Klassekampen.no
Mandag 19. mars 2018
HVA VILLE HOMER SAGT? Alle som jobbet med det nye norske skriftspråket ville ha de klassiske dikterne med på laget. FOTO: PIXABAY
Homer-feiden
I 1850-tallets Norge ble Homer et argument i språkstriden.

språk

Oversettelser av Iliaden og Odysseen har ofte skapt rabalder. I Norge ble Homer det store stridstema på begynnelsen av 1850-tallet, da klassisisten og skolemannen Frederik Moltke Bugge utga en oversettelse av «Homers Iliades tre første Bøger».

I en lang innledning gjør Bugge rede for hvorfor oversettelsen var nødvendig, og for sine språklige valg. Grunnen var nasjonal og språkpolitisk og ga en slags vinn-vinn-situasjon: Norge trengte sin egen oversettelse for å få frem sin egenart, Homer trengte det norske språket for å komme til sin fulle rett.

Olymp på Dovre

Bugge ville smi mens jernet var varmt, det vil si bruke Homer til å «redde det som endnu stod at redde af det i de norske Bygdemaal endnu levende Oldnorske». Som tidligere romantikere plasserte han Homer i «Barnealderen» og den samme naive verdensanskuelsen som han mente å finne hos Homer, fant han i gamle norske dialektformer. Han brukte rett og slett Homer for å få frem det særegent norske.

Dette var kontroversielt. I Christianiaposten fikk den konservative latinisten Frederik Vibe breie seg med kritikk av Bugge over hele forsiden i tre påfølgende numre. Hans hovedargument var at det norske språket ikke var i stand til å ta vare på antikken: «Græske Guder finde ikke sit Olymp paa Dovres barske Tinder og Græske Chariter kive ikke mellom Trondhjemske Bønder og Fiskere.»

Ja hadde eg dauet!

Etter hvert ble Frederik Vibe sekundert av broren sin, major Andreas Vibe. Han laget en parodisk motoversettelse av 30 vers fra Iliadens tredje sang på «pipervigsk», altså på det han anså som den aller mest vulgære norske språkformen:

«Skvalderet kom ta ho Helenas Trut, ho Lefsa bland Kvindfolk: / Lablime Værfar, det grøsser ti me, kors je er naa saa ræd saa! / Huf! Hadde Daua slaat Kloa ti me, den Gaangen je traava / Væk me det Krøtre, han Sonen din, tvi! Ja hadde eg dauet!»

Parodien ble kjempepopulær, sitert i alle slags sammenhenger der man ville vise hvor idiotisk det var å forsøke å gjengi antikkens store forfattere på norsk.

På lag med Homer

Neste på banen var målmannen Sjur Sexe som oversatte de samme versene til hardangermål, under tittelen «ei Prøva taa eit Bygdamaal», og i 1853 kom Nicolai Ramm Østgaard med en serie artikler der han angrep Frederik Vibe og forsvarte det norske språket mot tilhengerne av dansk.

Etter hvert kom Homer fullstendig i skyggen, diskusjonen handlet om norsk språk og om hva det kunne brukes til. Men likevel, det er ingen tilfeldighet at det er oversettelsen av nettopp Homers epos som utløser diskusjonene: helt siden den første oversettelsen til latin var man klar over hvor viktig det var å ha Homer med på laget når man skulle bygge opp et nytt litterært språk.

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2018 kl. 14.08

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk