ville beskytte «terroristenes rettigheter».

Det er å bevege seg inn i farlige gråsoner.

peterm@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 13.46

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk