Tirsdag 20. mars 2018
FOR ELLER MOT: Det eneste Leger uten grenser-kampanjen er tydelig på, er at det finnes to lag: Man er for eller mot, sier Sandra Lillebø. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN
Innsamlingsaksjonen til Leger Uten Grenser fører til avsporing av debatten, hevder forfatter Sandra Lillebø:
Lik og del på venstresida
Undersak

Innsamling vil treffe på tvers

I går ettermiddag hadde innsamlingsaksjonen for Leger Uten Grenser passert 13,5 millioner kroner fra 64.000 givere.

– Jeg håper aksjonen kan bidra til et debattklima med mindre støy og mer dialog, slik at vi kan ta tilbake anstendigheten vi bør ha i politikken, sier initiativtaker Camilla Ahamath.

Hun er nettredaktør for Universitetsmuseet i Bergen, en erfaring som kom godt med da hun fikk ideen til aksjonen.

– Målet med aksjonen er ikke å overbevise noen, men å vekke til kamp mot nettrollene, hatretorikken og all oppmerksomheten som de høyreekstreme har fått i denne saken, forteller hun.

Ahamath bekrefter at det var et bevisst valg å utforme budskapet og formålet med aksjonen på en slik måte at flest mulig ville delta og dele på Facebook.

– For mange er det lettere å gi en hundrelapp framfor å mene noe politisk. Det er mange som vegrer seg fordi de frykter reaksjoner fra nettrollene. Aksjonen er ment å treffe på kryss og tvers av partipolitisk tilhørighet, sier hun.

Sylvi Listhaugs tilhengere mobiliserte med blomster. Motstanderne svarer med å donere penger. Er kampanjene to sider av samme lik og del-retorikk?

Offentlighet

– Jeg forstår ikke koplingen. Fordi Sylvi Listhaug har fått blomster, skal altså Listhaugs motstandere donere penger til Leger Uten Grenser?

Det er retorikkprofessor Jens Elmelund Kjeldsen ved Universitetet i Bergen som spør – men han forlater spørsmålet raskt.

– Sammenhengen mellom Listhaug og Leger Uten Grenser er vel egentlig ikke så viktig. Kampanjen handler om å være mot Listhaug, ikke om å være for Leger Uten Grenser.

Fakta

Protest mot Listhaug:

• Fredag ettermiddag skrev Frps justisminister Sylvi Listhaug (Frp) på Facebook at Arbeiderpartiet setter terroristenes rettigheter foran nasjonens sikkerhet.

• Like etterpå opprettet to privatpersoner (Camilla Ahamath og Sjur K. Almskår) innsamlingsaksjonen «For et varmere samfunn» på Facebook.

• I går ettermiddag hadde aksjonen samlet inn 13,5 millioner kroner til Leger uten grenser.

Frykter polarisering

Klokka halv fem fredag ettermiddag publiserte justisminister Sylvi Listhaug (Frp) et Facebook-innlegg som nok en gang vekket harme. Midt i et hav av flere hundre blomsterbuketter fra tilhengere, blant annet fra medlemmer av grupper fra ytre høyre, satt justisministeren og smilte. I innlegget takket hun for støtten.

Kort tid etter hadde et motsvar allerede fått bred tilslutning. To privatpersoner hadde tatt initiativet til innsamlingsaksjonen «For et varmere samfunn», som mobiliserte for å donere penger til Leger Uten Grenser som et motsvar til Listhaugs blomsterhav.

– Det er åpenbart at begge kampanjene er en reaksjon. Som retorisk handling innebærer ingen av kampanjene at man utforsker argumenter, at saken diskuteres. I stedet posisjonerer du deg, du trer inn i et fellesskap, sier retorikkprofessor Kjeldsen.

– Har ikke kampanjene verdi som et signal til politikerne om at opinionen er stor?

– Jo, det kan du selvfølgelig si. Men akkurat nå er min Facebook- og Twitterfeed full av meldinger fra mine liberale venner som bidrar i innsamlingsaksjonen til inntekt for Leger Uten Grenser. De som gir blomster, har en feed som ser helt annerledes ut. De offentlige sfærene er atskilt, og vi lærer slik sett ingenting nytt om verden.

Den samme dynamikken bidro til at ingen kunne forutse at Donald Trump kom til å bli valgt som USAs president, sier Kjeldsen. Han mener utfallet av aksjonen ikke kan føre til annet enn en større polarisering.

– Ingen diskuterer nå den politiske saken Listhaugs utspill åpnet med. I stedet er det åpnet for å diskutere moral, følelser og karaktertrekk. Det er dette de sosiale mediene egner seg til – saker som ikke i utgangspunktet er moralske, dreies likevel til å handle om moralske spørsmål, sier han.

– Avsporing av debatten

Det problematiske med kampanjen er nettopp at den er så utydelig, mener forfatter og kritiker Sandra Lillebø.

– Hva retter kampanjen seg mot, hva skal den gjøre, hvem skal den treffe? Det eneste den er tydelig på, er at det finnes to lag: Man er for eller mot. Slik adopterer den Listhaugs egen lik- og del-retorikk, uten å overbevise noen man ikke er enig med fra før. Listhaug-tilhengerne er neppe mer imponert over denne kampanjen enn vi andre er over blomsterhavet i Justis­departementet, påpeker hun.

Søndag skrev hun kritisk om kampanjen på Facebook. Blant annet minnet hun om at kampen mot rasisme og fremmedfrykt ikke vinnes på Facebook, men i nabolaget, på bussen og på bar.

– Jeg har fått en del pepper for at jeg skrev dette, og jeg kan forstå at folk blir sure, for man føler selvsagt at man er med på å gjøre noe bra. Isolert sett er det sikkert også helt greit. Det er ingen motsetning mellom å være med på nettkampanjer av denne typen og å være en god samfunnsborger. Men ved å akseptere den binære logikken hvor man enten er for eller mot, bidrar man til en avsporing av debatten. Og det er det dette handler om: at vi har en justisminister som er uegnet i jobben.

Helt etter læreboka

Medieviter Ida Aalen har skrevet to bøker om sosiale medier, blant annet om hva som skal til for å oppnå stor spredning av informasjon på Facebook. Aksjonen mot Listhaug er som hentet ut av læreboka, konstaterer hun.

– De som står bak, har valgt en ganske lur tilnærming for å få mest mulig suksess med en slik kampanje. Jeg kan krysse av for nesten alle kriteriene som bør med.

Dette er noen av kjennetegnene:

Budskapet er enkelt, tydelig og lett å like: «Sylvi Listhaug fikk blomster fra sine tilhengere. Vi som er uenige, gir heller penger til et veldedig formål.»

Aksjonen er egnet til å vekke sterke følelser.

Aksjonen tar i bruk Facebooks eget verktøy for innsamlingsaksjoner. Fordi Facebooks algoritmer prioriterer innhold produsert på egen plattform, blir synligheten større.

Det politiske budskapet er lite kontroversielt. Brukere som liker og deler pengeinnsamlingen, risikerer i liten grad negative reaksjoner fra egne Facebook-venner.

At folk får utløp for sitt politiske engasjement på Facebook, bidrar ikke nødvendigvis til å svekke oppslutningen om mer tradisjonelle aksjonsformer, som deltakelse i politiske partier, tror Aalen.

– Tvert imot, mange av dem som støtter aksjonen, er trolig politisk aktive fra før. Mens andre får en enkel mulighet til å markere sin motstand. Slike aksjoner er blitt dagens form for politiske symbolhandlinger, som likner litt på gå med buttons på jakka.

Hylekoret reagerer

I fjor høst utga medieprofessor Jostein Gripsrud boka «Allmenningen», en gjennomgang av norsk offentlighets historie fra norrøn tid og fram til framveksten av sosiale medier.

Gripsrud mener regjeringskrisa som ble utløst av Listhaugs Facebook-post, markerer et historisk vendepunkt for sosiale medier som politisk plattform.

– Med denne saken har sosiale medier for alvor tatt steget opp i storpolitikken i Norge, sier han.

Gripsrud synes ikke det er overraskende at motstanderne av Listhaugs ytringer på Facebook tyr til samme kommunikasjonskanal for å slå tilbake. Et dilemma er at denne typen motreaksjoner kan bidra til å styrke motparten.

– Vi har god grunn til å tro at denne formen for utspill er bevisst valgt for å få det såkalte hylekoret på venstresida til å reagere. Og når hylekoret reagerer, styrkes oppslutningen fra Listhaugs tilhengere, noe som også kom til uttrykk i alle blomsterbukettene hun fikk tilsendt, viser han til.

– Kan en slik Facebook-aksjon bli noe mer enn en politisk symbolhandling?

– Nei, trolig ikke. Det primære man oppnår med denne formen for politiske demonstrasjoner, er å styrke samhørigheten i sin egen flokk. Det kan være viktig nok, men man vinner ingen nye tilhengere. Samtidig bidrar denne formen for aksjoner til å markere den politiske polariseringen i samfunnet, sier Gripsrud.

kultur@klassekampen.no

Torsdag 19. juli 2018
Mer offentlig-privat samarbeid og utvidede åpningstider for teatre og museer. Det er blant forslagene til en ny satsing på kultur­turisme i Norge.
Onsdag 18. juli 2018
Samlaget likte dårlig at bøkene om Lothepus ble solgt til halv pris av en liten nettbokhandler. Nå har innehaveren sendt brev til Finanstilsynet for å komme til bunns i om bokbransjen har rett til å stoppe ham.
Tirsdag 17. juli 2018
Utenriksreporter Kadafi Zaman er løslatt fra fengsel i Pakistan. – Pressekortet er ikke lenger et hvitt flagg, sier TV 2s klubb­leder.
Mandag 16. juli 2018
Omlegging av nytt frekvensbånd for trådløse mikrofoner kan føre til store utgifter for kulturaktører over hele landet.
Lørdag 14. juli 2018
Det privateide Astrup Fearnley Museet fikk sju millioner kroner i overskudd fra en lukket auksjonsmiddag for spesielt inviterte samlere og kunst-topper.
Fredag 13. juli 2018
På Dilling i Østfold er arkeologer i gang med det største utgravnings­prosjektet i Norge. Funnene viser at det også i jern­alderen eksisterte sosial lagdeling.
Torsdag 12. juli 2018
TV 2 er ikke for­pliktet til å sende kultur-, vitenskaps- og minoritetsprogrammer når kanalen blir allmennkringkaster igjen.
Onsdag 11. juli 2018
Viljen til det kompliserte er et av Hamsunsenterets mest interessante trekk.
Tirsdag 10. juli 2018
Akademiske forlag tjener milliarder på at forskningsartikler forblir bak en betalingsmur. Nå jobber Norge for nye lisensavtaler.
Mandag 9. juli 2018
Norsk barnebok­institutt arbeider for å få på plass en masterutdanning innen skrivekunst.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk