Klassekampen.no
Fredag 23. mars 2018
TRUMPS USA: Under Donald Trumps presidentvalgkamp mobiliserte han til mange massemønstringer. Her fra Huntsville i sørstaten Alabama. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
POLITISK LITTERATUR
Klassikeren som forutså Trump
TILBAKE TIL 1935: Sinclair Lewis’ roman «It Can’t Happen Here» har fått ny aktualitet.
Livet

Vi tar for oss moderne fenomener, historie og vitenskap.

En politisk dystopi fra 1935 har ­skremmende mye å fortelle oss om ­dagens USA.

Romanen «Det kan aldri hende her» fra 1935 er tilbake på de amerikanske bestselgerlistene. Flere lesere ser den som en avspeiling av Donald Trumps USA: Hovedpersonen blir president mot alle odds ved å selge seg selv som talsmann for de glemte hvite menn. Og han elsker store velgermøter der han kritiserer både medier, svarte og jøder.

I et innrøykt herreværelse i et prektig hus i en liten by i delstaten Vermont sitter seks innflytelsesrike menn og drøfter amerikansk politikk. Alle er enige om at det er tøffe tider. Den lange økonomiske krisa har skapt både arbeidsløshet, frykt og fremmedhat i store deler av befolkningen, og en av president­kandidatene snakker folkets språk, liker ikke meksikanere og lover å omfordele velstanden slik at den fattige amerikanske mannen kan gjenvinne sin stolthet. «Mitt viktigste mål er å få alle amerikanere til å forstå at de er og må fortsette å være den mest opphøyde rasen på jorda», som presidentkandidaten selv uttrykker det.

I herreværelset er meningene delte. Verten – en høy mann ved navn Tasbrough – har ingenting imot «en sterk mann i salen», sier han, mens byens avisredaktør frykter at USA i så fall vil ende som «et ekte diktatur».

«Vrøvl», hveser Tasbrough: «Det kan umulig skje her i Amerika! Vi er et fritt land!» «Jo, visst pokker kan det skje! Det er ikke noe land i verden som kan bli så hysterisk – eller krypende underdanig – som Amerika», innvender avisredaktøren ved navn Jessup: «Si meg, hvor i hele verdenshistorien har det noen gang vært et folk så modent for diktatur som vårt! Vi er klar til å starte et barnekorstog – men for voksne – rett i dette hellige øyeblikket.»

Fakta:

• «It Can’t Happen Here» er en politisk roman fra 1935, skrevet av den amerikanske forfatteren Sinclair Lewis.

• Romanen beskriver karrieren til politikeren Berzelius «Buzz» Windrip som i romanen blir president i USA, med et politisk program basert på fremmedfrykt og «tradisjonelle verdier».

• Boka er igjen å finne på amerikanske bestselgerlister og kom nylig ut på dansk.

• «Det kan aldri hende her», en norsk oversettelse av boka, kom ut i 1936.

Kilde: Wikipedia

Dystopisk satire

Opptrinnet utspiller seg midt under Den store depresjonen og i romanen «Det kan aldri hende her» av Sinclair Lewis. Romanen kom ut i 1935, men er igjen aktuell på grunn av skildringen av et fascistisk regime som truer med å gjøre Amerika til et diktatur. Allerede uka etter at Donald Trump ble valgt til president, var den utsolgt i en rekke amerikanske bokhandlerkjeder.

Interessen for den dystopiske satiren – som i britiske The Guardian har blitt kalt «romanen som forutså Trump» – har også kommet til Europa. I Danmark kommer den nå ut i en revidert utgave. Romanen foreligger på norsk i en oversettelse av C.J. Hambro fra 1936.

Ingen svarte og sosialister

I romanen får avisredaktøren Doremus Jessup rett. Buzz Windrip, som han heter, slår Franklin D. Roosevelt og blir valgt til president i november 1936.

Windrip har basert valgkampen på et manifest om «De glemte menns 15 seierspunkter». Her heter det at landets svarte befolkning skal miste stemmeretten, at nasjonens våpen­lagre skal utvides, at presidenten vil «garantere det private initiativ og retten til privat eiendom for alle tider», og at alle som tar til orde for kommunisme eller sosialisme, skal kunne stilles for retten for høy­forræderi.

Dessuten skal grunnloven endres slik at presidenten «kan foreslå og utføre alle nødvendige for­anstaltninger til å lede regjeringen gjennom denne kritiske epoken».

Redaktør Doremus Jessup er en intellektuell og moralsk mann «nedstammet fra tre generasjoner av Vermont-beboere som punktlig hadde betalt skatten sin». Han forstår ikke hvordan ting kunne gå så galt for USA, men han gjør sitt beste.

Han drar til New York, der Windrip skal holde en tale ved et massemøte i Madison Square Garden. Her opplever han først hvordan Windrips private para­militære tropper, «Minute men», banker alle som ytrer seg kritisk. Inne i Madison Square Garden må Jessup deretter innrømme at det som kommer fra taler­stolen, først høres fornuftig ut. «Men hva herr Windrip faktisk hadde sagt, kunne ikke Doremus huske en time seinere, da han våknet av transen», skriver Lewis.

Etter hvert som Windrips fiender blir drept eller sendt i konsentrasjonsleirer, må også Jessup kjempe for livet.

Jøder i stedet for muslimer

I portrettet av Windrip var Sinclair Lewis inspirert av tyske Adolf Hitler og Louisianas populistiske senator Huey Long, som sverget at han ville utfordre Roosevelt i 1936. Long ble drept, men fascismen var levende i den misfornøyde amerikanske befolkningen.

New Deal-politikken hadde ikke gjort køen til suppekjøkkenene kortere, og det pronazistiske German American Bund samlet mer enn 20.000 mennesker i Madison Square Garden. Organisasjonens leder, Fritz Kuhn, hånet den amerikanske presidenten, som han under stor jubel kalte Franklin D. «Rosenfeld».

I «Det kan aldri hende her» er det jødiske bankfolk får skylden for krisa. Bytter vi ut «jøder» med «muslimer», kan vi raskt se hvorfor mange leser romanen som en avspeiling av Trumps USA: Windrip blir president mot alle odds, ved å framstille seg som en talsmann for glemte, hvite menn. Og Windrip elsker store velgermøter, der han langer ut mot medier, svarte og jøder.

Den gangen det ikke gikk galt

I essayet «Reading the Classic Novel That Predicted Trump» i The New York Times 17. januar 2017 sammenligner historikeren Beverley Cage arkitekten bak Windrips valgkamp, en journalist ved navn Lee Sarason, med Steve Bannon, Trumps tidligere sjefstrateg.

«Det er Sarason, ikke Windrip som skriver Zero Hour, kandidatens populære klagesang over nasjonens forfall», skriver hun:

«Sarason tror på propaganda, ikke informasjon, og han argumenterer åpenlyst for at det ikke er rettferdig overfor folket – det forvirrer dem bare – hvis de skal tvinges til å fordøye sannhetene som egner seg bedre til overklassen’.»

Styrken til Sinclair Lewis er de sosiale betraktningene, ikke det litterære anslaget. Men han var umåtelig populær. En rekke romaner på 1920-tallet – «Main Street» (1920), «Babbitt» (1922), «Arrowsmith» (1925), som vant Pulitzerprisen, samt «Elmer Grantry» (1927) og «Dodsworth» (1929) – etablerte ham som en skarp forfatter som i en lett og satirisk tone angriper middel­klassens verdier. I 1930 var han den første amerikaneren som fikk nobelprisen, og da «Det kan aldri hende her» kom ut i 1935, solgte den raskt mer enn 300.000 eksemplarer.

En del av interessen for verket skyldtes naturligvis frykten for at det kunne gå galt i USA på midten av 1930-tallet. Det gjorde det ikke. Franklin D. Roosevelt ble valgt til president, og med krigen ble det endelig fart på produksjon og økonomi.

Det store spørsmålet, og årsaken til romanens fornyede popularitet, er selvfølgelig hvordan det vil gå med Donald Trump som president.

Vil det likevel skje i USA?

feature@klassekampen.no

©Information

Oversatt av Lars Nygård

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 13.46

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk